Københavns asiatiske bølge

København har lenge vært kjent for å være ledende innenfor nordisk mat. Det er de fremdeles, men også det nordiske har utviklet seg kraftig. Det er ikke mange steder som følger det nordiske manifest til punkt og prikke lenger. Noma gjør det ikke. De har reist rundt i verden og deres meny er laget med inspirasjon fra blant annet Mexico og Japan – steder de har hatt pop-up.

Teknikk og tradisjon er ofte asiatiske på de «nye» restaurantene. Hovedråvarene er dog fremdeles i stor grad lokale eller fra Norden. 

Pandemien traff oss i 2020. Mange restauranter var tvunget til å se seg selv utenfra. Noma begynte å tvile på om fine dining egentlig var like bærekraftig som man tidligere hadde påstått. Når verden stenger ned, kommer heller ikke gjestene fra hele verden. Mange fikk seg en øyeåpner.

Etter to år med pandemi savnet man å reise. Vi savnet også å gå på restaurant. Mange steder var det ikke mulig å gå ut å spise på lang tid. Vi lengtet etter å være sosiale, spise ute og hygge oss. Vi savnet på generell basis å gå ut. Noen savnet fine dining, andre savnet det enklere. 

Dette gjorde sitt til at det har åpnet en god del nye steder i København, som tilhører det man omtaler som The Asian Wave. Mange av de som har åpnet nye steder har jobbet på Noma, Geranium eller andre kjente spisesteder i København. 

En teori er også at man har reist mye til Østen. Japan er den moderne destinasjonen for dannelsesreise for unge mennesker. Noma-effekten har også sitt å si til at København hadde asiatere ansatt og som senere ville jobbe på asiatiske restauranter eller starte egne steder. København hadde i det hele tatt sterk asiatisk ekspertise i byen.

At man finner asiatiske spisesteder i storbyer som f.eks København er ingen nyhet i seg selv. De har alltid vært der. Men det er en ny bølge av kokker som ikke nødvendigvis er av asiatisk opphav. Noen har funnet tilbake til sine røtter, mens andre ønsker bare å jobbe med et kjøkken som de elsker og som de har dykket ned i på et profesjonelt plan. 

Jeg var nylig i den danske hovedstaden og surfet på den asiatiske bølgen. Sjekk ut stedene jeg spiste på. 
Jeg har delt inn spisestedene i “japansk”, “koreansk” og “kinesisk”, så er det lettere å lete i den kategorien som interesserer deg mest. 

Japansk 

Restaurant Levi
Restaurant Levi er en hybrid av et spisested. Den uformelle, men stilsikre restauranten et steinkast fra Kongens nytorv serverer crossover-retter inspirert av Italia og Japan. Forvirret? Det fungerer faktisk riktig så godt. Jesper Boelskifte og Peter Trauboth står bak Levi. Det er deres kjærlighet for gode viner, deilig mat og dansk design som er tanken bak spisestedet som er oppkalt etter den italienske Grappa-produdenten, Romano Levi. Restauranten er innredet med møbler laget av den danske designeren Johannes Torpe.

Jeg ble positivt overrasket over maten. Jeg visste rett og slett ikke helt hva jeg kunne forvente å få servert på et italiensk/japansk spisested. 


Shisoblad tempura med spicy emulsjon og ingefær. 
En genial start som garantert vil egne seg til en cocktail. Sprø og lette blader med akkurat nok topping. Vakker, salt, søt. 

Norske kamskjell med hvit miso og brunet smør
Perfekt stekeskorpe på kamskjellet som forøvrig hadde den foretrukne, rå kjerne. Spennende med fritert lotusrot, erteskudd og innslag av dansk tang. 

Wagyu, arancino og wasabi
Tynne skiver av eksklusivt wagyu-kjøtt som er lett grillet med gassbrenner ligger svøpt over en siciliansk fritert risbolle, bedre kjent som arancio. En vellykket crossover-rett der man virkelig kjenner den italienske/japanske inspirasjonen. 

Pistasjis med olivenolje og salt.
Kanskje ikke så mye japansk å spore i denne retten, men gud så godt. En kremet gelato stappfull av deilig pistasj med god olivenolje og et saltdryss over. En sikker vinner. Isen serveres i en nedkjølt marmorskål som gjør at du kan nyte den iskalde isen lenge uten at den smelter.

Adresse:
Restaurant Levi
Ny Østergade 24
1101 København K

Sushi Anaba
Langt ute på kaien på en av Københavns nyere bydeler, Nordhavn, ligger Sushi Anaba. Da jeg studerte i København bodde jeg faktisk i dette området, rett ved Nordhavn Stasjon. Jeg skal si deg at strøket har forandret seg. Nordhavn er nå et boligområde med nye hus, restauranter og kaféer. Like forblåst som jeg husker da jeg bodde der, men rett ved vannet med alt det positive det fører med seg. 

Det er her kokk Mads Battefeld driver sin japanske restaurant med kun 8 plasser rundt The Douglas Counter. 

Alle gjestene kommer til samme tid. Dette fordi rettene serveres til samme tid for alle rundt disken, omakase style. Jeg har opplevd det en gang tidligere, på en sushi-restaurant i Tokyo. 

Mads Battefeld står på innsiden av disken og forbereder rettene som deles ut til gjestene, en etter en. 

Mens vi finner våre plasser og blir introdusert for drikkemulighetene, rives ekte wasabi. Kokkens håndlagde kniver ligger pent på bordet og knivbladene støttes opp av små stativ. 

Battefeld har studert og lært kunsten å lage autentisk sushi i Tokyo. Det er edomae-stilen han praktiserer, en stil som ble kjent under Edo-perioden i Japan. 

Han skjærer fiskestykker i perfekte skiver på skrått. Kokken bruker fisk og skalldyr fra Norden til sine nigiri og otsumami-retter. 

Menyen vi får presentert består av to runder med nigiri samt en del mindre retter. Vi får en større hovedrettservering før et par desserter avslutter et minneverdig måltid. 

Vi starter med norske kamskjell servert med rogn, wasabi og siciliansk grønn sitrus. Det er kaldt, friskt og digg. 

Vi får tofu og slettvar med ristet sesam og vårløk før en servering av nordatlantisk bonito fra Skagerak med eggeplomme, spinat og dashi avslutter første del. 

Det gjøres klart for nigiri. Syltet ingefær og papir til å tørke fingrene ligger på hver sin porselenstallerken fra Royal Copenhagen. 

Mellom hver bit renser vi munnen med syltet ingefær. Første runde med nigiri teller syv. 

De består av sik, abbor, dansk akkar med kaviar (OMG!), blekkspruttentakkel, sjøørret råreke fra Porsanger i Norge og danske hummerhaler. 

Mads imponerer med å kunne alle norske ordene på fiskeartene som er brukt. 

Hver nigiri formes og pensles før de settet på en glasert keramikk-tallerken foran hver gjest. 

Lokalet er minimalistisk innredet. Foran Mads Battefeld står en samling små krukker, keramikkfigurer og japansk nips som mykner opp den stramme stilen.

Mads Battefeld har også erfaring fra en av mine favorittrestauranter i Barcelona, Dos Palillos og vidunderlige Henne Kirkeby Kro på Jylland. 

Så serveres de neste rettene. En deilig østers fra den danske vestkyst toppet med hjemmelaget umeboshi og sake er en ren nytelse. 

En lekker kube med tørrmodnet torsk ligger i en deilig buljong med shitake og bokhvete. 

Japansk eggekrem med klokjøttet fra hummeren vi fikk servert ligger i en bolle av dansk porselen. 

Mads serverer neste runde nigiri fra motsatt retning. De som fikk sist i forrige runde får nå først. Nye syv nigiris skal nytes. Vi har sett kokken skjære tre kvaliteter av tunfisk og de servers midt i rekkefølgen. 

Siste akt i nigiri-serveringen er som følger: Sild med saltet plomme, mulle med sitrus, tre kvaliteter av tunfisk, islandsk kråkebolle (!!!) og brieflabblever. 

Vi får en tre-delt rett med en deilig og nærende suppe med fyldig konsistens og munnfølelse laget på bein fra fisk og skalldyr, daikon-mochi og dansk ål med sprøtt skinn. Det hele smaker helt fantastisk. 

Så er det dessertene. Kanskje ikke det man i den vestlige verden regner som søtsak, men en omelett smaksatt med kraft av hummer og honning. 

Siste munnfull for kvelden er en florlett vaffelstang fylt med en krem av lilla søtpotet. 

Hva kan man si? Et måltid på Sushi Anaba er en sublim opplevelse. Det er rene smaker servert på den ypperste måten med teknikker av en ekte mester og med de beste råvarer fra Norden. 

Som nordmann koster det en del å oppleve et slikt måltid, ca 5000 norske kroner for mat og drikkemeny. Det er fremdeles godt under det det koster å spise på Maaemo i Oslo (7200 kr for mat og enkel drikkemeny).

Adresse:
Sushi Anaba
Sandkaj 39
2150 Copenhagen

Kappo Andō

Mads Battefeld har også en finger med i denne restauranten. Sammen med Japan-entusiast og master sakesommelier Henrik Andō Levinsen og hans kone Akiko Andō Levinsen driver de denne uformelle japanske restauranten. Man sitter også her langs en disk. Større og lengre enn på Sushi Anaba. Blikkfanget er deres yakitorigrill der mange av rettene tilberedes. 

Stemningen er løs og ledig, men serveringen er korrekt. Dette er stedet du ender opp med å snakke med naboen. Meny med ti serveringer koster 600 danske kroner (940 norske kr), men det er heller ingenting i veien for å bestille á la carte. Retningen er kappo (som betyr “to cut and to cook”) som kombinerer den avslappede izakaya-stilen med det mer formelle kaiseki temple-kjøkkenet. 

Jeg får hjelp med drikken og lener meg trygt tilbake og lar Henrik skjenke det han er god på. Vi starter med sake.

Jeg går for meny og starter med en deilig, kremet “tofu” laget av gresskar i en deilig dashi toppet med kaviar. Kaviaren er valgfri og vil sette deg tilbake 100 danske kroner i tillegg til retten. Det synes jeg av og til man skal unne seg, for de salte fiskeeggene gir en ekstra dimensjon til retten. Dette er en kremet og deilig nytelse og en perfekt start. 

Så er det sashimi og skiver av to kvaliteter tunfisk fra Portugal og lettsotet, dansk makrell ligger lekkert på et fat med wasabi og synet ingefær. 

Henrik Andō Levinsen tok sin utdannelse som master sakesommelier i Japan. Det var der han møtte sin kone. Tidligere har Levinsen jobbet på Noma og Søllerød Kro. Han kan snakke i timesvis om sake. Jeg kan mindre enn gjennomsnittet om den fermenterte risdrikken, men må bare bøye meg i støvet over entusiasmen som han klarer å formidle. Har jeg blitt klokere når det kommer til sake? Ikke nevneverdig, men jeg har kommet et skritt nærmere til å kunne si at jeg liker det. 

Et av livets store gleder er japanske toaletter. Har du aldri prøvd det? Prøv det! Har du prøvd det, vet du hva jeg snakker om. Kappo Andō har japansk toalett. Nuff Said. 

Yakitorispydene grilles over binchotankull til perfeksjon og det serveres fire forskjellige per person.  Til disse får vi også en skål med strimlet kål med sesamolje. 

Første spyd er laget av kyllingbryst med umeboshi før spydet med kjøtt av overlår av kylling med vårløk serveres. 

Oksehjerte smaker vidunderlig med deilige små lettbrente biter. Siste spyd er en kjøttbolle laget av lever og krås fra kylling. Den serveres med eggeplomme. Jeg elsker yakitori og har opplevd å spise på Bird Land i Tokyo som har en Michelin-stjerne. Yakitoriene jeg fikk servert på Kappo Andō står definitivt ikke tilbake for det jeg smakte i Tokyo. 

En ting jeg ikke visste er at restauranten deler råvarer med andre restauranter, som Alchemist. De får blant annet deler av blekksprut som ikke de skal bruke. Det er bærekraft i praksis. 

Siste saltrett er en deilig suppe laget av kylling, ris og og buta no kakuni (langtidsstekt svinemage) med pak choi. En fest av en rett. Kjøttet faller fra hverandre og det gelatinøse skinnet smelter på tungen. 

Desserten er iskrem med karamell av persimonfrukt og kastanje. 

Et måltid på Kappo Andō er en avslappet og særdeles trivelig og smakfull opplevelse. Jeg vil anbefale det på det varmeste. 

Adresse:
Kappo Andō
Øster Farimagsgade 93
2100 København

Kōnā / Slurp Ramen

Slurp Ramen Joint i Nansensgade er en av de aller første asiatiske restauranten i den nye bølge som inntok København. Jeg besøkte stedet for første gang i 2017 og jeg har vært tilbake mange ganger. Og det er det en god grunn til: De lager satans god ramen. Kjøkkensjef og medeier, Philipp Inreiter har tidligere jobbet på Noma and Relæ (som nå er nedlagt). Det var lang kø utenfor den gang, og det er minst like lang kø utenfor nå. Dette er og blir en suksess. Deres hjemmelagde nudler lages med en dyr nuddelmaskin som de kaller Suzy. Nudlene er silkemyke. 

Ramen jeg spiste i 2017 var Shio ramen. Kraften er saltbasert og laget på chachu (svinekjøtt) og blåskjell. Den serveres med husets egne nudler (selvsagt), sitrontimian, tamago (egg med bløt kjerne), negi (japansk løk), marigold-blader, basilikum og ruccola. Gudene vet om det er denne varianten de lager nå. Men det spiller mindre rolle. Bare gå der. Still deg i kø og vent på plass sammen med “resten av verden”. 

Jeg kan tipse om hotellet jeg bodde på denne gangen. Hotel Kong Arthur ligger nemlig rett rundt hjørnet for Slurp Ramen Joint og det nyoppussede hotellet ligger så flott til. Litt tilbaketrukket og stille. Rommene er flotte og servicen er upåklagelig. Nydelig frokost også. Sjekk det ut. 

Men tilbake til japansk mat. Har du ennå ikke besøkt Carlsbergbyen, så er det nå du gjør det. Den gamle ølfabrikken huser en del kule restauranter, blant annet Kōnā og en avdeling av Slurp Ramen i kjelleretasjen. 

Kōnā serverer småretter izakaya-stil og Slurp Ramen kan friste med en helt egen ramen som kun er tilgjengelig i Carlsbergbyen. Jeg måtte prøve den, for det var skikkelig ramen-vær i København den dagen. Jeg kommer tilbake for smårettene på Kōnā en annen dag. 

‘Nduja miso ramen består av tori paitan med nduja med følgende topping: Krydret kjøttdeig av svin, bladbete, tamago, olje av stekt løk og ansjos/sitrondresing.  

Før ramenretten spiste jeg et utvalg av pickles. Kanskje litt rart å spise bare det først, men det var slik det ble. 

Adresse:
Kōnā / Slurp Ramen
Bag Elefanterne 15 (Carlsbergbyen)
1799 Copenhagen V

Slurp Ramen Joint originale lokale:
Nansensgade 90
1366 København

Andersen Bakery

Danske bakervarer er det ypperste av det ypperste. Farlig godt og proppfulle av smør og det som verre er, men akk, så deilig. Det finnes et bakeri på Islands brygge der den japanske bakeren Shunsuke Takaki har laget danske bakervarer siden 1962. 

I bakeriet kan man kjøpe klassiske danske bakervarer, men også japanske spesialiteter som matcha rulade med hvit sjokoladekrem og matcha/sitronkrem. Du finner også kaker med yuzu og pasjonsfrukt. 

Filosofien deres er at ting skal være sunt og lett og de følger Sukoyaka og en linje som heter Raku-raku. 

Ta frokosten der og hygg deg med en god kopp te eller kaffe. Ja, de har matcha latte der samt alkoholholdige, japanske drikker som Yuzushu og Umeshu. Kanskje vente med disse til etter frokost, dog. 

Adresse:
Andersen Bakery 
Thorshavnsgade 26
2300 København S

Koreansk 

Propaganda

En gang favoritt, alltid en favoritt. Jeg elsker altså dette stedet så mye. Maten er alltid digg. Vinutvalget er fabelaktig og etter nå å ha smakt cocktailsene deres, kan jeg også skryte av dem. 

Lokalet er dunkelt og du vil garantert lukte stekeos i lang tid etterpå. Men det er greit. Det er verdt det. Beliggende midt mellom Hovedbanegården og Vesterport i en av de mest slitne delene av indre by, men frykt ei. Inne er det glede i form av god mat og drikke. Sør-koreanske Youra Kim jobbet på Noma. Hun gikk sammen Riccardo Macron, som var sommelier på Restaurant 108 (nå nedlagt) og startet dette uformelle stedet som er både restaurant og vinbar. Stilen på vinene er naturlige. 

Jeg har tidligere mesket meg med både koreansk kylling og de berømte dumplingsene. Denne gangen prøvde jeg, for meg, to helt nye retter samt en deilig cocktail. 

Nokcha Spritz lages med grønn te-vodka, grønn te-sirup, verjus og sitronsaft. Den er frisk og leskende. Perfekt til maten. 

Yukke er koreansk tartar. På Propaganda håndkutter de oksekjøttet i tynne strimler. Det gjør det enkelt å spise med pinner. Min erfaring med koreanske spisepinner som er laget av metall er at de derfor er glattere og vanskeligere å spise med, og da er det bra at maten er tilberedt på en måte som gjør det enkelt å “fiske” opp med. 

Tartaren serveres med pære, bitre blader og selvsagt gochujang – den deilige koreanske, fermenterte chilipasten. Retten er aromatisk og lett spicy. Jeg elsker den! 

Fun fact: I Seoul kan du spise tartar med nyslaktet miniblekksprut på toppen (Yukhoe Tangtangi). Musklene er fremdeles aktive i tentaklene og derfor ser det ut som blekkspruten er levende. Jeg har spist det i Sør-Korea og det var en underlig opplevelse. 

Propagandas tartar er garantert fri for dansende blekksprut.

Rett nummer to som jeg smaker på er pumpkin Jjim – dampet gresskar fylt med sticky rice, nøtter og brunet smør. Dette er virkelig noe av det aller beste jeg har smakt innenfor koreansk mat, og jeg har smakt en del de siste årene. 

Gresskarkjøttet har perfekt, myk konsistens. Nøttene gir deilig krønsj til risen. Ja, rett og slett en helt herlig rett. 

Den danske kronen er ubehagelig sterk i forhold til vår krone. På Propaganda trenger du ikke tenke på valutaen, for prisene er ganske rimelige. Du får mye mat for pengene og det er det perfekte stedet å stoppe innom for et par retter og noe godt å drikke. 

Adresse:
Propaganda
Vester Farimagsgade 2
1606 København

Bjørnekælderen

Ok. Dette er ingen asiatisk restaurant, men jeg ville gjerne ha med et sted som serverer danske smørrebrød med en asiatisk twist. Derfor har jeg med Bjørnekælderen som ligger i vakre Fredriksberg allé. 

Stedet er smykket med Bib Gourmand. På deres lunsjmeny finner man et par asiatiske varianter av smørrebrød og jeg smakte et smørrebrød med pankopanert torsk med kimchi-remulade og brent lime og karse. Deilig skarp og syrlig remoulade til den panerte og friterte fisken. Et deilig stykke smørrebrød som absolutt går inn i kategorien asiatisk-ish. I følge den hyggelige betjeningen er det mer asiatisk-inspirert på kveldsmenyen. 

Så følger du den asiatiske bølge og bare må ha smørrebrød, så er dette stedet. 

Adresse:
Bjørnekælderen
Frederiksberg Allé 55
1820 Frederiksberg

Et Cetera
Dette er et snodig sted som server frokost og lunsj onsdag-lørdag. 

Alt lages, bakes og fermenteres på huset. Du tar metroen til Skjolds Plads og så er du praktisk talt på selve kaféen når du kommer opp på bakkeplan. 

Stilen er koreansk-japansk. Det er svenske Joel James og hans koreansk-danske kone Nina Lauritzen som har startet dette lille, intime stedet på Nørrebro. Etter en inspirasjonstur til Los Angeles fikk de ideen om å åpne et sted som er åpent på dagtid og med mat de selv har lyst til å spise. Joel er sikker på at pandemien har spilt en stor rolle i at mange nå heller vil åpne små steder i stedet for å satse på større prosjekter. Fordi man ikke kunne reise under pandemien fikk også mange en lengsel etter å spise noe annet enn europeisk mat. Joel har tidligere jobbet på Gro spiseri og den veganske restauranten ARK. 

Jeg prøver deres Egg bap som består av et koreansk brioche-aktig bakverk som heter korokke med vesterhav- og kremost, en formidabel eggerøre, chiliolje og sylteagurker. Det er en stor og mettende frokost, det kan jeg melde om. Men det smaker fortreffelig. 

Jeg avslutter med en mochi fylt med rød bønnepaste og rullet i ristede sesamfrø. Jeg elsker søtt bønnefyll i deserter og spiste mye av det da jeg var i Japan. 

Adresse:
Et Cetra
Haraldsgade 3
2200 København

Juju

Stedet har Bib Gourmand.
Det er Kristian Baumann som står bak dette uformelle spisestedet. Han hadde tidligere Restaurant 108. Ved siden av Juju driver han Koan som har to Michelinstjerner. Begge stedene serverer koreansk mat. 

Kristian Baumann (fra et tidligere intervju) Foto: Helle Øder Valebrokk

Jeg har ikke prøvd Koan, men det sies at det er en spektakulær opplevelse. Juju er noe mye enklere. Lokalet som ligger ved “Kartoffelrækkerne” ved Sortedamssøen er et typisk nabolaglokale. En gjeng tørste nordlendinger kom innom da jeg var der for en øl og tanken slo dem nok ikke at dette var en koreansk restaurant. Det er jeg helt sikker på.

Dekor til side, menyen består av mindre og større retter som er perfekte å dele. 

Jeg prøver cocktailen Empirical Plumtonic som både var forfriskende og riktig til de deilige rettene. 

Jeg starter med en klassiker: Chiliagurker. Knasende, frisk og litt spicy. 

Jeg blir anbefalt å prøve kalde grønn te-nudler med tofu og grønnsaker. En rett jeg aldri i verden hadde bestilt hvis jeg ikke hadde fått anbefalingen. Og det skal sies: Jeg digget retten. Saftig, frisk og aromatisk. Nudlene er silkemyke og syltet sopp gir en god syre til retten. Jeg hadde bestilt denne igjen.

En rett jeg hadde siklet litt etter var kyllingvingene. Er jeg på koreansk restaurant og de har kylling på menyen, så er sjansen stor for at jeg bestiller det. Og det gjorde jeg altså på Juju. Deilige, økologiske kyllingvinger kommer på en brennhet jernpanne dynket i chilisaus og et dryss urter og ristede sesamfrø. På siden serveres syltede grønnsaker. 

Retten kommer med plasthansker. Å spise sticky kyllingvinger med kniv og gaffel er tullete. Her gjelder det å styrte ned i stasen og spise med fingrene. For anledningen hadde jeg hvit skjorte på meg. Ikke spesielt gjennomtenkt, var tanken som slo med under måltidet, men på et mirakuløst vis fikk jeg ikke en eneste flekk på skjorta. 

Takk for plasthanskene. De kom godt med. Jeg åt alt på fatet, og det var mange kyllingvinger, altså. Personlig kunne de gjerne hatt mer hete, men hvem klager? Alt ble spist opp. Deleretten forble hos meg og kun meg. Hirr, hirr. 

Jeg hadde bestemt meg for en kopp te som avslutning, men igjen kommer mannen med de gode anbefalingene. Jeg må prøve dessertene og det er ingen vei utenom. Jeg lar meg overtale. 

Yuzu-sorbeten ligger i et glass med hylleblomst og mynte. Deilig og forfriskende. 

Azuki (rød bønne) – og sjokoladeisen ligger under et teppe av puffet ris og sesamkaramell. Den er smaksatt med kvedet og den aromatiske urten shiso (også kalt perilla) som brukes mye i japansk og koreansk kjøkken. 

Og som ikke dette var nok, så kommer det et monster av en dessert inn på bordet. 

Jeg har vært på Hawaii et par ganger og jeg er vant med shave ice. Dette er noe som ligner, men mye, mye mer. Bingsu er den koreanske varianten ofte laget av melk. Desserten er toppet og fylt med masse godsaker. Den er gigantisk, men fremstår som lett og frisk allikevel. Jeg tar meg i å gå tilbake igjen og igjen for mer. Det er som en stor forundringspakke som man vil utforske. 

I Jujus bingsu finner man kastanje, knasende pære og sukkertare. Den er defintivt en dessert som er fin å dele med andre. Jeg må stoppe før det går helt galt. Men egentlig ville jeg bare fortsette. 

Juju er stedet for en uformell lunsj eller middag. Vil du ha fine dining, booker du bor på Koan og tar med deg noen med spanderbukser på. 

Adresse:
Juju
Øster Farimagsgade 8
2100 København

Kinesisk

Goldfinch
Midt på Kongens Nytorv, like ved trendy Esmée (og inn en smal bakgård) ligger Goldfinch. Det er tidligere assisterende soussjef på Geranium, Will King-Smith som disker opp med kantonesisk deleretter i trendy designlokale. Maten er ganske tradisjonell. Det er gode retter som serveres Jeg sitter ved disken med fritt innsyn til kjøkkenet der bambuskurver står over damp, glaserte ender henger fra kroker, habachigrillen gløder og wokpannene står over flammer. Dette er bra, enkelt og ganske så autentisk. Jeg liker den delen. Resten av lokalet er en annen verden. Det blir for stilig og velpolert for min smak. Men alle bord er fullsatt og det er åpenbart et populært sted, så her har nok jeg bare en romantisk drøm om noe annet. Dette er definitivt et sted man drar sammen med andre. Delerettene er for store for en person hvis man skal spise mer enn én. 

Ved siden av meg sitter to kinesiske damer som er live på TikTok mens de spiser slik at andre kan se at de spiser. Det er en greie, faktisk. De spiser og spiser og ser ut til å sette pris på rettene, så man kan i alle fall si at kjøkkenet nok er ganske så autentisk. 

Maten, ja. Jeg bestiller en lekker rett med blåskjell i en deilig kraft av tørket mandarinskall og doubanjiang (kinesisk fermentert bønnepaste med chili). På siden serveres med kinesiske friterte brød som heter youtiao. Disse husker jeg godt fra min reise til Shanghai før pandemien. 

Jeg skulle ønske retten var brennvarm slik at sausen ikke ble kald så fort, for egentlig vil man bare dyppe brødet i kraften resten av kvelden. Den er bare så god. 

Jeg bestiller også SSP – Sweet and sour pork med ananas. En klassiker på alle kinarestaurantmenyer. Kjøttbitene er store og vanskelig å spise med pinnene for man må bite over med tennene. Det er en utfordring. Kjøttet er mørt og ananasen gir en fin sødme og syre til retten, men jeg angrer på at jeg ikke valgte noe mer spennende. Neste gang.

Desserten er nok en delerett, men jeg er alene og spiser så mye jeg bare kan. Jeg får servert en deilig skål med mango, kokos, limeskall, stekt wonton og kaffelikør. Det er lett og frisk avslutning, eller skal man si happy ending?

Adresse:
Goldfinch
Kongens Nytorv 8, st tv
1050 Copenhagen K

Jatak
Restauranten åpnet i 2022 og har allerede nådd å få en Michelinstjerne. Det er meget fortjent, for dette er en restaurant som er en sann perle. 

Jonathan Tam

Kanadiske Jonathan Tam jobbet tidligere på Noma og han var også kjøkkensjef på Relæ. I fjor åpnet han Jatak, som betyr “ja takk” på dansk. Den bortgjemte restauranten ligger ikke langt fra Assistens Kirkegård på Nørrebro. 

Man har to valgmuligheter: En mindre meny i selve restaurantlokalet og en større meny ved disken der det er plass til åtte personer. Jeg sitter ved disken og har nærkontakt med kokkene som jobber på den trange linjen. Det er imponerende å se hvordan de 6-7 kokkene manøvrerer uten å gå inn i hverandre. 

Stilen er ren med nordiske råvarer, men forankret i kantonesisk tradisjon. Jeg elsker den estetiske delen av servering der valg av keramikk og farger hever opplevelsen mange hakk. 

Et glass champagne skjenkes ved bordet før Celtuce-salat med noritang og sambal servers. En deilig snack til å starte med.

Gjørs med nepe og eple som er skåret løvtynt og krøllet til rørform. Det er en spektakulær og deilig rett med masse krønsj og syre samt litt sting fra pepperrot. 

Neste rett er en av mine absolutt favoritter. I år er året for friterte boller. Jeg har fått en helt nydelig variant i Valencia på Arells med auberginfyll, ras-el-hanout og timaniskrem og for ikke å glemme Disfrutar i Barcelona sin vidunderlige friterte bolle med kaviar og rømme. 

På Jatak får jeg en bolle som jeg kommer til å huske lenge. Fylt med blomkål og korianderfrø og toppet med norske råreker. Det er bare så lekkert! 

På et blekgul fat kommer et stykke breiflabb med fermentert chili og kikerter inspirert av den kinesiske pasten doubanjiang som lages på favabønner. 
Fisken er pyntet med sitrusskall. En superdelikat rett. 

Neste rett kommer i to deler. De består av akkar. 

Første rett serveres i en sort, matt skål og presenteres som en akkarsalat med kvede og kastanjer. Det er en fin tolkning av dansk høst med råvarene som er i sesong akkurat nå. Retten er kald, syrlig, frisk og delikat.

Rett nummer to er komplett annerledes og min favoritt denne kvelden. 

Sprøstekt akkar fylt med aprikos, krydret med pepper og toppet med salte roseblader. Det er en himmelsk kombinasjon.

Blader i kålfamilien (Brassicas) danderes av flere av kokkene på kjøkkenet. De servers med szechanpepper og tørkede reker i en lekker komposisjon. Det smaker bittert, salt og saftig. En deilig oppfriskende rett.

Wonton med sopp og safran er nok en estetisk vakker rett der den gule safranen lyser opp sopp i bruntoner mot en gammelrosa tallerken. Man har gjort en formidabel jobb med å tenke riktig servise til hver rett på Jatak. 

Deigen på wontonen er silkemyk og tynn. Soppsmaken er kraftig og klar. Retten ganske syrlig. Rosévinen fra Provence passer perfekt til syren i kraften. 

Lam fra Varde Ådal på Jylland serveres også i to deler. Første del er skiver av supermørt lam der kjøttstykket har hengt med avstand til varmen i mange timer. Serveringen er enkel og utsøkt med al dente gulrøtter og en herlig sataysaus med sesam. 

Del to av lammerettene er den mest møre lammeribbe du kan tenkte deg. Det kommer også et par små spyd med lammekjøtt. Det er en servering der lammet er i fokus og de gode råvarene skinner virkelig. De får full oppmerksomhet. 

Vi går over i den søte verden og neste rett er en slags mango sticky rice, men også tekstur som den danske juledesserten risalamande. Jeg digger den. 
Koshihikari rissorbet med gresskar og mandler. De søte risen balanseres godt med gresskareddik. 

Japansk ostekake er da shit om dagen og hos Jatak lager de en som er smaksatt med myske. Myske er en av de nordiske smaksprofilene som du kan finne mange steder om dagen. Den har en mandel/vaniljesmak og må brukes med omhu ellers blir den for overveldende. Her er den perfekt til kaken som rett og slett forsvinner i munnen når man spiser en bit. Toppet med nydelig krem. Perfekt valg av dessertvin også.

Før jeg må løpe av gårde til flyplassen får jeg en deilig kopp kaffe og siste munnfull i form av en sitrongresskjeks. 

Jatak er en sjelden opplevelse der øst møter vest på den aller beste måten. 

Adresse:
Jatak
Rantzausgade 39
2200 København

Et siste tips på veien:

For noen år siden besøkte jeg en annen kinesisk restaurant som heter Hidden Dimsum. Den var skikkelig bra den gang. Jeg aner ikke hvordan den er nå, men jeg vil ta den med som et tips og så kan du finne ut selv om den fremdeles holder samme standard. Menyen består åpenbart av dimsum og det er jo alltid godt. 

Adresse:
Hidden Dimsum
Nytorv 19
1450 København

Til info: Jeg har vært på en individuell pressetur i regi av Go Visit Denmark og Wonderful Copenhagen.

Forrige

Dabiz Muñoz er verdens beste kokk – igjen!

Stjernedryss i den spanske Michelinguiden

Neste

Legg igjen en kommentar