Jeg kom hjem fra vakre Mauritius for et par uker siden. Jeg har vært på drømmeøya på jobb for å dekke Festival Culinaire Bernard Loiseau – en årlig matfestival til minne for den avdøde Michelinkokken Bernard Loiseau. Du kan lese om selve festivalen her på HellesKitchen.
De 9 dagene jeg var på øya var viet til arbeid ved festivalen, men jeg klarte å snike meg unna en formiddag sammen med mannen min. Vi tok taxi til Port Louis – hovedstaden på Mauritius.
Vi har vært der mange ganger på Mauritius, ja faktisk seks ganger. Hver gang har vi besøkt Port Louis. Det er en fantastisk spennende by som viser hvilken smeltedigel av kulturer Mauritius er. Øya har vært okkupert av arabere, nederlendere, franskmenn og briter. Det setter spor. Også arbeidsinnvandring fra India, Kina, fastlands-Afrika og Europa har gjort sitt til at matkulturen er unik. Det er like vanlig å finne kinesisk mat her som indiske eller franske retter. Men det er ikke kinamat eller indisk slik du får i Kina eller India. Den er tilpasset øyas råvarer og derfor retter du bare vil kunne finne på Mauritius.
En tur innom Central Market er et must. Et tips er å komme hit tidlig på morgenen. Grønnsaksbenkene bugner og det er færre folk. Jeg elsker se de friske og flotte varene som selges.
Urter, frukt og grønnsaker. I sidelokalet serveres mat. I deler som ligger på nedsiden av grønnsaksmarkedet selges kjøtt.
De lokale avokadoene veier over en kilo. For de som er avokado-heads må Mauritius være rene paradiset bare pga disse, skulle man tro.
På vår tur til Port Louis skal vi delta på en Food Tour i regi av Taste Buddies. Vi har betalt 1800 rupi hver (414 kr) for en nesten 3 timer lang tur. Det er det så verdt, skal det vise seg.
Vi møter vår guide, Adrian ved Caudan Waterfront. Han tar oss meg til Les Jardins De la Compagnie og matbodene på høyreside. Dette er en del av Port Louis som vi aldri har vært i før, så dette er utrolig spennende for oss.
Vi skal spise Street Food, men ikke fra boder på gaten. Det er forbudt pga av hygienehensyn. Du finner allikevel selgeres som står med en boks på sykkelen sin og selger snacks og det er sikkert rimelig trygt. Men denne turen er lagt opp slik at man stopper innom steder som har tillatelse til å selge gatemat.
Roti Aka er første stopp på matrunden. Adrian bestiller farata – en tykkere variant av roti. Dette er en nybakt lefse som fylles med godsaker. Du kan få dem med fisk, kylling, oksekjøtt eller grønnsaker.
Vår farata er fylt med smørbønner, sorte linser og en nydelig rougaille (tykk saus laget på krydder og grønnsaker). Farataen en varm og sensasjonelt god. Fyllet er kraftig og kjøttaktige uten å inneholde kjøtt. Sausen er aromatisk, men ikke sterk.
Dette er mat som du går lenge på, og prisen er bare ca 4 kroner. Roti Aka finner du flere steder på øya. Jeg har vært på en annen, og kan anbefale maten deres på det varmeste.
Adrian tar oss med dypere inn i en del av byen som vi ikke har vært i. Han stopper utenfor en mur med en port. Innenfor porten ligger Patisserie Rassool – et av Mauritius aller beste bakeri og konditori. Bakeren har jobbet i her i 50 år, så han vet helt åpenbart hva han driver med.
De selger ikke til butikker. Alt må kjøpes fra det lille lokalet i sentrum av Port Louis. Vi smaker på en fantastisk terte fylt med banan og brunsukker. Den er ikke alt for søt. Det er tydelig at terten er inspirert av britens styre av øya og tekulturen. Kakene viser fransk konditorkunst. Det er den perfekte tekaken. Terteskallet er tynt og sprøtt. Fyllet er generøst og det smaker karamellisert og moden banan. Dette er terten for meg!
Klemt midt inne mellom to klesbutikker (ja, inne i en trang gang) ligger Mimosa Dhol Puri. De har laget Dhol Puri i førti år. Dhol Puri er noe av det aller beste jeg vet. Jeg spiser alltid det når jeg er på Mauritius. Det er tynne pannekakelignende lefser som fylles med kremete linser og chilisaus. De brettes sammen og spises, akkurat som med farata og roti.
Dhol Puri’n hos Mimosa er myk og nydelig. Fyllet er laget med masse koriander i sausen. Noen ganger består sausen av kokos.
Adrian tar oss med til markedet, som vi besøkte tidligere på dagen. Selvsagt skal vi innom her på en Food Tour. Det skulle bare mangle.
Helt øverst i høyre hjørnet på markedet (når du har fjellene i ryggen) ligger en liten bod der en eldre dame smiler mot oss. Hun spesialiserer seg på frukt og grønnsaker. Avokadoene hun selger veier over 1 kg. Ja, det er korrekt. Over 1 kg! De er lokale. Det samme er agurkene. Hun er også spesialist på mango. Hun forteller at det finnes over 30 forskjellige mangoarter på øya og at ikke mange av dem er i sesong nå. Vi får smake på en variant. Hun heller tamarinsirup over mangobitene og gir dem til oss. De smaker himmelsk. Mulig de ikke er i sesong nå, men disse bitene smaker mer moden enn vi noen gang vil få i butikkene i Norge.
Det er vanlig å servere frukt og chili sammen, forteller hun. Vi kjenner det også her hjemme. Ofte har jeg fått ananas og chili servert sammen. Det smaker faktisk veldig godt.
Utenfor markedet finner du boder langs muren. Mange av dem serverer mat og drikke. Vi stopper opp i en juicekiosk der de presser sukkerrør til juice. Sukkerrør finner du over hele Mauritius. Det var Big Business før. Helt til EU gjorde om på sukker-importreglene. Dette har gjort at sukkerindustrien på øya har kollapset helt. Mye går selvsagt til romproduksjon, men mange har mistet jobbene sine og bedrifter er lagt ned. Vi skal uansett nyte nypresset sukkerrørjuice. Det smaker helt fantastisk og jeg har tidligere kun drukket ren sukkerrørjuice. Denne juicen består av sukkerrørjuice, limesaft og juice fra grønne epler. Det gjør drikken til en mye friskere og lettdrikkende sak. Den er fantastisk avkjølende og leskende. Og det trenger vi i 30 grader og ekstrem luftfuktighet.
Adrian tar oss med til matavdelingen inne i grønnsaksmarkedet. Han stopper innom Pani Puri-stedet som serverer de små indiske bollene som ser ut som trillrunde frityrstekte paiskall. De er fylt med en saft av chili og tamarin. Disse ballene skal spises i et jafs. De er sterke, søte, sprø og herlige på en gang. Det er en real munnfull og vet du ikke helt hva som venter deg, kan du lett får saften galt i halsen. Jeg har spist slike før (i Dubai) og visste hva jeg gikk til. Mannen min, Erik, visste ikke hva dette var og fikk et seriøst hosteanfall etterpå. Godt var det, uansett.
Vi går opp til Chinatown. På vei til den store inngangsportalen går vi forbi den kjente moskéen, The Jummah Mosque. Et imponerende bygg og det er ganske unikt at den ligger vegg i vegg med den kinesiske portalen.
Chinatown består av flere gater på kryss og tvers. Her finner du små butikker, restauranter, skoler og spesialforretninger. Vi stopper innom Anam for boulettes (dim sum). Dette er ikke vanlige kinesiske dumplings. Det er mauritiske dim sum i en stil som kan beskrives som hakka-kantonesisk der de bruker lokale ingredienser som Chayote.
Vi får tre boulettes: En med kylling, tørkede reker og Chayote, en med oksekjøtt, sorte linser og masse frisk ingefær. Den siste inneholder svinekjøtt og daikon. De smelter på tungen! Noen av dem er ganske klissete og kanskje i overkant gelatinrike, men smaken! Herregud, smaken!
Siste stopp på Food Tour’n er et annet kinesisk sted som selger søtsaker. Chu Finn Leung selger myke dessertboller laget av ris fylt med rød bønnepaste. Det er nesten som de japanske mochie. Fyllet smaker nydelig og konsistensen er ikke så klissete som jeg trodde det skulle være. Vi får også smake på krystallisert papaya. Nydelig.
Nesten tre timer har flydd avgårde og vår Food Tour med Adrian fra Taste Buddies er over. Jeg vil på det varmeste anbefale deg å ta en slik tur hvis du skal reise til Mauritius. Du får masse kunnskap om øya og om folk, matvaner og matvarer. Det er et så godt utgangspunkt for å skjønne hvordan dette øysamfunnet er skrudd sammen.
Til info: Jeg har vært på Mauritius på jobb og var invitert av Festival Culinaire Bernard Loiseau. Dagen i Port Louis var fritid.
