Sommerens matopplevelser i Barcelona

| | , ,

Tradisjon tro ble det noen dager i Barcelona før og etter Cadaques-ferien i år også. Her kommer sommerens tips. Husk at de aller fleste, gode restaurantene i Barcelona er stengt i august og det gjelder de aller fleste av de jeg nevner her .

Første lunsj ble på Ultramarinos Marin – en bar og grill som jeg har villet spise på i lang tid. De var stengt i jula og derfor fikk vi ikke bord der da. Man må ringe og reservere bord. Det gjelder de aller fleste stedene i Barcelona. Vi gjør dette alltid for det er greit å ha disse reservasjonene slik at man slipper å lete etter et sted å spise og da kanskje ende opp på et dårlig sted. Det gidder vi ikke.

Ultramarinos Marin har to avdelinger i samme lokale. I baren er det tapas og inne i lokalet er det seriøs baskisk grilling som gjelder på kveldstid.

Kjøkkensjef Borja García kommer fra Dos Pebrots – en favoritt.

Adrià Cartró står bak disken og griller skjell, småfisk og skalldyr på grillplaten. Vi kjenner varmen her vi sitter på barkrakkene. Det må være helt ekstremt varmt å jobbe slik hele dagen.

Vi snakker tapas av aller beste kvalitet på Ultramarinos Marin. Kalde retter fra monteret i baren og en meny av retter som tilberedes på grillen. Vi klarer nesten ikke styre oss og går for en rekke deilige retter som sardiner, miniakkar, sjøtunge, sjøkreps med sitron og garum, grillede minisquash og en Txuleta Ibérica Maldonado – en svinekotelett som er tilberedt som et stykke galisisk oksekjøtt. Og for de som kjenner til det, så vet man at det rått i midten. Uvant når det kommer til svinekjøtt, men dette er et stykke Rolls-Roycs og flere restauranter vi var på denne sommeren serverte denne type kjøtt rått i midten. Det smaker helt fantastisk.


Vi lot oss også overtale til å prøve den sørspanske retten, tocinillo de cielo til dessert selv om vi var mer enn mette. Det var lurt for det var veldig godt.

Rettene er enkle og perfekte. De er kun tilsatt salt og noen dråper av de forskjellige sausene som gir rettene identitet. Prislapp for alle rettene, to små øl og en flaske utmerket vin: 120 euro.
En ting er klinkende klart: Vi kommer tilbake for mer.

Vi oppsøker alltid noen av de faste stedene våre når vi er i Barcelona. En tur innom både Bar Brutal og Garage Bar for et glass naturvin eller tre ble det. Bar Brutal er ikke stedet å spise full middag. Til det er maten for lite velkomponert. Men ansjoser, ost og spekemat er alltid en hit og der kan man liksom ikke tulle det til, men gå ikke nødvendigvis for noen av de store rettene. Tro meg. Jeg har prøvd mange ganger. Men stemning, vinutvalg og nevnte småretter er tipp topp.

Garage bar har veldig bra mat i tillegg til ekstremt godt vinutvalg.

La Cova Fumada er også en av de stedene vi bare må innom når vi er i Barcelona. Kom tidlig og skriv dere på venteliste og så ropes man opp når det er ledig bord. Stedet er en enkel tapasbar midt i bydelen Barceloneta. Stamgjester og matglade turister finner veien til denne perlen. Trikset her er å ta bilde av menyen som henger på veggen og finn fort ut av hva du skal ha. Kommer man mandag er det lite sjømat på menyen som er 80 % av det de selger. Kommer man sent på ettermiddagen er også mye utsolgt. Ha backup-retter i ermet når du bestiller så kan du fiske frem disse hvis rettene har løpt ut av kjøkkenet. Her hjelper det å snakke spansk.

Du får vin fra tønne servert i melkeglass og mugge. Ølet er kaldt og maten er helt fantastisk. Enkel, men alltid perfekt.

Dos Palillos er også et av stedene vi har spist flest ganger i Barcelona. En stor kontrast til La Cova Fumada for dette stedet har en micheilnstjerne. Du kan spise stor meny inne i restauranten, noe vi har gjort et par ganger, men du kan også spise á la carte i sakebaren. Der trenger du ikke reservasjon, men det fylles fort opp på de få barstolene. Derfor kommer vi alltid tidlig.

De åpner halv åtte på kvelden (sjekk dette) og da er vi rett rundt hjørnet. Vi har alltid vært heldige å få bord. Noen ganger med litt venting, men dette er kun fordi vi har vært tidlig ute. Konseptet er asiatiske småretter av ypperste kvalitet. Mange av rettene er eller har vært på menyen i selve restauranten, så dette er en fin måte å smake ex- ElBulli-kokk Albert Raurich sine retter. Albert har også Dos Pebrots og Tamae bar som jeg har nevnt tidligere. Vi betalte 122 euro for en drøss retter (du kan se noen av rettene på bildene her) og en flaske vin.

Enigma er Albert Adriàs den eneste restauranten som han har igjen i Barcelona. Legenden fra ElBulli og bror til den enda mer legendariske Ferran Adrià hadde en hel “landsby” av spisesteder innenfor en bydel i Barcelona. Den mest kjente var Tickets, men også Hoja Santa, Niño Viejo, Pakta og Bodega 1900 var kjente steder signert Albert. Under pandemien skjedde det noe med Albert og investorene, Iglesias-brødrene som gjorde at Albert mistet alle stedene unntatt Enigma, da dette var det eneste stedet han selv eide. Iglesias-brødrene har åpnet flere av de gamle stedene igjen med nye navn, men med tilnærmet samme konsept som tidligere, og med mange av de tidligere ansatte, men uten Albert Adriàs magi.

Enigma hadde en Michelinstjerne før pandemien kom. Restauranten har faktisk vært stengt siden mars 2020. Konseptet var den gang noe annet. Jeg og Erik spiste der i 2017 da de nettopp hadde åpnet. Den gang fikk man ikke ta bilder av rettene. Man fikk heller ikke vite hva man fikk servert før etter at man hadde spist den. En av de morsomste og mest krevende sakene som jeg har skrevet. Les den her

Albert Adrià har ikke ligget på latsiden selv om restaurantene hans forsvart som sand mellom fingrene. I vinter hadde han tidenes pop up i tre måneder i Paris sammen Alain Ducasse. Jeg spise på ADMO. Les om stedet her.

Nye Enigma ligger i de samme lokalene som tidligere. Interiøret er også det samme selv om noen vegger er flyttet. Her dukker første problem opp. Det høyst utradisjonelle interiøret passet godt til det mystiske konseptet de hadde tidligere, men personlig synes jeg ikke det passer så godt her. Det blir litt harry. For å forklare. Det nye konseptet er slik: På dagtid er det lunsj med à la carte-småretter. Etter klokken 17:00 er konseptet cocktails med småretter. Da skifter belysningen til en litt tacky lillafarge og DJ’n er på plass.
Vi har sen lunsj og opplever begge konseptene. Skal man si noe positivt så er det i alle fall annerledes.

Men dette var interiøret og konseptet. Vi må tilbake til maten. Og den er utsøkt. Man kan ikke forvente annet når det er Albert Adrià heller.

Her kommer bilder av rettene med en liten forklaring til hver rett. Vi var fire personer og vi gikk for en meny som restauranten bestemte for oss. Det vil si at vi også var innom en av de andre rommene i restauranten. Sua BAR, som rommet heter, hadde et eget hummertema. Les mer om det lenger ned i bildene.

“Canapé with fried egg, crème fraîche & caviar”. En fantastisk munnfull.
“Thin squid slices, umeboshi and jamón salt”. En av de store høydepunktene denne dagen.
“Cold basil spaghetti with tomato consomé and lyomozarella”. En av de sterkeste rettene. Kald og frisk rett med italienske smaker, men de kalde nudlene og den kalde kraften setter det i asiatisk kontekst. En genial rett på en varm sommerdag.

Med tips betaler vi ca 3000 kr per pers og det med veldig gode og dyre viner til. Et artig konsept som jeg gjerne hadde prøvd igjen, men kanskje ikke i disse lokalene. Har du opplevd det en gang er det på en måte nok. Jeg tror de hadde tjent på å røske ut all hardplasten og neonlysene. Skal du besøke Enigma så sørg for å bestille tid til tidlig lunsj mens lyset er nøytralt.

“The tail cured in ox fat”. Denne galisiske hummerhalen var grillet på baskisk vis med et dryss flaksalt og penslet med oksefett. Smaken? Som et perfekt stykke grillet kjøtt. Nok et luksusprodukt som lages som et annet luksusprodukt. Det hadde vært interessant å sett om de kunne laget et mindre eksklusivt produkt på samme måten for så å få det til å smake som et luksusprodukt. Men når det er sagt: Dette var en jækla god rett.
“Roasted chicken canape with gelatinized green curry soup”. Siste saltrett var skikkelig kraftig, men utrolig god. Altså: Sprøtt kyllingskinn…

Rettene har Adrià-magi så det holder. De aller fleste holder høyt nivå. Det er på dessertfronten det svikter litt. Unntatt den florlette sjokoladeterten med verdens tynneste skall. Det var en ren nytelse.

Bar Cañete er også en av gjengangerne. Vi elsker å gå hit. Du vet hva du får og du vet at det holder den samme kvaliteten hver eneste gang. Du kan gå hit uten å bestille bord. Da må du skrive deg på liste og vente enten utenfor eller i inngangspartiet med et glass med noe godt i. Det gjorde vi denne gangen. Vi var sent ute til lunsj og heldigvis er Bar Cañete et av de stedene som kjører non stop-servering. En halvtimes venting og vips hadde vi plasser i baren.

Og det er også det hyggeligste stedet å spise for da kan du se på livet innenfor baren der kokker og servitører utfører jobben sin. Jeg har spist her mange ganger og jeg er aldri skuffa. Denne gangen bestilte vi alt for mye mat. Det er vanskelig å begrense seg når det er så mye godt på menyen.

Frokoststeder:
Brunells i el Born har vunnet “den gylne croissant”, prisen for Spanias beste croissant og den er helt nydelig. Det nyoppussede, men klassiske stedet er et godt sted for frokost. Lekkert og veldig populært. Vi spiser også ofte på La Torna som ligger inne i Merkat de Santa Catarina, men aller helst spiser vi på det lille torget der bar Joanet ligger. De har også god tapas hvis du skulle vurdere å spise lunsj her. Topp mat og nydelig beliggenhet i utkanten av el Born.

Vi har også en oase som vi daglig stikker innom. Om det er for en kaffekopp, før en tatoveringstime eller for et glass kaldt vann i varmen. kaféen ligger under en ark i Raval og den heter Kasparo. Vi har vanket her i årevis og det er en redning når man trenger skygge på en varm sommerdag, men også på vinterstid når det blåser kald vind i gatene.

Aubergin på den beste måten.

Gresca er også et sted vi har vært flere ganger. Rafa Peña har denne lille perlen som fungerer som både vinbar og restaurant. Da vi var her i sommer hadde de åpnet opp for at man kunne sitte i restauranten å spise á la carte, ikke bare i bareb. Vi gikk for klassikeren grillet aubergin penslet med en helt nydelig glaze og poppet bokvete. Det er en av de beste rettene jeg vet om i hele verden. Jeg var heldig å spise den på Rafa Peñas restaurant på Hotel Santo Mauro i Madrid i mars da jeg var med på Madrid Fusion. Denne retten er et must for alle å prøve. Auberginen grilles til perfeksjon slik at kjøttet er helt mykt og kremete . Den har en deilig røyksmak som passer så godt til parmesankremen som ligger under. Vi spiser også en deilig “pizza” med grillet tomat, paprika og kapers.

Til slutt kommer et beist av et kjøttstykke inn på bordet. Grillet på baskisk vis med et dryss havsalt og baskiske chili til. Enkelt og perfekt. Vi drikker en fantastisk flaske med clarete – en blanding av røde og hvite druer. Sto perfekt gjennom hele måltidet. Gresca spesialiserer seg på kvalitetsviner som gjerne er laget på biodynamiske prinsipper.

Xemei har stått på listen lenge, men det er først nå vi har fått mulighet til å spise her. Og det mest utrolige er at dette spisestedet ligger like ved et hotell vi har bodd på i mange år. Brummel er et deilig hotell i foten av Montjuïc i bydelen El Poble Sec. Vi sluttet å bo der for et års tid siden grunnet den litt usentrale beliggenheten. Nå bodde vi midt i gamlebyen og oppsøkte altså Xemei, så lå rett ved vårt gamle hotell. Ingen logikk der altså.

Xemei er en venetiansk nabolagsrestaurant fra tvillingbrødrene Stefano og Max Colombo som også eier Bar Brutal. Så da vet du hvilken vinstil de kjører. De har også to pizzasteder: Can Pizza Prat (flere adresser) og Frankie Gallo Cha Cha.

Men tilbake til den venetianske restauranten som ligger i en stille nabolagsgate. Vi sitter under plantantrærne i 30 grader og spiser nydelig cicchetti (småretter) av fisk der vi blant annet fikk en bacalao mantecato som er den beste jeg har smakt. Vi kjører også hver vår pastarett: Spaghetti al nero di sepia og Maccheroncini freschi “Cacio y Pepe”. Tiramisu på deling. Helt fantastisk. bare å ta av seg hatten for disse brødrene og hva de får til.

Siste restaurantbesøk i Barcelona denne sommeren var Suculent. Det er flere år siden vi var her sist og derfor fristet det å se hva de holder på med nå. Antonio Romero er kjøkkensjef. Han har også jobbet på el Bulli.

Den kjente katalanske kokken Carles Abellan eide tidligere Suculent, men har solgt seg ut. Han har nå bare Tapas 24. Sjekk ut sønnens tapasbar, Bar Alegria.

I en årrekke har man kunnet spist mange av Suculents legendariske retter i restauranten. En del av klassikere er fremdeles på menyen. Blant annet hanekam og margbeinet med tartar og pommes soufflé. Like deilig som vi husket den.

Vi starter med hver vår andekrokett. så videre til rødbeter med røkt ål og beurre blanc. Magisk! Vi spiser skate med brunet smør og sitronpotetmos, så margbeinet og til slutt kjøttboller laget av modnet storfe med enoki-sopp og blomkålpuré.

Vi deler en dessert og dette er en av de beste dessertene Erik har smakt. Jeg kan si meg enig. Jordbær og hvit sjokoladekrem med små terninger av rose var en stor hit.

Var ikke så galt, dette? Spiste godt gjorde vi i alle fall. Barcelona leverer alltid.

Forrige

To gode lunsjrestauranter i Trondheim

Parmas matperler

Neste

Legg igjen en kommentar