Hver sommer er jeg i Barcelona to ganger. Først er jeg der tre-fire dager før jeg setter kursen opp til ferieparadiset Cadaques. Der blir jeg i åtte-ni dager og så tar jeg bussen tilbake til Barcelona for nye tre dager. Jeg og mannen min har gjort dette de siste 12-14 årene (vi er litt usikre på når det startet).
Jeg er i Barcelona flere ganger i året utenom sommeren også. Det er min favorittby og jeg elsker atmosfærer her. Jeg spiser lokalt og enkelt, men også på mer fancy steder. Det blir en fin balanse.
Reiser man til Barcelona for første gang, synes jeg det viktig å spise lokal mat for å skjønne kulturen. Svarene får du ofte på tapasbarene. Man bør kunne noe om matkulturen og ha spist sine porsjoner rare og mindre kjente tapas før du gjør det. Rett og slett for å forstå maten og opprinnelsen.
Spanjoler er ekstremt opptatt av mat og historie. Det vil du se i måten de spise tapas på og ikke minst når de tar en vermut. Hermetisk mat og syltet mat er vanlig og et naturlig tilbehør til vermut.
Spanjoler er tradisjonelle og de spiser det samme som de har gjort i generasjoner. Det er nok derfor spanjoler også er så åpne for å spise på fine restauranter. De kjenner igjen “sin” mat i rettene og skjønner evolusjonen. Der har vi et problem i Norge. Vi har en slett stolthet ovenfor vår egen mathistorie. Vi setter ikke pris nok på de vanlige norske rettene og vi har ikke tro på at andre vil smake slike retter. Derfor kan du knapt gå på norske restauranter å få servert norsk mat i Norge.
Det er nok derfor mange nordmenn ikke skjønner finere restauranter. Vi ser ikke spor av noe kjent i rettene.
Nå skal det sies at Maaemo i Oslo (Tre Michelinstjerner) virkelig gjør en innsats med å formidle og fornye norsk matkultur. Men hvor er de helt vanlige, norske, gode restaurantene?
Men tilbake til Barcelona. Sommeren var fantastisk og vi fikk spist på noen nye steder og mange av de gode, gamle favorittene.
Antonio driver baren Dr. Stravinsky i Barcelona.
Selvsagt var vi innom Himkok-Antonio, som har åpnet den kule baren, Dr. Stravinsky i El Born. Les mer om baren til Antonio her.
Vi var også tilbake på en av våre favoritter, Disfrutar. Siden sist vi var her har de fått en michelinstjerne. Det er jo fortjent.
Det er de tre ex-elBulli-kokkene Mateu Casañas, Eduard Xatruch og Oriol Castro som står bak Disfrutar. Fra før har de vår favoritt Compartir, som ligger i ferieparadiset vårt, Cadaques. Det spiser vi alltid to ganger hver sommer.
Disfrutar
Disfrutar serverer kreativ mat. Det er morsomt å spise her og maten har definitivt mange historiske referanser, slik jeg nevnte tidligere. Du kan velge mellom tre forskjellige menyer på Disfrutar: Classic (klassikerne fra Disfrutars første år som restaurnant), Festival (nye retter fra det siste året) og Disfrutar (blanding av gamle og nye retter). De to første kommer i to forskjellige størrelser.
Kokkene på Disfrutar
Valnøttpose mango med tonkabønner og Talisker whisky. Mango og whisky er en fantastisk kombinasjon.
Glassene røykes over treverk før epecideren helles i glassene.
Mille-feuille med idazabal-ost. Osten er laget av upasteurisert sauemelk. En nytelse!
Gilda. Det betyr “kjærlighet på pinne” og du finner den ofte i vermuterias. Den regnes som Spanias aller første tapas. Den stammer fra Asturias i Nord-Spania.Her er den i ny, men gjenkjennelig versjon med makrell (ansjos brukes vanligvis), kapers, oliven og syltet chilifrukt. En glimrende tolkning av retten som har et skikkelig syrekick til seg.
Sør-Spania på et fat. Gazpacho sandwich med sherryeddik. Alle som har spist en avkjølende og deilig gazpacho på en varm sommer dag vet hvor godt det smaker. Her er den i en frossen versjon som smelter og blir borte i munnen. Strålende.
Egget. Åh! Frityrstekt eggeplomme med en helt vidunderlig soppgelé i bunnen. Nytelse på høyt plan.
Se på det perfekte egget!
Multi spherical tartan med andelever. Det e lett å se hvor kokkene har hentet sin inspirasjon fra. Ingen tvil om at elBulli har skapt mye av grunnlaget for noen av rettene.
En av de beste rettene: Deconstruert ceviche. Grønnsakssorbet er en av årets aller trender. I denne retten smaker du alle smaken skal være med i en klassisk ceviche uten at du får samme tekstur. Fisken som er brukt er breiflabb. Du får også smaken av koriander, leche de tigre og lime.
Dette er faktisk retten hverken Erik eller jeg likte så godt. Lakseribbe med lakserogn og estragon. Den var rett og slett litt emmen i smaken . Det skylles nok kombinasjonen av grillet laksefett og estragon i kombinasjon.
Salt baking er en av mine favorittmetoder når det kommer til matlaging. Her har de saltbakt knivskjell med tang. Resultatet er det møreste jeg har smakt når det kommer til knivskjell. vanligvis synes jeg knivskjell kan bli litt for gummiaktig.
Knivskjellene beskyttes av en tynn plastfilm for ikke at de åpne skjellene skal ta til seg for mye slat.
Saltbakte knivskjell med tang. En fin hyllest til konservert mat, som er sånn en viktig del av spansk matkultur.
Lysing, kaffe og hylleblomst. En utrolig spennende og velsmakende rett.
Suquet – en klassisk katalansk fiskegryte laget med blant annet safran, breiflabb, breiflabblever og poteter. Her er en versjon med sjøkreps. Den serveres også med en cappuccino suquet ved siden av.
Jordbær-due. Ikke den peneste retten, men en helt nydelig og fyldig rett med sterk smak av varmebehandlet jordbær.
del to av jordbær/due-retten: Varmebehandlede jordbær.
Tredeje due/jordbær-rett: Due og andelever-bonbon.
Første dessert. Mango og pandan. Superfresh rett.
Cherries 2017: Kirsebær. Men det er ikke så enkelt som det ser ut som. innholdet er noe annet…
Nå kommer vi til en rett vi fikk første gang vi var her. Whiskyterten har de altså valgt å ha på Festival-menyen også. Den er veldig god, så det gjør ikke meg noe. Først blir hendene dynket i røykfull whisky…
Krem og en knasende ravaktig knapp som har flytende fyll. Kombinasjonen av whiskyduften fra fingrene og de andre elementene gir følelsen og smaken av en ekte whiskykake.
Siste dessert. Kafferullekaken forsvinner i munnen i det sekund su tar den i munnen.
Uteområdet der du kan nyte en kaffe etter maten.
Eduard Xatruch og Oriol Castro. To av hjernene bak Disfrutar. Mateu Casañas finner du i kjøkkenet på Compartir i Cadaques.
Østers med pistasje på Suculent
Vi var også tilbake på deilige Suculent. Denne restauranten som ligger i den litt mer scruffy delen av bydelen Raval, holder alltid samme standard. Utvalget av vin er veldig bra og de har et stort utvalg av gode naturviner. Jeg er spesielt svak for røde loireviner, og her har de et par stykker på menyen.
En av de aller beste olivenblandingene får du på Suculent.
Nydelig rødvin fra Loire fra Nicolas Reau. Naturvin og gode greier. Kan noen ta inn denne i Norge, mon tro?
Ssam med kylling, limemajones og kimchiketchup.
Østers med panchettafett og pistasjnøttkrem.
Denne har jeg spist før og den er til å dø for! Iberico ribs med kokos og thaibasilikum.
Erik er i himmelen! Tartar på grillet margbein med pommes souffle.
Suculent.
Choclade ceemaux med mandarinskall. En bombe av en dessert.
En av mine favorittviner. Cueva produserer kule naturviner og fjorårets versjon av denne er bedre enn årets. I alle fall til mat.
Vi kommer ikke unna Can Cisa/Bar Brutal når vi snakker om Barcelona. Dette er min og Eriks nabokneipe. Vi får klem når vi kommer og de har alltid et bord til oss. Sånn skal det være på en stambar. Vi er innom hver dag – enten for et glass vin, en flaske vin eller en matbit. Før synes jeg ikke maten var noe særlig. Nå har det definitivt tatt seg opp på den fronten. I sommer spiste vi masse god mat her – og selvsagt drakk vi mye fantastisk vin.
Naturvin fra rett over grensen til Frankrike.
Klippfisk, potetskum og sitronolje. Skikkelig bra rett.
Saft suse, for en saftig vin!
Grillet hangersteak med grillet paprika, koriander og mynte.
Comté og sherry.
Morsomt interiør på Bar Brutal.
Flere gode naturviner
Bar Brutals nydelige porchetta-sandwich.
Meget godt utvalg av oster.
Ålesandwich på Bar Gresca.
En nykommer for oss, men et sted som har vært på venteliste siden i fjor, er Gresca. Grunnen til at vi ikke har fått vært der før nå er at stedet ligger såpass langt unna der vi bor og derfor har vi ikke giddet å ta turen. Man blir sløv og lat i varmen. Sånn er det bare. Men endelig gadd vi å dra dit, og det angrer vi på ingen måte på. Gresca er to ting: Vinbar (som er rimelig ny) som også serverer retter og en restaurant som serverer smaksmeny. Det de driver med i vinbaren er rett og slett bistronomi. Vinutvalget er stort og består av naturviner. Maten er fantastisk og lekker presentert. Du må bestille bord. Hsk å presiser om det er vinbaren eller restauranten du vil spise i. Kjøkkensjef er Raphael Peña.
Les mer: Dette er bistronomi
Fantastisk vin.
Ansjoser til å starte med. Så herlige.
Bakte gresskar med valnøtter og burrata
Royal Pigeon. Mousse av duelever.
Tartar med sitron, olje, pepper og fritert pastinakk.
Erik koser seg på bursdagen sin.
Sandwicher med ål. En høydare! Bar Gresca.
Raphael Peña i aksjon.
Nobook
Sommerens sykeste opplevelse var på Nobook. Alt er oransje og de ansatte (eller skal vi si de innsatte) er kledd i oransje fangedrakter (og rosa Crocs…). Den baskiske kjøkkensjefen Iker Erauzkin har Gourmetrestauranten UMA vegg-i-vegg. Nobook er hans rebelske hobbyprosjekt. Ja, det er mye teater og røyk her, men maten er heldigvis veldig velsmakende også.
De har et kult cocktailutvalg på Nobook. Dette er en delecocktail laget med masse urter. På bilder ser du at drinken vakuumeres.
Vår “lille” drink.
“Fangene” på kjøkkenet.
Kokken tilbereder vår første rett.
En helt herlig rett av laks rullet i sprø noritang med rogn, sesam og det som ser ut som rester av gulrotskrell. En fantastisk delerett med asiatiske smaker.
Popcorn-retten står for tur.
Grillet blekksprut med maiskrem og huitlacoche (soppen som lever på maiskolbene)
Bao buns!
Tacos med pattegris. Dt er aldri feil. Servert med lardo på toppen.
Coronel Nobook
Fortune cookies med regningen.
Caravelle.
Caravelle var også et nytt sted for oss i år. Restauranten røyker egen produkter og brygger eget øl i nabobygget. De serverer Nømad-kaffe og hipsterfaktoren er ganske høy.
Menyen er ikke stor, men den er helt fantastisk. Her kan du få margbein røkt i fem timer, perfekte langgrillede ribs…
Egenprodusert øl
Typiske spanske reker i hvitløk. Men istedet for olivenolje er det brukt brunet smør og sitronskall. Serveres med ristet brioche til. Syndig godt.
Ribs grillet low and slow.
Røkte margbein med chimichurri
Et fornøyd og mett bord.
Nømad-kaffe
Sticky toffee pie med bakte frukter og revet kokos. Iskrem også, selvsagt.
Bryggeriet
Og så var vi jo tilbake på Tickets, da. For min del var det 6. gang. 4. gang for Erik. Like stor stas hver gang. Tickets er Albert Adriàs gøyale tapasbar som til og me har fått en Michelinstjerne. Den er også kåret til verdens 25. beste restaurant. Alt det til side: Det er gøy å være på Tickets!
Så et glass cava på Tickets mens vi titter på emnyen.
Sprøtt kyllingskinn og ansjosbein med ansjossmør
oliven som ikke er oliven, men som er oliven allikevel.
Mandeliskrem med ferske mandler, olivenolje og røkt salt
Mandeliskrem.Den som får ispinnen med teksten “Tickets” på vinner en pris…
…og prisen er en fersk mandel med ekte kaviar på toppen. Erik vant. Han ar jo også bursdagsbarnet, så da er det greit.
Tunabelly stekt i Ibericofett med josper-røkt kirsebær
Meloncevice med kumquat og quinoa
Disse må vi bare ha hver gang. Airbaguette med rubia gallega
Krabbe-sjakkbrett
Skjell med ponzu
Disse spisepinsettene er utviklet av Adriá-brødrene. De er å se overalt nå.
En av mine favoritter: Sjøpølse med sobrasada og sprøtt sjøpølseskinn med sort te
Sjøpølseskinn
En annen favoritt: Klassisk baskisk Kokoxta med mynte, kremet saus og olivenolje
ok. We meet again. Pattegrisen har de hatt i flere varianter på Tickets. Denne versjonen fikk jeg også i april.
Kongekrabbe med kremet brunet smør. Nice.
Dessertrommet på Tickets. Ikke alle kommer inn her, så kryss fingre for at du er en av de “utvalgte”.
pasjonsfrukt, kaffe og skum.
marensgscanneloni med ananas og basilikum.
Hasselnøttiskake med sjokolade og krokan
Bursdagssang for bursdagsbarnet!
Håper du lot deg friste av noen av disse stedene. Husk å bestille bord i god tid i forveien.
Til info: De fleste gode restaurantene i Barcelona har stengt i hele august. Sjekk hjemem sidene deres for mer info.
3 Kommentarer
[…] På Rambla de Raval i Barcelona ligger to restauranter signert den talentfulle kjøkkensjefen Charles Abellan. Han står bak suksesser som Comerc 24 (nå nedlagt) Bravo 24 på W, La Barra og Tapas 24 (litt vel mye turister der altså.). Suculent og Taverna de Suculent ligger nesten side om side i det belastede strøket i Raval. Maten er kreativ og helt fenomenal! Stort utvalg av naturviner. Les mer her. […]
Unnskyld meg, men jeg synes du virker veldig stuck-up som sier det er bortkastet å gå på restaurant hvis du ikke spiser lokalt først. For det første, så har Barcelona så utrolig mange gode restauranter som ikke har noe med spansk mat å gjøre i det hele tatt og for det andre, er det MYE dårlig lokal mat. Jeg bor her og foretrekker mye annet fremfor tørr lomo og blekksprut. Selvfølgelig sier jeg ikke at det ikke er mye bra, men å liksom insinuere at du er dum hvis du ikke spiser lokalt første gang du er i Barcelona, virker veldig pompøst. I selve sentrum av Barcelona vil jeg i hvert fall ikke anbefale å gå på så veldig mange steder, men heller reise litt på utkanten der det er flere lokale enn turister. Forstår hva du tenker med det å “forstå” maten slik at fine restauranter er mer verdt det, men ikke glem at det finnes mange fine restauranter med kokker som ikke er fra Catalunya eller Spania. Trenger ikke å være så matsnobb for å kose seg hehe
Og for å avslutte ønsker jeg bare å foreslå at grunnen til at det ikke er mange norske restauranter i Norge er fordi vi lager den type mat selv og ønsker nok ikke å betale 500kr for koteletter vi kunne laget hjemme. Vi foretrekker kanskje heller å ha et deilig asiatisk eller fransk (eller spansk) måltid når vi er ute 🙂
Håper fremover at du ikke dømmer andre så veldig på matvalgene sine og heller kommer med hyggelige forslag, slik som resten av artikkelen din handler om.
Gode forslag til restauranter og kommer definitivt til å prøve!
Hei! Takk for melding. Det setter jeg pris på.
Det er definitivt ikke mening å dømme noen som helst. Det er et råd i forhold til å mest mulig ut av en dyr restaurantopplevelse når du besøker et nytt sted. Det jeg prøver å få frem, som kanskje ikke kom så godt frem (skal se på teksten igjen og luke bort evt fornærmelser som ikke er meningen at skal være der) er at det alltid er et godt utgangspunkt å oppsøke kjernen av matkulturen og lære om de lokale rettene når man kommer et nyt tsted.
Når man så kommer på restauranter som koster en del, vil man skjønne referansene bedre. Maten er sikkert like god med eller uten kunnskapen i bunnen, men opplevelsen blir vel bedre? Det synes jeg i alle fall. For meg virker det slik. Jeg leser meg alltid opp på maten i det landet jeg reiser til for så å vite hva jeg bør smake på når jeg kommer til stedet. Det gir meg masse mer i alle fall. Mulig jeg er litt nerdete slik, men det er viktig for meg.
Jeg ville aldri våget å dømme noen i deres matvalg, og det håper jeg du skjønner at jeg ikke har ment i teksten, hvis du går tilbake og leser en gang til. Det jeg mener, og mener fremdeles er at det er dumt å gå på en restaurant som koster flere tusen kroner uten å vite hvilken mathistorie eller matkultur som er grunnsteinen bak matlagingen.
Virket det litt klarere eller er det fremdeles pompøst? I så fall beklager jeg at du ser det slik:)
Problemet i Norge er jo akkurat det at vi ikke har noe matkultur. Ingen har videreutviklet rettene våre og da sitter vi her med de tørre kotelettene og kjøttkaken.
Ha en fin dag og takk for meldingen. Jeg skal gå igjennom teksten og luke bort det som evt kan virke provoserende. (Selv om jeg liker å provosere, da. Thi-hi!)
Helle