Hver sommer er jeg i Barcelona to ganger. Først er jeg der tre-fire dager før jeg setter kursen opp til ferieparadiset Cadaques. Der blir jeg i åtte-ni dager og så tar jeg bussen tilbake til Barcelona for nye tre dager. Jeg og mannen min har gjort dette de siste 12-14 årene (vi er litt usikre på når det startet).
Jeg er i Barcelona flere ganger i året utenom sommeren også. Det er min favorittby og jeg elsker atmosfærer her. Jeg spiser lokalt og enkelt, men også på mer fancy steder. Det blir en fin balanse.
Reiser man til Barcelona for første gang, synes jeg det viktig å spise lokal mat for å skjønne kulturen. Svarene får du ofte på tapasbarene. Man bør kunne noe om matkulturen og ha spist sine porsjoner rare og mindre kjente tapas før du gjør det. Rett og slett for å forstå maten og opprinnelsen.
Spanjoler er ekstremt opptatt av mat og historie. Det vil du se i måten de spise tapas på og ikke minst når de tar en vermut. Hermetisk mat og syltet mat er vanlig og et naturlig tilbehør til vermut.
Spanjoler er tradisjonelle og de spiser det samme som de har gjort i generasjoner. Det er nok derfor spanjoler også er så åpne for å spise på fine restauranter. De kjenner igjen “sin” mat i rettene og skjønner evolusjonen. Der har vi et problem i Norge. Vi har en slett stolthet ovenfor vår egen mathistorie. Vi setter ikke pris nok på de vanlige norske rettene og vi har ikke tro på at andre vil smake slike retter. Derfor kan du knapt gå på norske restauranter å få servert norsk mat i Norge.
Det er nok derfor mange nordmenn ikke skjønner finere restauranter. Vi ser ikke spor av noe kjent i rettene.
Nå skal det sies at Maaemo i Oslo (Tre Michelinstjerner) virkelig gjør en innsats med å formidle og fornye norsk matkultur. Men hvor er de helt vanlige, norske, gode restaurantene?
Men tilbake til Barcelona. Sommeren var fantastisk og vi fikk spist på noen nye steder og mange av de gode, gamle favorittene.
Selvsagt var vi innom Himkok-Antonio, som har åpnet den kule baren, Dr. Stravinsky i El Born. Les mer om baren til Antonio her.
Vi var også tilbake på en av våre favoritter, Disfrutar. Siden sist vi var her har de fått en michelinstjerne. Det er jo fortjent.
Det er de tre ex-elBulli-kokkene Mateu Casañas, Eduard Xatruch og Oriol Castro som står bak Disfrutar. Fra før har de vår favoritt Compartir, som ligger i ferieparadiset vårt, Cadaques. Det spiser vi alltid to ganger hver sommer.
Disfrutar serverer kreativ mat. Det er morsomt å spise her og maten har definitivt mange historiske referanser, slik jeg nevnte tidligere. Du kan velge mellom tre forskjellige menyer på Disfrutar: Classic (klassikerne fra Disfrutars første år som restaurnant), Festival (nye retter fra det siste året) og Disfrutar (blanding av gamle og nye retter). De to første kommer i to forskjellige størrelser.
Vi var også tilbake på deilige Suculent. Denne restauranten som ligger i den litt mer scruffy delen av bydelen Raval, holder alltid samme standard. Utvalget av vin er veldig bra og de har et stort utvalg av gode naturviner. Jeg er spesielt svak for røde loireviner, og her har de et par stykker på menyen.
Vi kommer ikke unna Can Cisa/Bar Brutal når vi snakker om Barcelona. Dette er min og Eriks nabokneipe. Vi får klem når vi kommer og de har alltid et bord til oss. Sånn skal det være på en stambar. Vi er innom hver dag – enten for et glass vin, en flaske vin eller en matbit. Før synes jeg ikke maten var noe særlig. Nå har det definitivt tatt seg opp på den fronten. I sommer spiste vi masse god mat her – og selvsagt drakk vi mye fantastisk vin.
En nykommer for oss, men et sted som har vært på venteliste siden i fjor, er Gresca. Grunnen til at vi ikke har fått vært der før nå er at stedet ligger såpass langt unna der vi bor og derfor har vi ikke giddet å ta turen. Man blir sløv og lat i varmen. Sånn er det bare. Men endelig gadd vi å dra dit, og det angrer vi på ingen måte på. Gresca er to ting: Vinbar (som er rimelig ny) som også serverer retter og en restaurant som serverer smaksmeny. Det de driver med i vinbaren er rett og slett bistronomi. Vinutvalget er stort og består av naturviner. Maten er fantastisk og lekker presentert. Du må bestille bord. Hsk å presiser om det er vinbaren eller restauranten du vil spise i. Kjøkkensjef er Raphael Peña.
Les mer: Dette er bistronomi
Sommerens sykeste opplevelse var på Nobook. Alt er oransje og de ansatte (eller skal vi si de innsatte) er kledd i oransje fangedrakter (og rosa Crocs…). Den baskiske kjøkkensjefen Iker Erauzkin har Gourmetrestauranten UMA vegg-i-vegg. Nobook er hans rebelske hobbyprosjekt. Ja, det er mye teater og røyk her, men maten er heldigvis veldig velsmakende også.
Caravelle var også et nytt sted for oss i år. Restauranten røyker egen produkter og brygger eget øl i nabobygget. De serverer Nømad-kaffe og hipsterfaktoren er ganske høy.
Menyen er ikke stor, men den er helt fantastisk. Her kan du få margbein røkt i fem timer, perfekte langgrillede ribs…
Og så var vi jo tilbake på Tickets, da. For min del var det 6. gang. 4. gang for Erik. Like stor stas hver gang. Tickets er Albert Adriàs gøyale tapasbar som til og me har fått en Michelinstjerne. Den er også kåret til verdens 25. beste restaurant. Alt det til side: Det er gøy å være på Tickets!
Håper du lot deg friste av noen av disse stedene. Husk å bestille bord i god tid i forveien.
Til info: De fleste gode restaurantene i Barcelona har stengt i hele august. Sjekk hjemmesidene deres for mer info.
