Årets 17.mai-feiring foregikk i Paris.
Erik og jeg hadde leid en leilighet og kunne nyte dagene seks (høye) etasjer over bakken med utsikt over hustakene i en av de flotteste byene i verden.
Ja, det var ren idyll, men også et sant helvete å streve seg opp de seks etasjene flere ganger om dagen med forkjølelse og tung pust. Det var småkaldt i luften og derfor ikke helt verandavær. Det var varmere på bakkeplan, og derfor var vi mer ute i gatene. Det er også det jeg liker aller best med å være i Paris. Det å gå rundt, sette seg ned på et hjørne for en kaffe eller et glass vin eller en pastis. Se på folk.
I fjor lagde jeg en guide til de nye bistroene i Paris. Den er grei å ta med seg hvis du skal til byen.
Ta også med deg disse tipsene som du får her, for dette er gode steder som er verdt å sjekke ut hvis du stoler på smaken min.
La oss starte med det superfreshe stedet Ellsworth – en søsterrestaurant til den mer kjente Verjus. Vi siste lunsj på Ellsworth og gikk for dagens meny, to retter til 22 euro per pers. Superdeal og fantastisk god mat.
Erik bestilte kyllingleverparfait med pære til forrett. Det er så fint å se at man utfordrer foie gras som er et produkt basert på and- eller gåselever der man tvangsfôrer dyrene. Å se at en fransk restaurant faktisk bruker kyllinglever i stedet for gledes. Og for en nydelig smak!
Jeg bestilte asparges med hasselnøtter, grønne blader, sitrondressing, urteolje og syltet løk. Fantastisk godt! De fokuserer veldig på råvarer i sesong på denne restauranten, så du vil alltid få noe som er helt i tiden.
Til hovedrett hadde Erik et fabelaktig stykke langstekt svineribbe med quinoa, løk og beinmarg.
Jeg gikk for sei med syrlig fennikel, blomkålpuré og reddiker.
Ved Pont Neuf (quai du Louvre) ligger den beste uteserveringen du kan tenke deg. Fra en container, som tilhører Maison Maison – en liten restaurant som ligger i selve trappa på Les Halles-siden, serveres naturvin og håndverksøl. Dette kan du nyte kvelden lang langs Seinens bredder. Det er magisk, dere!
Langs denne kaien, som tidligere var motorvei, kan du gå i flere kilometer og ta et glass på et av de mange serveringstedene eller du kan ta med vin og mat selv. Så hyggelig!
Saturne er en av de legendariske neobistroene i Paris og de spesialiserer seg på god mat og naturvin. De har lillebroren Clown Bar som også er et fabelaktig sted. Saturne har en Michelinstjerne og drives av Sven Chartier og Ewen Le Moigne.
Les mer: Hva er naturvin?
Vi gikk for meny med vinmeny til 150 euro per pers. Jeg hadde gledet meg til vinmenyen med tanke på det enorme utvalget av naturvin, men der ble jeg faktisk skuffet. Jeg synes ikke matchen var spesielt god. Neste gang går jeg for meny og velger vin selv.
Maten var fenomenal og dette er det vi fikk:
Asparges med majones laget på brunet smør med ramsløksblad som wrap.
Østers fra Normandie i bergamottolje, brønnkareskum
Bokhveteterte med skjell og hvitløksblomster med brunt smør og rå rabarbra
Rå Bonito (en slags makrell som kommer fra Atlanterhavet) servert med hylleblomst, hestebønner og en nydelig grønn saus laget på verbena.
Piggvar med akasieblomster, ørretrogn, hvite asparges og en saus lagetpå jura-vin
Due med sesam-yuzupuré. Perfekt stekt duebryst og konfitert lår
Jordbærsorbet med friske jordbær, frossen mandel, marengs g sellerikrem.
Bokkhvete-iskrem, sjokolade og ristede hasselnøtter
Le Verre Volé er også en klassiker når det kommer til fokus på naturvin. De har enkel og meget smakfull bistromat. Le Verre Volé ligger i rue de Lancry ved Canal Saint-Martin – den supersjarmerende kanalen som renner gjennom deler av Paris.
Vi spiste en helt fantastisk tataki-tartar med olivenolje, kapersblader, oliven og hele ansjoser. Kjøttet var grillet i kanten før det var håndhakket. Så godt. Til dette delte vi en lett rødvin fra Loire.
Jeg hadde confit de canard med potetmos og salat mens Erik hadde en spennende kjøttpudding med herlige fyll – servert med samme tilbehør som jeg fikk.
Og så har vi herlige Le Dauphin, da. Her har jeg vært før og det var utrolig deilig å være tilbake. Stedet drives av baskeren Iñaki Aizpitarte. Vegg i vegg ligger vinbutikken deres og ved siden av den ligger legendariske Le Chateaubriand.
Iñaki var selv tilstede da vi spiste på Le Dauphin denne kvelden. Dette er en tapabar med deilige retter og masse god vin.
Vi gikk all in og bestilte mange gode deleretter som kroketter, sardiner med asparges, chistorras, nypoteter, gildas, gratinert snøkrabbe og en spicy lammerett som fløtta på seg. Nummen i munnen etter all chilien, men så godt!
Til dessert hadde vi kjernemelkssorbet med sitrontimian og olivenolje. Perfekt for min såre hals.
Godt å være tilbake!
À la mère de famille har laget godsaker siden 1761.
Den originale godtebutikken ligger i Rue du Faubourg Montmartre. ta turen innom og kjøp med deg kaker, sjokolade eller andre herlige ting.
Jeg har kokeboken og den er fenomenal! Prøv hasselnøttkjeksene som jeg har laget fra boken.
Det var mange år siden Erik og jeg hadde gått opp mot Pigalle. På vei opp mot Moulin Rouge tok vi en kakestopp på et av de mange konditoriene i området.
Vi delte en deilig terte med vaniljekrem og bringebær og en med lime- og kokoskrem. Er det noe disse pariserne kan, så er det gode terter!
På selveste 17.mai hadde vi booket staslig lunsj på Aux Lyonnais, anbefalt av Anders Braathen, kokk og medeier i Lava. Dette er et av Alain Ducasses restauranter. Lokalet er gammelt og staselig.
Maten er fantastisk! Vi starter med et glass champagne. Det er tross alt 17. mai!
Erik går for Planche de charcuterie til forrett. Det er jo en buffet for en familie for fire, jo! Ekstremt mye godt, men veldig mye mat.
Jeg går for verdens beste og letteste pastarett: Ravioles de la Mère Maury, cresson et Abondance.
Til hovedrett tar jeg ekte Bresse-kylling: Poulet de Bresse en cocotte, sucs de cuisson vinaigrés, mens Erik går for en av klassikerne, Quenelles à la lyonnaise, sauce Nantua. Dette er gigastor og superluftig fiskebolle i en herlig skalldyrskraft.
Vi er mette, men klarer ikke å motstå fristelsen til å bestille en Crème brûlée à la fève tonka (tonkabønner). Dette er med hånden på hjertet den aller beste Crème brûlée’n jeg noen gang har spist. Den er så perfekt at den fremkaller tårer i øyekroken.
Middagen blir sen denne kvelden, for lunsjen sitter i lenge. Vi stikker på en av våre favorittvinbarer i Paris, Septime la Cave før vi i halv elleve-tiden får bord på Clamato – Septimes søsterrestaurant som spesialiserer seg på sjømat.
Septime besøkte vi forrige gang, og det kan du lese om her.
Vi drikker georgisk amber wine (en type oransjevin) og bestiller sjøsnegler, tunfiskrillette, munker med sardiner og en nydelig rå akkar-rett.
Siste dag får jeg endelig spist crêpe på gata for første gang på i alle fall 25 år. Det står en vogn ved Saint Germain-kirken. Der lager de de tynneste pannekaken og jeg vil bare ha smør og sukker på. Det smaker så godt og du bør virkelig prøve det.
Like ved crêpe-stedet finner du legendariske Les Deux Magots. Denne caféen kjenner du garantert til. Den er overpriset og turistifisert, men det er så koselig å ta et glass her.
Siden sist har servitørene gått på smilekurs også, så nå er det faktisk også hyggelig stemning her.
Vi når en siste lunsj før vi setter snuten hjem til Norge og da vil vi prøve Cyril Lignacs restaurant Aux Pres. Vi har vært på Le Chardenoux en million ganger, men Cyril har flere steder og det var på tide å teste ut et av de også.
Her er det spennende retter på menyen.
Erik går for en ponzu-marinert dorade med sesam.
Jeg får verdens lekreste rekerett med salat og sesamdressing.
Til hovedrett velger jeg krabberavioli i skalldyrsaus og Erik får sataybiff med patatas bravas og sitrustilbehør. Det fungerer overraskende bra sammen.
Maten er vanvittig bra her og vi må dele en porsjon med profiteroles med kokos- og pasjonsfruktkrem servert med sjokoladesaus.
Da er vi klarer for å rulle oss på toget til flyplassen, mette og gode. Takk for nå, Paris! Det blir ikke lenge til neste gang.
