Napoli pressetur Vin

5 gode grunner til å dra til Napoli i mai

januar 8, 2019

Napoli er vakker uansett årstid. Jeg har vært der i juli og i slutten av november.

Hvorfor mai? Det er flere grunner til det, og den viktigste er at det er før sesongen setter igang og horder av turister inntar Napoli for å pløye gjennom byen på vei til Amalfi-kysten og Capri.

Mai er en vakker måned med godt klima. Grønt er det også over alt.

Pizza margherita på stedet der den ble til.

Napoli er fødestedet til den napolitanske pizzaen, som er verdenskjent. Her kan du spise den originale pizza margherita på historiske Pizzeria di Brandi.

På legendariske L’Antica Pizzeria da Michele kan du spise pizzaen pizza marinara som er pizza uten ost, men servert med tomater, olivenolje, oregano og hvitløkskiver.
Napoli har masse å by på av pizzavarianter og de er også kjent for deres friterte pizza. En rett som er mye bedre enn den høres ut som.

Les mer: Min tur til pizzaens fødested, Napoli

caffé napoletano

Napoli er også kjent for fantastiske kaffe – caffé napoletano. Denne unike måten å brygge espresso på har gjort at lokalbefolkningen nå prøver å få kaffen på Unescos verdensliste. Kaffen og bakverket, og især Sfogliatella er verdt et besøk i seg selv.

Les mer: Kaffe og kaker i Napoli

Napoli er en vakker by, men den lider dessverre av sviktende turisme. Turistene reiser ut av Napoli og til steder på Amalfikysten og Capri. Det er flere grunner til det: Det er mye fattigdom her.  Men den viktigste årsaken er TV-serien, Gomorrah, som handler om den napolitanske mafiaen Camorra. Den har gjort sitt til at turismen til Napoli nesten har stoppet helt opp. Serien viser gjengene i Napolis belastede bydeler Secondigliano og Scampia. Dette er bydeler som er så langt ute som Lørenskog i Oslo-målestokk, og derfor områder turister ikke drar til hvis de ikke er helt idioter. Man har ikke noe der å gjøre.
Det er utrolig synd at dette har gjort sitt til at Napoli mangler turister. Men på den positive siden er dette dermed et reisemål som ikke er totalt ødelagt av turisme, og dermed en grunn til å reise til.

For en utsikt utover Napoli-bukten.

Da jeg var her før jul tok jeg banen, Funicolare centrale (1.20 euro) opp til Piazza Fuga i bydelen Vomero. Derfra gikk jeg ned til bydelen Chiaia gjennom små smug og bratte trapper. For en utsikt herfra!

Via Gradini del Petraio

Jeg kom inn på Via Gradini del Petraio der husene ligger i etasjer. Jeg gikk i en skikkelig vakker tur ned til byen. Slå inn den på Google Maps og følg den. Anbefales. Det er bratt og mange trappetrinn, så hvis du slite med vonde knær eller trøblete hofte, bør du stå over.

Når du kommer til Ponte di Chiaia kan du ta heisen, eller gå trappene ned til via Chiaia og da kan du velge om du går mot Chiaia eller til sentrum av byen.

Gaten ender opp ved Piazza Trieste e Trento og legendariske Gran Caffè Gambrinusraio der de har den beste kaffen i byen. Går du den andre retningen (mot Chiaia) kommer du til Gran Caffè La Caffettiera, hvor de også har fantastisk kaffe. Altså, gull i hver ende av gaten.

Vakre sitroner i Chiaia.

Chiaia er det eksklusive strøket av Napoli der du finner de store motedesignerene og restauranter som koster litt mer enn på andre siden av byen.

Jeg vil fryktelig gjerne anbefale Umberto der jeg spiste nydelig, napolitansk mat som Polpettine di ceci e gamberi (friterte boller med kikerter og reker) og Paccheri d‘o treddeta (pastarør med miniblekksprut, kapers og oliven i tomatsaus). Så god mat. Et sted med historie i veggene.

Pizza og religion. To viktige ting i Napoli.

I sentrum er det koselig å gå i det spanske kvarteret, Quartieri Spagnoli. Dette området var bebodd av spanske soldater i gamledager. Det sies at området fremdeles styres tungt av Camorra, for dette er et strøk med mye fattigdom. Uansett er det ikke noe du vil kunne se som turist.

Jeg vandret rundt i gatene og fant mange koselige bruktbutikker og restauranter.

Piazza del Plebiscito

Bak Piazza del Plebiscito ligger et nettverk av gater. Jeg gikk ned Via Pallonetto San Lucia som er en passe småshady gate, men interessant. Her kan du nemlig se hvordan noen av leilighetene i Napoli er konstruert. Inngangen er rett på gateplan. Da mener rett rett på gata. Ingen trapp opp eller vinduer som er høye slik at man ikke kan se inn. Man ser rett inn i leiligheten og da gjerne rett inn i kjøkkenet eller spisestuen. Klesvasken henger på stativ utenfor og livet skjer rett og slett på gata. Vis respekt når du går rundt her, for dette er boligene og livene til vanlige folk.

Sfogliatella rett fra ovnen på Pintauro i Via Toledo.

Via Toledo er handlegaten med alle de kjente butikkene som du finner i andre land. Går du oppover gaten kommer du etterhvert til Ceraldi Caffè. Her får du også vidunderlig kaffe og deilige bakevarer, så ta en stopp her. I den lille sidegaten bak, Via Pignasecca, finner du marked på dagtid.

I denne lille gaten selges fisk, pasta, frukt og grønt fra boder på gaten. En helt herlig og autentisk opplevelse.

Vin, ost og skinker på OAK.

Når du er passe lei av kultur, kan jeg anbefale en tur innom OAK vin- og ølbar. Dette er et trivelig sted med noe naturvin, håndverksøl og småretter.

Området øst for OAK er turiststrøk med butikker, kirker og restauranter av ymse slag. Går du langt nok kommer du til Piazza Garibaldi. Da har du gått for langt. Her er det skurvete. Men i området ligger flere av de gamle, berømte pizzastedene, så still inn google maps på destinasjonen og ikke rot for mye rund. Husk, Napoli er en fattig by og man kan fort tiltrekke seg oppmerksomhet med dyre vesker og store kamera.

Jeg har gitt deg mer en fem god grunner til å besøke Napoli, men her kommer den viktigste grunnen til at du skal besøke byen akkurat i mai:

Castell Dell’Ovo

For 14. året på rad arrangeres vinmessen, Vitigno Italia.
Den 20.- 22. mai vil det flomme over av vin på den historiske borgen, Castell Dell’Ovo.

250 vinhus og 2000 merkevarer er representert og det blir god vin og mat.

Dette er den største vinmessen i Sør-Italia. For 20-25 euro kan du smake deg gjennom viner fra hele Italia, men med hovedvekt på Campania og Lazio. En fabelaktig messe for vininteresserte, de som vil lære mer om vin og for vinimportører.

Jeg var tilstede da de hadde en mini-messe på Hotel Exelcior i Napoli. Jeg smakte meg gjennom så mange gode viner som ikke finnes på Vinmonopolet og som det ellers er vanskelig å få kloa i.

Dessuten kan du gå rundt å smake på pølser, skinker, kaker, olivenolje og andre lokale spesialiteter.

Campania, området rundt Napoli og vulkanen Vesuv, har mange druearter. De mest kjente er:

Aglianico – en av de mest utbredte røde druene i Sør-Italia. De som dyrkes i Campania-området er spesielt ettertraktet. Rødvinene som lages på denne druen er fyldige og kraftige. Kjente viner som er laget på denne druen er Taurasi DOCG, Falerno del Massico DOC og Aglianico del Taburno DOC.

Falanghina – De hvite druene som gir deilige, fruktige og krispe hvitviner. Falanghina er en av Italias eldste druetyper og har vært dyrket i Campania siden romertiden. Du finner druen i viner som Taburno Falanghina DOC og Falerno del Massico.

Lacryma Christi del Vesuvio – Dette er ikke en drueart, men betegnelsen på røde, hvite og roséviner laget av druer som vokser i åsene nedenfor vulkanen Vesuv. Lacryma Christi del Vesuvio betyr “Jesus tårer ved vulkanen Vesuv”. De røde druene er en blanding av Piedirosso, Sciascinoso og Aglianico, mens de hvite er laget av Verdeca, Coda di Volpe og Falanghina.

Piedirosso – Druene brukes i blandinger som Lacryma Christi del Vesuvio, Costa d’Amalfi DOC-viner og Gragnano DOC-vinene.

Greco di Tufo – Denne druen er også blitt dyrket siden romertiden. Vinene som lages med denne druen er ganske kraftige og passer godt til mat. De er også veldig lagringsdyktige.

Jeg smakte flere viner jeg likte veldig godt, og her er noen av dem:

Koselige restauranter på den lille øya.

Castell Dell’Ovo er et helt vidunderlig sted å ha messen. Borgen er den eldste i Napoli og den ligger dramatisk til i vannet utenfor den flotte promenaden som snirkler seg langs havet. Ute på selve øye, der borgen ligger, finner du koselige fiskerestauranter og kaféer, og på promenaden ligger mange spisesteder for enhver smak.

Hotel Excelicior.

Jeg bodde på Hotel Excelcior da jeg var i Napoli. Et fabelaktig hotell i den dyrere enden, men ingenting er egentlig dyrt i Napoli, så du kan reise, bo og spise meget rimelig.

I juni begynner Norwegian å fly direkte til Napoli fra Oslo, så det er også en fin mulighet til å oppleve den vakre byen. Da går du glipp av vinmessen.
Det er også veldig enkelt å reise med f.eks Lufthansa via Munchen. Med morgenflyet fra Oslo var jeg i Napoli til lunsj.

 

 

 

 

 

 

 

Til info: Jeg var på mini-vinmesse i regi av det italienske turistkontoret. Reise og hotell var dekket av dem. Alle andre utgifter er dekket av meg. 

Kanskje liker du disse også

Ingen Kommentarer

Legg igjen et svar

%d bloggere liker dette: