Spenningen var til å ta og føle på da 2. og førsteplassen sto igjen under årets The World’s 50 Best Restaurants kåringen som i år fant sted i Valencia.
Den ene restauranten fikk tittelen den beste restauranten i Sør-Amerika, mens den andre nå er den beste restauranten i Europa. Men kun en av dem kunne bli verdens beste restaurant. Skulle det bli Central i Lima, Peru eller Disfrutar i Barcelona, Spania?
Minutter senere var det klart at Central stakk av med førsteplassen.
Central holder førsteplassen i et år før den går inn i “Best of the Best” – listen over restaurantene som har vunnet førsteplassen.
Etter min mening er det alltid andreplassen som er mest interessant for det er de man skal følge med på i året som kommer. De kan bare bli bedre. Om de når førsteplass neste år er ikke sikkert. Der er det for mange faktorer som spiller inn, men muligheten er så avgjort til stede.
Det kan jo være Diverxo i Madrid tar innersvingen på Disfrutar og stikker av med seieren. Eller kanskje Asador Etxebarri i Baskerland eller Alchemist i København. Det er nemlig slik topp 5 ser ut nå.
Å nå toppen i The World’s 50 Best Restaurants kommer som nevnt an på veldig mye. Det er mye pr-arbeid i sving fra restaurantene og journalister, restaurantgjengere og kokker skal også mene noe. Det er antall stemmer fra en utvalgt gruppe mennesker (som er anonyme) som avgjør hvem som får flest stemmer.
Jeg besøkte Disfrutar første gang i 2015
Da var restauranten i Barcelona noen måneder gammel.
Det er de tre ex-elBulli-kokkene Mateu Casañas, Eduard Xatruch og Oriol Castro som står bak Disfrutar. De driver også min favorittrestaurant, som jeg har vært på flest ganger i mitt liv, nemlig Compartir (som åpnet i 2012) i min elskede ferieby, Cadaques. Mateu Casañas holder fortet i Cadaques, mens Eduard og Oriol styrer skuta i Barcelona. De har til og med startet en avdeling av Compartir i Barcelona også. Men for meg er Compartir synonymt med Cadaques, så jeg holder meg der, men jeg anbefaler alle å sjekke ut Barcelona-avdelingen hvis man ikke vil ta turen nordover til Cadaques.
Mitt andre besøk på Disfrutar var i 2017
Da hadde Disfrutar en Michelin-stjerne. Nå har den to. Og jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor ikke dette stedet har tre stjerner, men det er en annen historie.
I år var året for å besøke Disfrutar igjen. En uke etter at restauranten fikk tittelen “Europas beste restaurant” og verdens andre beste restaurant kunne Erik og jeg nyte en lunsj på Disfrutar igjen.
Å få bord her er ikke gjort i en fei, og når jeg skriver denne saken kan jeg se at neste mulighet for bord er i mai 2024. Men hvorfor ikke allerede nå booke et bord for sommeren neste år?
Her kan du sjekke om det er ledig bord
Det finnes to menyer å velge mellom og prisen er 255 euro per pers. Vinmeny koster 125 euro og en meget spesiell lav/0-alko-meny som er spesialutviklet av Disfrutar koster 145 euro per person. Jeg har selv opplevd å smake en vin der alkoholen er trukket ut, og det sto ikke noe tilbake fra originalen.
Går du for en av menyene + drikkemeny vil det koste deg mindre enn å innta et måltid på f.eks Maaemo i Oslo. Dette til sammenligning.
Men det er også et tilbud til som Disfrutar kan friste med: The Living Table. Idéen ble til under pandemien da de hadde ekstra tid til å tenke. På testkjøkkenet i kjelleren sto det et stort bord blant bokhyller og kjøkkenbenker. Kunne man bruke dette til noe? Det endte i The Living Table – en spiseopplevelsen utenom det vanlige. Man kan være maks seks personer rundt bordet. Men man kan også sitte der helt alene hvis man vil det. Prisen blir lavere jo flere dere er.
1 person: 1000€ /person
2 personer: 500€ /person
3 personer: 400€ /person
4 personer: 375€ /person
5 – 6 personer: 350€ /person
Dette er prisene for menyen uten drikke. Men med drikke vil det fremdeles være billiger enn å spise for to personer på Maaemo i Oslo.
Å spise The Living Table gir mye ekstra. Du har et helt kjøkken og sommelier til din disposisjon. Eduard Xatruch og Oriol Castro kommer ned og serverer ved bordet ved noen av rettene og selvsagt også når selve bordet avsløres i slutten av måltidet. Det vil jeg ikke si så mye om ennå.
Å vende tilbake til Disfruar etter seks år er en opplevelse i seg selv. Fra starten har vi sett teknikker som ingen andre bruker, kreasjoner som er så unike for kokkene og ikke minst smakfulle retter som man husker i lang tid etter. Det var i starten også mange referanser til deres tid på elBulli. Men for meg har det vært en spesielt spennende reise. De siste årene har jeg vært deltaker på diverse matkonferanser som Madrid Fusion i Madrid og Gastronomika i San Sebastian. Eduard og Oriol har vært faste foredragsholdere i alle år. Der har de vist teknikker og nye retter. Det har for meg vært ekstremt spennende å følge deres fremgang og utvikling. Det har vært bruk av mikroovn for å vise teknikker ingen andre har tenkt på. En av maskinene jeg har vært ekstra nysgjerrig på er Ocoo, en koreansk maskin som tilbereder råvarer ved kontrollert temperatur, tid og trykk. Gryten heter tradisjonelt Gamasot. Den brukes blant annet til å langtidskoke, sylte og fermentere ingredienser på mye kortere tid enn vanlig. Det er en slags sous vide-metode. Demonstrasjonen som Disfrutar-gutta viste i Madrid var hvordan et blomkålhode og et eple skifter farge, struktur og karamellisering i løpet av timer, dager og måneder da de holdt en spesiell utstilling i messelokalet.
Denne teknikken vet jeg at vi kommer til å få presentert i en av rettene på Disfrutar og jeg gleder meg.
En annen teknikk jeg fikk vist for en tid tilbake var bruken av japanske potetstivelse-oblatpapir som de legger lagvis og pensler med fett slik at de puffer opp som en mille feuille. Denne teknikken bruker Disfrutar til å lage brød og andre knasende elementer.
Og som om ikke det var alt, så har de også en liten maskin som lager små bobler i ingredienser av fett slik at man oppnår en slags Stratos-effekt. Ja, du kjenner den norske sjokoladen med luftbobler i, ikke sant? Smøret vi får presentert i en av rettene serveres med forstørrelsesglass slik at vi kan se de små boblene. Og maskinen som blir brukt til dette? En oksygen-pumpe til små akvarier. Jeg sier ikke mer. Snakk om kreativitet.
Dagen er endelig her. Det er andre dag i sommerferien vår og vi ankommer Disfrutar.
Erik og jeg blir tatt i mot i døren og Eduard Xatruch gir oss en liten rundtur i lokalet. Eduard forklarer at de har fjerner noen stoler og bord siden vi var her sist. Bordene i inngangspartiet er heller ikke i bruk lenger.
Han tar oss med ned i kjelleren og inn i vinkjelleren. Bak en hemmelig dør entrer vi testkjøkkenet der The Living Table står å venter på oss. En kandelaber er tent. Her skal vi innta måltidet vi har gledet oss til.
Det første som skjer er at vi får to glass vann foran oss av vår talentfulle sommelier. Det er vanlig å gi folk vann når man kommer på besøk og derfor vil de gjerne vise dette ved å gi oss to smaksatte varianter. En med frukten lulo (colombiansk frukt) og den andre med kaffesmak. En gledelig og fin opplevelse også med tanke på at Barcelona er varm denne dagen.
“Fig leaf Margarita meringue with green fig”.
Første servering er en forfriskende rett servert i cocktailglass.
Retten er kald og varm på samme tid og veldig frisk. Klassisk Margarita-syrlighet tilstede.
Neste sett av retter er svært interessante.
“Flavour concentration”:
Først ut er “Sprouts”
En tallerken med urter og skudd på et gelélag settes foran oss med en liste av navn og smaksbeskrivelser. Ofte brukes disse urtene og skuddene som pynt på en rett, men vet man egentlig hva de smaker? Hver og en av vekstene har definitivt smakene som blir beskrevet. En interessant og kul måte å lære på. Deilig er det også. Den transparente tomatsaften i geléform som ligger under er fantastisk smakfull.
Neste rett i serien “Flavour concentration” er “Liquid salad”
Disfrutar er kjent for sine cocktails som starter menyene. Både Compartir og Disfrutar har som tradisjon å lage flytende cocktails som enten er med eller alkohol. Denne cocktailen er en flytende salat med smak av tomat, oliven og agurk. Flytende salat? Så absolutt.
Sommelieren tar frem en iskald flaske rett fra fryseren. Dette er en trøffelvodka laget på sorte trøfler der blandingsforholdet er 80 g trøffel til 1 liter vodka. Vodkaen er masserert i 6-8 måneder. Den smaker vidunderlig! Jeg har tidligere smakt vodka laget på hvit trøffel på en trøffelfestival i Oregon og jeg er faktisk helt vill med smaken.
Vi er inne i en seksjon som omhandler kaviar. Kaviar, trøfler og vodka er klassiske luksusprodukter. Klarer Disfrutar å servere dette på en interessant måte? Det klarer de!
Til denne eksklusive vodkaen får vi servert noe som må være det aller beste jeg har spist i år: “Panchino” filled with caviar and sour cream
En fritert bolle fylt med kaviar og rømme. Vi får til og med se prosessen på video etterpå. Kaviaren er ikke gjennomvarmet og ødelagt fordi selve prosessen med å fritere bollen går så fort. Selve røren presses ut fra en sifong i en øse, så legges kaviar og rømme på før det hele kapsles inn med mer røre. Så senkes øsen ned i oljen som holder ca 230 grader. Olje øses over toppen og vips er bollen ferdig. Dette er ren nytelse og jeg kunne ha spist et dusin helt alene.
Vi får Brut reserve, Bérêche et Fils, A.O.C. Champagne i glasset.
“Solid bubbles of smoked butter and caviar”
Foran oss settes et brett med en tynn toast toppet med kaviar og blokker av smør som består av bobler. Den retten laget med oksygenpumpen fra akvariet, husker du. Røkt smør er en av de beste tingene på denne jord. Og med kaviar eller ansjos er det enda bedre.
“Amaranth “coral” with caviar”
Dagens vakreste og mest umami-rike rett kommer i en kasse med speil.
Når man strekker hånden ned i kassen der man tror retten ligger i, finner man ut at rommet er tom. Selve retten ligger i det andre rommet av kassen. Klassisk tryllekunstner-triks som man har sett tidligere, men morsomt satt i en spisesituasjon.
“Koralen” i rødt og grønt er toppet med kaviar, algemajones, ørretrogn og salturt. Det er som om du får havet rett i gapet. Den er intens, men så deilig delikat med nydelig knas, men også en deilig kremet munnfølelse. Perfekt med champagne til den svært vakre retten.
“Cockles with Bloody Mary”
Nå får vi en av rettene som er klassisk Disfrutar. Gelifiserte skjell med sfæriske oliven servert med Côte du Jura Sous Voile 2017, Domaine Macle, A.O.C. Côtes du Jura. Denne vinen serveres også til neste rett.
Det er en av de mindre interessante rettene på menyen, etter min mening. Ja, den smaker som en Bloody Mary, men jeg er ikke vilt begeistret for den. Jeg liker heller de moderne rettene som løsriver seg fra klassiske referanser. Det kan veldig gjerne være jordet i tradisjonsrike retter og kjente smaker, men jeg føler ikke denne retten gir meg så mye mer enn at det smaker Bloody Mary.
“Bao with white asparagus, anchovy butter, elderflower and tangerine”
En vakker kreasjon som smaker helt magisk. Baoen er florlett, aspargesen er knasende og kremen er aromatisk og deilig. En krydret aspargessuppe serveres i glass og den er det perfekte følget til baoen.
Vi går over i seksjonen av menyen som inneholder sopp.
“Crunchy mushroom leaf”
I et vakkert reir ligger et blad som kunne ha vært servert på Geranium i København.
Disse neste rettene serveres med Biden 1999, Mii no Kotobuki, Fukuoka
Bladet er laget i mikro’n. Det kan se enkelt ut, men steinsoppsmøret som er dekorert på toppen av bladet smaker så sinnsykt mye. Det har konsistens som peanøttsmør eller brunost som klebrer seg lett i ganen. Jeg elsker denne retten. Den gir så mye.
Neste rett viser teknikken med de japanske potetstivelsesoblatene som jeg nevnte i starten.
“Flourfree “coca” bread with porcini mushrooms”
En knasende sprø mille feuille (eller tradisjonell coca fra Katalonia) toppet med skiver av steinsopp og toppet med vakre blomster og olivenoljeperler som kommer fra Disfrutars egen kolleksjon (som faktisk selges online). Retten er delikat og vakker og saken står perfekt til munnfullen. Saken er forresten mulig å skaffe på Vinmonopolet . Nondos i Oslo er importør.
“Marinated mushroom vinagre with oyster”
Siste rett med sopp serveres i dyp skål. Det er en stor østers servert med marinert sopp, syltede kongler, agurkurt og pinjekjerner i en kremet eddiktungsaus. Sausen inneholder små-små bobler og er laget med den geniale akvariepumpen som tidligere omtalt. Retten har en klar katalansk stil og smakstoner og jeg elsker den, rett og slett.
“Onion soup with aerated onion bread”
Løksuppen vi får servert vil det skrives bøker om i fremtiden. Det er jeg sikker på. Den er rett og slett genial. Suppen er mørk brun, glinsede og tykk. Smaken av karamellisert løk som er tatt til det ytterste med konsentrert sødme serveres med to stykker løkbrød som ser ut som naturlig svamp og som løser seg opp i suppen. Det ligger sfærer med flytende comté i suppen og det hele er noen av de beste skjefuller jeg noen gang har puttet i munnen. Vanlig løksuppe vil aldri bli det samme igjen.
“Chickpeas gnocchi with tahini, mollusks sauce and fresh chickpeas”
Det serveres Fino Saca de Primavera CXC 2022, Bodegas Tradición, D.O. Jerez til denne retten. Sherryen er laget spesielt for Disfrutar.
Retten har en deilig smak av spisskummen, paprika, mynte, skalldyrkraft og palo cortado i sausen. Sølvfargede gnocchiene er fylt med flytende kikerter og servert med grønne kikerter. Jeg elsker disse mauriske smakene som representerer det sørlige Spania. De sfæriske gnocchiene er også å finne på menyen i en av rettene på Compartir, men da fylt med gresskar. Genialt!
“Octopus Thai style with multi-spherical of coconut”
En av teknikkene som Disfrutar har tatt i bruk de siste årene er sfærer som henger sammen. Teknikken ble til ved et uhell da flere sfærer som lå nære hverandre plutselig vokste sammen som perler på en snor. Dette måtte selvsagt brukes i menyen. En av dagens desidert beste retter bestående av miniblekksprut i en deilig og intens thaikrydret saus serveres med multisfærer fylt med kokoskrem. Når sfærene knuses og blandes med sausen oppstår magi. En paste av syltet padron runder av hele retten.
Retten serveres med e nydelig Clos du Chêne Vert 2019, Domaine Charles Joguet, A.O.C. Chinon. Krydret og lett og nydelig til retten. Min type vin.
“Calçotada 2023: freeze-dried Calçot with it’s consume and romesco miso”
Servers med den aldeles nydelige, greske vinen, Noussa Xinomavro 2021, Dalamára Winery, P.D.O. Naoussa.
Calçot er en tradisjonell rett som nytes på vinter-vår i Katalonia. Det arrangeres fester og festivaler til ære for denne lokale løken. Den grilles over bål, dyppes i romesco og spises. Disfrutar har introdusert sin versjon på menyen i Barcelona og det er en genial rett. Løken frysetørkes og kan derfor serveres utenfor sesongen. De lager to romesco-sauser. Den ene lages med tomater, løk, hvitløk, pepperfrukt, hasselnøtter, mandler, sherryeddik, tabasco, salt og byggkoji. Dette er basen deres. Nummer to lages av basen blandet med miso og bygg. Ved servering er det også calçot-pulver og oljer laget av skallet og selve løken som brukes som garnityr.
En artig rett som jeg har hatt lyst til å spise, men fordi jeg aldri er i regionen i de månedene løken er i sesong, har jeg aldri fått muligheten til det inntil nå. Takk, Disfrutar! Og takk for at dere tar tradisjonsretter til nye høyder. Det savner jeg sånn på norske fine dining-restauranter.
Calçot-retten serveres med en varm calçot- og katsuobushi-dashi servert i glass.
“Fear: The prawn”
Vil du ha problemer med å stikke hånden ned i en kasse med røyk stigende opp fra boksen?
Jeg tør så lenge det er på Disfrutar. Hånden rører kald tang, men også en stor rød reke. Den serveres kokt til perfeksjon og med en skje rik kraft laget på kylling og reker. En enkel og prefekt form for surf & tur eller Mar y montaña som man sier i Spania.
En deilig vin følger denne og neste rett: La Masia Chardonnay 2020, Marimar Estate, Russian River A.V.A.
2021-versjonen er tilgjengelig på Vinmonopolet. Det er Marimar Torres fra den kjente katalanske vinfamilien Torres som står bak denne deilige og smøraktige vinen.
“The goose that laid the golden egg: Fried egg of crustacean”
Gullegget har jeg sett presentert av kokkene fra Disfrutar på Madrid Fusion for flere år siden og jeg lar meg fascinere. Teknikken med å farge sfærer i metalliske farger er virkelig en kul teknikk.
Nå er jo ikke dette så enkelt som det ser ut som. Eggeplommen er ikke eggeplomme, men en sfære fylt med en flytende versjon av chili crab, en av de aller mest kjente rettene fra Singapore. Hviten i speilegget er faktisk eggehvite og den er stekt med sprø kanter (slik jeg liker egget mitt) og pyntet med små minireker, store biter av scampi og diverse sauser som smaker av satay, hvitløk og chili. Dette er en rett som biter seg fast i hjernebarken og arkivers i mappen over retter som treffer 100 % blink.
“Squab with amazake kombu spaghetti, almonds and grape”
Siste saltrett er en konsentrert rett av glasert (med en fermentert risdrikk) due med tangspaghetti og nydelig smaksatt av mandler og drue. Det er en perfekt størrelse på retten, for man kan ikke komme unna at det begynner å bli mye mat og mange inntrykk. Alt i alt synes jeg faktisk at Disfrutar mestrer kunsten med å servere riktige porsjoner. Mange fine dining-restauranter bommer stygt på dette feltet. Noen ganger kan man lure på om de selv har prøvd å spise seg gjennom hele menyen i et og samme måltid. Porsjonsstørrelser er viktig. Det er også et godt poeng at det serveres svært lite karbohydrater under hele menyen og det bidrar også til at man ikke må ta en siesta etter endt måltid.
Vinen vi fikk til var denne: Cabernet Sauvignon Reserva 1997, Jean León, D.O. Penedés. Nydelig runde tanniner og lette kryddertoner.
“Instant smoked homemade cider and Microwave snacks assortment”
I løpet av forrige rett har det boblet og sydet i en presskanne med tørris og cider. Den er nå ferdig til å serveres. Til den røkte cideren, for glassene røykes før servering, servers et utvalg av mikroovn-snacks. Ja, mikromat kan være fine dining. La oss kalle den for Disfrutars osteplatte. Ja, for de fleste smakene er et utvalg ost samt pesto og nøtter. Det brukes pektin som er fruktstivelse for å unngå bruk av egg eller mel som stivelse. Dette er en gammel teknikk.
Snacksen ligger på et brett med speil slik at man kan se seg selv. Kanskje det er på tide med en oppfriskende runde med leppestiften?
Snacksen er krønsy og deilig. Ganske intens smaksmessig. cideren balanserer perfekt.
Eduard kommer inn på testkjøkkenet og henter oss. Vi møter sommelieren i vinkjelleren. Her får vi en demonstrasjon av vin der alkoholen er fjernet. Det er et prosjekt man har jobbet med i flere år på Disfrutar. Alkoholen trekkes ut med vakuum destillering når vinen er ferdig. Apparatet de bruker er en Girovap og bruke av riktig temperatur og tid viser seg å være avgjørende for å beholde vinens karakter og smak når alkoholen fjernes. Resultatet er ikke 100 % alkoholfritt, men viner med en svært redusert mengde alkohol, noe som mer og mer etterspurt blant restaurantgjestene.
Vi går tilbake til hodet vårt i testkjøkkenet. To roser ligger på et brett. De ristes over hendene våre slik at vi kan vaske dem i rosevann.
Så kommer et brett med ringer på bordet. De er laget av sjokolade og blomster og vi kan velge hver vår. Tenk om man hadde tenkt å fri denne kvelden. Hvor kult hadde det ikke vært å sette en ekte ring blant radene med sjokoladeringer? Bare et tips der til dere som eventuelt er giftesyke.
Det er gøy og romantisk på en gang. Tingene skal symbolisere samholdet mellom gjestene, restauranten og kreativitet.
Vi får Lur Saluces1996, Château de Fargues, A.O.C. Sauternes i glasset. En nydelig gyllen sauternes med hint av aprikos og safran. En liten fact er at Alexandre de Lur Saluces jobbet for Château d’Yquem i 36 år før han begynte på Château de Fargues. Han døde for kun få dager siden, 24. juli.
“Pearl necklace”
Vi holder oss i smykkeavdelingen og desserten som serveres er så vakker, så vakker. Perlekjedet i perlemor er sammensatte sfærer fylt med litchi servert med markjordbær, rosesorbet og gin. Forfriskende og herlig.
“Flower explosion”
Girovap-maskinen brukes til denne desserten, ikke bare til å trekke ut alkohol fra vin. Vi får spacepulver, blomster, honning, hylleblomst og masse mer i en rett som bokstavlig talt popper i munnen. Den er kjølende. Den er intens. Det er smaken av en varm sommerdag.
“Nixtamalized almond coulant with “umeboshi” style cherries sorbet”
En konsentrert pudding servert med salt kirsebær-sorbet er en spektakulær dessert jeg setter stor pris på. Hjernen stresser litt med saltsmaken på isen, men den går med på at den passer perfekt med den kremete puddingen. Kirsebær og mandel er en deilig kombinasjon og den japanske tilnærmingen til sur og salt umeboshi er gjort lokal med kirsebærene.
Nixtamilisering er en prosess som gjerne brukes i Sør-Amerika og Mexico for å forandre smak på f.eks tørkede maiskorn. I dette tilfelle er det tørkede mandler som er brukt.
Vinen vi får servert til er: Gra de Fe Antecessor, La Conrería D’Scala Dei, D.O.Q. Priorat
“Waldorf salad”
Jeg har samme kommentarene til denne retten som med Bloody Mary-retten.
Vi får en tallerken med selleri- og eplegranita, karamelliserte valnøtter og sennepsiskrem til. Jeg liker den, men jeg elsker den ikke. Ja, det smaker Waldorfsalat, men det er ikke noe jeg nødvendigvis har lyst på så sent i måltidet.
Neste rett, derimot, er en rett jeg har gledet meg til å smake. Helt siden jeg så utstillingen deres på Madrid Fusion i januar i år.
“Black apple with noisettebutter ice cream and flourless puff pastry”.
Dette er epleterte over alle epleterter.
Eplene som vises frem er tilberedt i 1 dag, 1 uke, 1 måned og 2-3 måneder på 60 grader i Ocoo-maskinen. Vi får servert sort eple tilberedt i 2 måneder. Syrligheten er fremdeles tilstede, men konsistensen er kremete og lekker. Til eplet serveres alt man trenger i en epleterte, nemlig vanilje, krem og iskrem, samt biter at brød laget med potetstivelses-oblatene. Hurra og bravo for denne vidunderlige desserten!
“Sweet table”
Nå kommer vi til noe vi er fullstendig uforberedt på.
Duken på bordet fjernes. Max Richters monumentale stykke “On The Nature Of Daylight” spilles høyt og Oriol Castro begynner å snakke. Han simultanoversettes av hovmester Daniel Ivan Gonzalez. For hver setning hører vi et hardt dunk og et av de hemmelige rommene i bordet åpenbarer sitt innhold. Det er blomster, nøtter, planter, cocktails i sfærer, sjokolade, makroner, geléfrukter, småkaker… Det kommer røyk fra rommene, musikken blir høyere, stemmen til Oriol blir høyere. Vi klarer ikke holde tårene unna. Det er så alt for vakkert det som skjer foran oss. Vi kommer aldri til å glemme denne opplevelsen. Når showet er over sitter vi igjen helt utkjørt emosjonelt. Det er rett og slett umulig å sette ord på denne opplevelsen. Det må oppleves.
Sitter du ved “The Living Table” eller i selve restauranten, så vil du få en eksepsjonell matopplevelse fra kokkene bak verdens 2. beste restaurant og den aller beste restauranten i Europa akkurat nå.
