Barcelona, desember 2021

I desember var jeg i Barcelona to ganger. En gang i anledning min feiring av rundt tall og så i julen. Mange har etterspurt tips fra turene og selv om de ligger på Instagram under «høydepunkt» har jeg samlet alle stedene her også slik at det er lettere å holde oversikt.
De som har fulgt meg en stund vet at jeg har mye Barcelona-stoff på bloggen og jeg prøver så godt jeg kan å oppdatere dere på stedene jeg har besøkt. Siste innlegg var fra i sommer og noen av disse stedene har jeg også besøkt i desember.

Les mer: Barcelona sommeren 2021

Men tilbake til desember.

Brunells
Dette gamle konditoriet og bakeriet fra 1852 har gjennomgått en vellykket make over. I det delikate lokalet i El Born finner du lyst turkist interiør som i en Wes Anderson-film, disker med fristende bakverk og varme drikker. Bakeriet er tildelt prisen for Spanias beste croissant, selve «gullcroissanten» og jeg kan skrive under på at de er helt fantastiske. Lag på lag med deilig sprø butterdeig som smaker ekte smør. Mine favoritter er de helt vanlige croissantene, croissant med ost og skinke samt croissanter fylt med krem og frukt.
Et nydelig sted å spise frokost før du f.eks skal på Picassso-museet eller nyåpnede Moco Museum som stiller ut moderne verk fra kjente kunstnere som Banksy, Kaws, David LaChapelle osv i tillegg til digital kunst. Vel verdt et besøk.

Mediamanga
Vi var her i sommer for første gang og forelsket oss fullstendig. Ikke det rimeligste stedet, men skikkelig valuta for pengene når du ser kvaliteten på rettene. Her får du smakskombinasjoner du sjelden har smakt før som kjempereker og sobrasadasaus (den har jeg gjenskapt selv og det er så sjukt godt), kråkebolle, appelsin og oliven, spøstekt pattegris osv. En fest for øyne, gane og mage.

Dos Pebrots
Vi dro tilbake for første gang siden de åpnet for flere år siden. Det ble en kjempesuksess og restauranten var like bra som vi husket. Det er Ex-El Bulli-kjøkkensjef Albert Raurich som driver Dos Pebrots rett rundt hjørnet for Dos Palillos (asiatisk restaurant med en michelinstjerne og egen sakebar med småretter. Forresten et av mine favorittsteder i hele Barcelona.
Dos Pebrots serverer mat fra Middelhavet sett i historisk perspektiv. Du får retter som er funnet i gamle kokebøker servert på moderne vis. Det er en utrolig fascinerende restaurant med vanvittig gode retter.

Tamae bar
Dette er ikke en bar eller restaurant, men et take away-sted. Men det er et take away-sted med noen få sitteplasser, så det er også en restaurant. Forvirret? Albert Raurich (les over) og Eugeni de Diego (A pluma) jobbet sammen på El Bulli. Nå har de startet dette konseptet som er veldig tidsriktig i forhold til tiden vi er inne i. En restaurant for fremtiden, kan man kalle det. At mange har tjent mest på take away og ikke restaurantgjester de siste årene er vel ikke en overdrivelse, så her er man rustet for det som kan bli langvarig, men også gi noen få gjester muligheten til å spise i restauranten. Konseptet er asiatisk, da Albert har lang erfaring med den slags kjøkken. Eugeni har lang erfaring med take away. Mange av rettene på menyen er klassikere fra Alberts michelinrestaurant Dos Pallios. Forskjellen er bare at de serveres i take away-emallasje og ikke på fat. Gjestene i restauranten (8-10 personer) får samme servering som kundene som bestiller take away og som gjest sniker du heller ikke i køen. Litt venting mellom rettene må man regne med. Man sitter langs disken der det tilberedes kaldretter som sushi. På kjøkkenet lenger inne i lokalet lages alle varmrettene. Til å være take away ligger Tamae litt høyere i pris enn andre, men med tanke på hvilke retter du får er det så absolutt ikke dyrt. Du betaler det samme som gjest. Ventelisten for bord i restauranten er lang, så book bord i god tid. Dette er en helt spesiell opplevelse, og kanskje ikke noe som passer for alle. De som står på kjøkkenet (mange av dem) her har tidligere jobbet på Dos Palillos, så det er kvalitet i alle ledd. Men synes du det er litt sært å spise ut av take away-emballasje er nok ikke dette stedet for deg.

Bar Alegria
Denne tapasbaren i et av Barcelonas fineste lokaler (og en av byens aller eldste tapasbarer) har blitt en favoritt hos oss. Thomas Abellan (sønn av kjente Carles Abellan som har steder som f.eks Tapas 24) driver stedet nå og serverer tapas med en twist. Hva med klassisk spansk tortilla med trøffel? Eller den beste tolkningen av mar y montana-retten, kjøttboller og akkar som jeg noen gang har spist? Vi kommer hit igjen og igjen. Det er nødvendig å bestille bord, for det er helt åpenbart flere enn oss som er fans.

Les mer: Mine favoritt tapasbarer i Barcelona

Bar Brutal
De fleste som er litt opptatt av naturvin kjenner jo til denne baren og vi har vært her sånn ca en million ganger, men jeg tar den med, for den er fremdeles verdt å besøke. Ikke for matens del, men for vinen og den gode stemningen. Vel er det alltid litt for mange høylytte amerikanere i lokalet, men det er litt av sjarmen det også. De som jobber på Bar Brutal har ekstrem kunnskap om vin og de klarer alltid å finne en godbit fra kjelleren. Vi kjøper alltid med oss vin herfra som vi tar med hjem til Norge eller til Cadaques når vi ferierer der. Maten, ja. Det tryggeste er å bestille ost og spekemat. Rettene funker aldri helt. Det mangler alltid noe. Kombinasjonene av gode ingredienser stemmer nesten aldri særlig godt, så da er du advart. Ja, jøss. Vi har spist gode retter her også, men de er det heller få av.

Les mer: Fantastiske vinbarer i Barcelona

Garage Bar
Her snakker vi vinbar med god mat. Italieneren Stefano og kona driver også vinimport så utvalget av naturviner fra Italia og Spania er nøye utvalgt. Bestiller du spekemat og ost får du de beste råvarer og rettene som lages på det lille kjøkkenet er av ypperlig kvalitet. Baren ligger i bydelen Sant Antoni som virkelig er en up and coming bydel i Barcelona.

Bar Calders
I gata Parlament i Sant Antoni ligger flere hyggelige steder. Det yrer av liv på varme sommerdager i gatene i strøket og det er især i Parlament du finner fleste koselige plasser. Bar Calders er en liten perle. Aldri før har jeg fått bedre oliven. Det høres kanskje litt rart ut, men når jeg bestiller oliven blir jeg ganske fort lei av smaken, men utvalget vi fikk her var så variert og godt og vi spiste opp hele skålen. Perfekt alene, men også til et glass vermut som man jo selvsagt drikker før lunsj og gjerne på en søndag.

Markeder
Når man først er i Sant Antoni bør man ta en tur innom den fine og nyrestaurerte markedhallen. For å handle med seg godbiter hjem eller for å spise på den deilige og uformelle fiskerestauranten som ligger innerst i hallen. Det har vi gjort flere ganger. Når det kommer til markeder, så har hver bydel sin egen hall i Barcelona. Boqueria er den mest kjente og den bør man så absolutt besøke selv om den er litt turistifisert. Det er en institusjon og et vakkert marked, så ta turen og hold godt på veska. Vi handler mest på Santa Catarina-markedet som ligger i bydelen Sant Pere/Ribiera.

Bar del Pla
Tapasbaren i Sant Pere/Ribiera, ikke langt fra Santa Catarina-markedet og Brunells, er en virkelig god tapasbar. Naturviner her også og vi fant en flaske fra vår venn Nuria Renom der og det er sjelden, for alt hun lager rives bort fort. Hun jobbet før i tiden på Bar Brutal og er et fyrverkeri av et menneske. Solid naturvinprodusent. Maten på Bar del Pla er et utvalg tradisjonelle retter samt noen mer moderne. Det er enkelt, lekkert og utrolig smakfullt. Du må booke bord for stedet er populært både hos lokale og turister.

Granja M. Viader
De har holdt på som meieridrift siden 1870 og butikken og kafeen i et smug i El Raval er en av mine favorittsteder å spise frokost. Her får du nystekte churros uten gammel frityrsmak som du dypper i tykk sjokolade. Du får old school bocadillos (baguetter) og bikini (toast med ost og skinke). De her Horchata (spesiell nøttemelk som serveres som tørstedrikk gjerne på sommeren), ostekaker, mel i mató (tradisjonell ferskost med honning), Llet Mallorquina (melk med sitronskall, kanel og sukker). Servitørene går i uniform. De er strenge, men veldig hyggelige hvis du bestiller korrekt. Det er masse historie i og på veggene og rett og slett et av de stedene man er så glad for fremdeles eksisterer. Legg spesielt merke til det vakre gulvet. Et must.

Bar Mendizabal
Ikke mye til bar, men et sted vi gjennom årene har brukt mye når vi har trengt en rast i bakken. I den mest lurvete delen av El Raval ligger denne nydelige utendørsbaren som vi bare kaller for «hjørnebaren». Rett nedenfor markedshallen La Boqueria ligger altså en liten bar som har åpen bardisk ut mot gaten. Tror de har lokale inne også, men det har jeg aldri egentlig sjekket ut. Vi sitter tvers over gaten på et lite område med stoler og bord. Et yppelig sted for et glass vermut, vin , en øl eller vann. I El Raval er det langt mellom stedene som har utebord, så det lønner seg å ha noen faste bord man vet om når man går i de varme, klamme smugene på en julidag og man har desperat lyst på et glass vann med is og sitron.

La Cova Fumada
Dette er selve rosinen i pølsen. Et sted jeg kommer tilbake til igjen og igjen og igjen. Den lille tapasbaren som åpnet i 1944 ligger i bydelen Barceloneta, rett ved markedet og et par steinkast fra havet. Det er sjømat som dominerer menyen, og den er sprellfersk. Går du dit på en mandag vil du finne lite på menyen. Da vil de se oppgitt på deg om du spør om det aller meste på menyen. La Cova Fumada er et sted som egentlig ikke er så glade i turistene som kommer, især ikke de som ikke vet hvordan man bestiller og oppfører seg, men så liker de deg allikevel. Det er ikke uvanlig å måtte stå lenge i kø. Man skriver seg på liste og så blir man ropt opp. Har man gitt beskjed om at man går på bar på andre siden av plassen mens man venter, så kommer de å drar deg opp av stolen når bordet ditt er klart. Sist vi var her sto vi nesten to timer i kø. Men det var verdt det. Det skal sies at som oftest står vi maks en halvtime i kø.

Familien som jobber på tapasbaren springer «maraton» hver dag. De jobber som piska skinn. Fra de som står på det knøttlille åpne kjøkkenet til de som løper fra bord til bord, tar opp bestillinger, skriver folk på venteliste, henter drikke og serverer. Det er de samme få som er på jobb hver eneste dag. Mor i huset døde dessverre i fjor og hun var selve klippen. Jeg har sett henne i aksjon der hun på sin lille stol laget de berømte la Bomba de la Barceloneta. Dette er en stor fritert krokettbolle fylt med potemos og kjøtt toppet med aioli og bravasaus (spicy saus). Denne bollen er så populær at den serveres på mange andre tapasbarer i Barcelona også, men originalen er altså fra La Cova Fumada.
Menyen står på en tavle innerst i baren. Det er ingen engelsk meny og ingen snakker vel egentlig engelsk her heller. Man må bare hoppe i det og bestille det man tror er bra eller peke på nabobordene. De har nesten alltid nok stekte sardiner og akkar eller blekksprut, men det aller meste selger utover dagen og da er det tomt. Foruten sjømat har de også sesongvarer som artisjokker (på vinteren) og de er kanskje de beste jeg har smakt. De har kikerter, hvite bønner, butifarra (katalansk pølse, som mannen min mener er den beste i hele verden) og blodpølse.
De har øl og det er selvsagt Estrella som 90 % av alle steder i Barcelona (forresten mitt favorittøl) og de har rød og hvit vin fra tønne som de tapper over i karaffel. Her er det enkelt og det er så befriende deilig av og til. Maten sitter som et skudd. Fersk, enkel og perfekt tilberedt. Her får du også en av de beste cortadoene i byen (Tallat på katalansk). Regningen summeres ved bordet for hånd. Gå der, men vit også at mange står i kø så ikke heng der hele dagen.

Bar Cañete
Dette er et av stedene som også serverer den legendariske «La Bomba de la Barceloneta» fra La Cova Fumada. Bar Cañete er et raft sted. Ikke en vanlig tapasrestaurant, men et classy sted med atmosfære. Ja, mest turister, men maten er så ufattelig god og stemningen så fin, så jeg bryr meg ikke om det. Litt som på Bar Brutal. Man lukker ørene for amerikanske skrikestemmer og så nyter man å være der. Får man plass i baren får man «show» med på kjøpet. Å se servitørene og kokkene i aksjon er litt av et syn, Sitter man inne i den lille salongen får man en intim stemning og går du gjennom kjøkkenet på baksiden kommer du visstnok inn i nok et rom. Det har jeg til gode å sitte. Jeg tror det er for større selskap.

En av de mest perfekte tartarer jeg har smakt har jeg fått her. Den serveres med pommes frites. Hummerkrokettene er ren luksus. Den utbenede pattegrisen er en bombe av en rett. ekstremt mettende, men nydelig. Å kalle Bar Cañete en tapasbar er egentlig misvisende for de har så mange større retter også. Jeg får ofte spørsmål om jeg kan anbefale et sted for folk som vil ha noe skikkelig, men ikke jålete eller for enkelt når de skal til Barcelona. Da anbefaler jeg alltid Bar Cañete. Jeg tror dette stedet har noe for de aller fleste. Dog ligger det i rufsebydelen La Raval, men ikke la det være en hindring. Bordbestillling er et must.

Two Schmucks
Åh, helpe meg. Hvor skal man begynne. Dette er en bar i El Raval. Og en ekstremt god bar også. Den ligger for tiden på 11. plass på The 50 Best Bars faktisk. Det er blant annet Moe Aljaff (som har jobbet på HIMKOK i Oslo) som er grunnlegger av denne rølpete baren. Jeg har hengt her fra starten av og har forelsket meg fullstendig i stilen på cocktailene de serverer. Jeg har fremdeles Curry Colada som min favoritt, men menyen er stappfull av gode og nyskapende cocktails. Å si at det er avslappet på Two Schmucks er ikke en overdrivelse. Det er 100 % Raval-stemning, alternativt og kult. Enten liker du det ellers så misliker du det sterkt. I mine øyne stemmer alt perfekt. Jeg liker konseptet og for meg oppsummerer denne baren det jeg liker med Barcelona: Galskapen, upretensiøs stemning, kreativitet. Moe og co. har åpnet flere steder i nabolaget med andre konsepter, så sjekk ut hjemmesiden deres for mer.

Forrige

Team Ribbe eller Team Pinnekjøtt?

Høyt til hest for bittesmå reker

Neste

Legg igjen en kommentar