Da magiske Tivoli åpnet sine juledører ankom jeg København for å tilbringe et døgn i Kongens by.
København vil alltid ha en helt spesiell plass i mitt hjerte. Jeg bodde et år i byen for mange år siden og dessuten er jeg halvt dansk. Det er noe eget med København.
Det som var så vidunderlig denne gangen var at jeg endelig skulle få overnatte på Nimb Hotel med utsikt til Tivoli. Og utsikt skal jeg si vi fikk. Rommet, som er noe av det flotteste jeg har bodd på, hadde veranda ut mot Tivoli. Gå ta banen for en opplevelse! Å ankomme København når Tivoli er pyntet på sitt aller vakreste kan bringe frem tårer i øyekroken på de fleste.
Nimb Hotel har vært et stort ønske for meg i lang tid. Det lekre hotellet er rett og slett en destinasjon i seg selv. Den deilige frokosten er noe å se frem til, men jeg må allikevel si at selve rommet er det jeg satte mest pris på. Jeg bor ikke så ofte på slike flotte hoteller, så du får beklage min entusiasme.
Jeg har reist på kryss og tvers av kloden siden august og du aner ikke hvor mye jeg har satt pris på å nyte en hel dag i sus og dus. For sus og dus skal jeg love deg at det ble. Helt til det nesten blir kvalmt. (ikke for meg, men kanskje for deg som leser). Så, sorry, not sorry…
Erik og jeg gikk rett til Afternoon Tea på Nimb. Vi hadde tross alt sittet på toget i mange timer.
Nimb Bar serverer Afternoon Tea foran den store, vakre peisen. Stettefat med deilige, danske smørrebrød i miniatyrstørrelser og fristende kaker er rett og slett dekadent og deilig. Et glass bobler og en varm kanne med te. Jeg trenger ikke mer, jeg altså. Ha ha, Jeg må le av hvor fantastisk deilig det var å synke ned i en myk og stor stol foran peisen. Dette er toppen. Det sier jeg bare.
Mellom det salte og det søte fikk vi servert en frisk iste med hibiskus og grønn te, rabarbra, knus is med bringebærkorn på toppen.
Når mørket la seg gikk vi i Tivoli og så på det utrolig flotte swarovskipyntede juletreet. Snakk om bling!
Glaserte epler, varm sjokolade, gløgg og æbleskiver. Det er det man skal spise i Tivoli i førjulstiden.
Det er rimelig julepyntet utenfor Tivoli også, kan jeg melde. Københavnerne er flinke til å pynte. Der mener jeg vi har en god del å lære her i Oslo.
Jeg må alltid en tur å se juleutstillingen på konditoriet La Glace. Jeg må også innom Notre Dame der jeg alltid kjøper kjøkkenting, postkort eller pyntegjenstander. I år ble to kitchy lysestaker med hjem som mange allerede har lagt merke til på instagram. Skikkelig maksimalisme! Love them!
Illums Bolighus er også et sted jeg må innom. Jeg kjøper sjelden noe, men de er så flinke med julepynten og jeg kommer i stemning når jeg er der.
Vi nådde en kjapp tur innom vinbaren vi liker godt, Den Vandrette. Et glass god naturvin før vi gikk skrått over gaten til The Standard – det flotte, turkise bygget der Claus Meyer har en finger med i spillet. Jeg har tidligere spist på smørrebrødrestauranten Almanak og Michelinrestauranten Studio. Nå er vi tilbake for å spise på Studio.
Siden sist gang har stedet fått ny kjøkkensjef. Alan Bates har jobbet på vidunderlige Henne Kirkeby Kro (det skal du få lese om senere, for jeg har nettopp vært der), The Fat Duck og El Celler de Can Roca. Ingen tullesteder, akkurat.
Studio har fremdeles en Michelinstjerne og det synes jeg er helt på sin plass.
Jeg satte enda mer pris på dette besøket. Jeg liker stilen til Alan Bates. Det er retter jeg skjønner og der jeg kan smake råvaren. Jeg er pisse lei av mat som er fordekt i alle mulige idiotiske teknikker. Jeg vil ha god mat, og det synes jeg absolutt fikk på Studio.
Maten er tvers igjennom formidabel, variert og spennende. Vinmenyen har litt å gå på, hvis jeg absolutt peke på noe. Når det er sagt har jeg ingen intensjon om å anmelde Studio. Jeg skal rett og slett bare vise deg de deilige rettene og fortelle hva vi fikk servert.
Ørretrogn og dashi-terte. En søt og deilig liten start. Vakker å se på og akkurat litt for stor til å ta i en bit. Ønsker meg større munn i julegave.
Pommes Anna med kalvetartar og kaviar var den lekreste munnfullen du kan tenke deg. Tynne, tynne lag av potet smørstekt som en kake toppet med kremet tartar og en liten klatt kaviar setter smilerynkene i gang. Det er rett og slett bare utrolig lekkert.
Kyllingleverparfait med tyttebærketchup er en kremete og mektig opplevelse som er perfekte comfort. Den smørstekte briochebiten som balanserer parfaiten er sprø og deilig.
En liten tur til Japan med Chawanmuchi med soppconsommé gir en overraskende og herlig rett som renser ganene etter den mektige kyllingparfaiten.
Fiskeretten vi får servert er en av de beste jeg har fått i år. Lett og frisk. Perfekt tilberedt breiflabb med gulrot og jus gras. Det er bare godt, så godt.
Den mest overraskende retten og en jeg kommer til å huske lenge er den åpne gresskar-raviolien. Silkemyke pastaplater skjuler pannestekt sopp. En fantastisk spicy og tykk gresskarsaus helles over ved servering. Sjukt gode smaker.
Hovedretten er perfekt stor og består av kronhjort med Friis Holm kakao og semidehydrerte beter. Jeg elsker beter på denne måten. Litt tyggemotstand og superkonsentrert smak som passe veldig godt til hjorten og den lett bitre kakaoen.
Jeg er ingen stor dessertelsker, men desserten vi fikk er noe av det beste jeg har smakt. Lag på lag med syrlige sitrusfrukter og kremet og mektig krem – en engelsk posset. Dette er desserten for meg. Her finner du blant annet yuzu, kaffirlime, appelsin ,sitron og fingerlime. Det er en smakseksplosjon uten like. Enkelt presentert, men med bøttevis av smak.
Dessert nummer to husker jeg nesten ikke for den var i min bok helt overflødig etter dessert nummer en, som jeg fremdeles kan mane frem smaken av.
Uansett, det var en fylt sjokolade med praline, bakt eple og iskrem, så det var da selvsagt snadder-nam, dette også.
Hvorfor falt jeg slik for mitt andre besøk på Studio? Jeg synes man har skrellet bort mye av fjaseriet som jeg følte var der første gangen jeg var der. Maten er enklere, renere og ærligere. Alan Bates er en knakende jordnær og trivelig person som er ydmyk og ekte. Stemningen i kjøkkenet er eksepsjonelt god og det ser faktisk ut som de som jobber der koser seg glugg.
Jeg elsket det at jeg fikk mat som jeg kunne identifisere uten at det ble kjedelig. Menyen hadde den perfekte lett-tung-lett- oppskriften som gjorde at vi for en gang skyld ikke måtte velte oss i seng med en gang vi kom ut av restauranten.
Det var mitt lille døgn i København for i år. Hadde jeg hatt tid til å være der lenger, hadde jeg selvsagt gjort det. Men i år var det ikke tid til byen beste smørrebrød på Restaurant Kronborg, drikke gløgg og spise æbleskiver i Torvehallerne eller andre typiske førjulsting som jeg pleier å gjøre når jeg besøker «min» gamle by.
Til info: Jeg har vært på pressetur med Visit Denmark
Nå fikk jeg lyst til å dra til København! (Mannen min Lasse er også halvt dansk, som deg – perfekt kombinasjon!)
Ikke sant? komboen er uslåelig!
Deilig og inspirerende lesning. Må gå gjennom en gang til. Ble spesielt imponert over potet sandwish.