Varmer opp til Akevittfestivalen: Elg med akevittsaus

Jeg er vanvittig glad i akevitt både i og til maten. I forkant av årets store akvevittfestival på Gjøvik har jeg laget noe av det beste du kan spise på denne årstiden: Nemlig elg. Oppskriften på min vidunderlige elgrett, som selvsagt inneholder en skvett av Norges nasjonalskatt, akevitten, finner du lenger ned i saken.

Elsker du akevitt, eller er interessert i å lære litt om en av Norges aller viktigste drikker, bør du ta turen til Norsk Akevittfestival som arrangeres for 8. gang i år. Dette er Norges største akevittfestival og den foregår på Gjøvik 11.-13. oktober.

På Gjøvik blir det i år stort fokus mat, drikke og du kan oppleve gjestekokkelering av Eyvind Hellstrøm og mye, mye mer.

Se hele programmet her.

Hva er akevitt?
Akevitt (eller Aqua Vita – livets vann) ble først nevnt i skriftlig form her i landet i 1531. Vi kan vel trygt regne med at akevitten har vært en del av den norske folkesjela lenger enn dette. Men i original form (laget på potetsprit) kan den ikke ha eksistert lenger enn vi har dyrket poteter i Norge. Poteten kom til landet i 1750. Før dette ble nok akevitten laget av korn.

Det finnes mange typer akevitt. Det har blitt produsert ca 300 forskjellige akevitter i Norge de siste 20 årene, så dette er det stor interesse rundt.

Linjeakevitt har du sikkert hørt om. Dette er betegnelsen på akevitter som har krysset ekvator to ganger. Akevitten sendes med skip til Australia og tilbake til Norge. Ifølge Wikipedia er det den kontinuerlige bevegelsen, høy luftfuktighet og vekslende temperaturforhold som bidrar til akselerert modning, noe som ikke oppnås når akevitten lagres på et fatlager. Linjeakevitt er den type akevitt du finner på barer i utlandet. Produktet selges i høy grad pga ekvatorhistorien. Amerikanere elsker å kunne linke brennevin opp mot gode historier.

Hva er akevitt laget av?
Potetspriten, som er basen for akevitt, destilleres sammen med vann og krydder. Karve er det viktigste og karakteristiske krydderet som du finner i akevitt. Ifølge EUs regelverk for fremstilling av akevitt skal det alltid være karve i en akevitt for at den skal kunne kalles en norsk akevitt.

Dessuten må spriten inneholde minimum 95 % norske poteter for å kunne kalles en norsk akevitt. Den må også fatmodnes i minimum seks måneder.

Andre krydder som du vil kunne finne i en akevitt er anis, stjerneanis, dill, fennikel, kardemomme, vanilje, koriander, pors og sitronskall.

Foto: Per-Erik Beck Bjørnback

Akevittjomfru?
Er du fersk når det kommer til akevittdrikking kan dette være en litt rar drikk å venne seg til.

Ja, kryddersmaken, og især karven er fremtredende. Karve er kjent for å være et krydder som er bra for fordøyelsen, og det er vel derfor mange sier at akevitt er så bra å drikke til feit julemat. Smaksmessig er akevitt ypperlig til julemat. Da er det deilig med øl til.

Øl og akevitt passer sammen som egg og bacon, hånd i hanske og salt og pepper. Sånn er det faktisk.

Akevitt hele året!
Mange drikker akevitt til julematen, og kun da. Det er skikkelig synd.

Jeg er tilhenger av å drikke akevitt året rundt – selvsagt med måte. Det er en fantastisk drikk som egner seg veldig godt å drikke bar, on the rocks eller i cocktails. På mine reiser rundt omkring i verden har jeg sett mang en akevittflaske på barhyllene. Det er især i USA akevitt har fått en boom på cocktailmenyene.

Eksempler på drinker med akevitt fra bloggen:

Lag en Dry Martini med akevitt

Akevitt i Miami. Lag drinken.

Lag en Akevitt Sour

Jeg liker også å bytte ut cognac’n og heller ta en god akevitt til kaffen etter et godt måltid.

Kald, varm eller midt i mellom?
Som den halvdansken jeg er har jeg syndet. Jeg har drukket norsk akevitt iskald. Norsk akevitt er ikke laget for å drikkes på danskenes måte. Norsk akevitt skal drikkes romtemperert. Da kommer krydderne og aromaen frem. Men for å møtes litt på halvveien synes jeg at man godt kan serverer akevitten et par grader kaldere enn stuetemperatur. Men hei, det er slik jeg liker den. Det er en smakssak.

Valg av glass kan også være verdt å stoppe opp ved. De små danske drammeglassene er ikke ideelle for norsk akevitt. Et tulipanformet stetteglass gjør at akevittens aroma kommer bedre frem.

Svenskene elsker en liten ”nubbe” til ferskvannskreps, og danskene tar ”en lille snaps” til sild og smørrebrød. Det skjer året rundt – ikke bare til jul. Så hvorfor drikker vi kun akevitt til julematen? Det må vi få en slutt på, rett og slett, etter min mening. Kanskje en tur til Gjøvik og Norsk Akevittfestival kan inspirerer deg til å prøve akevitt til maten året rundt?

Ble du litt interessert i å lære med om akevitt?

Da ville jeg tatt turen til Gjøvik neste uke!

Det er ventet i overkant av 30 000 besøkende til Norsk Akevittfestival neste uke, så her kan man møte folk med samme interesse innenfor mat og drikke.

I anledning festivalene er det laget en egen akevitt som er å få kjøpt på Vinmonopolet. Den selges i et begrenset opplag og er nummerert. Akevitten er basert på juleakevittbase og inneholder litt av hver eneste årgang av Gilde juleakevitt. For å gjøre den litt mer potent er den krydret med en ekstra karve og tilsatt en andel som er modnet på portvinsfat og first fill sherryfat. I tillegg er det brukt litt karamellisert sukker for å få den mørke fargen som passer godt til etiketten, som er utarbeidet av Frostrøyk Idè og Design.

”Det er mye god mat i godt drikke”, sier man. Alle vet at det er greit og lurt med en matbit også, og det blir det mange muligheter for også.

Akevittfestivalen samarbeider med matarrangementet ”Mætt ta Mat” – der du kan bli kjent med produsenter fra regionen og innlandet for øvrig. Det blir mulighet for å smake, kjøpe og lære om produkter fra nasjonale gårdsprodusenter og andre småskalaprodusenter innenfor mat og drikke.

Ytrefilet av elg med akevittsaus, bakt pastinakk, traktkantarell og eple

Ytrefilet av elg med akevittsaus, bakt pastinakk, traktkantarell og eple

Av: Helle Øder Valebrokk Porsjoner:: 2
Prep Time: 15 minutter Matlagingstid: 45 minutter

Elg hører høsten til. Det samme gjør sopp og epler. Retten jeg har laget inneholdre akevitt og brunost i sausen, noe som gir en nydleig dybde og smak til retten.

Ingredienser

  • 400 g ytrefilet av elg
  • 5 einebær
  • 10 pepperkorn
  • 2 ts flaksalt
  • smør
  • timaian
  • hvitløksfedd
  • Tilbehør:
  • 2 pastinakk
  • frisk timian
  • hvitløksfedd
  • 2 ts olivenolje
  • flaksalt
  • Sopp og epler: 2 røde, faste og syrlige epler
  • 1 god neve traktkantareller
  • saus:
  • 3 dl viltfond
  • 4 cl akevitt
  • 2 dl kremfløte
  • 5-6 skiver ekte geitost
  • 1/2 ts soyasaus

Slik gjør du

1

Start med pastinakken. Del den i to på langs og legg dem i en ildfast form. Hell litt olivenolje over og strø lett med flaksalt. Legg en liten bunt frisk timian og et par hvitløksfedd i fomen. Sett i forvarmet ovn på 200 grader i ca 35 minutter. (Dette kommer an på størrelsen på pastinakkene)

2

Elgen: Krydre med knust einebær, pepper og salt. Stek i varm panne med smør og olje samt en liten kvist timian og et par hvitløksfedd. Dette for smak. Stek et par minutter på hver side til kjøttet er fint karamellisert og ser lekkert ut. Legg i en ildfast form og stek i 7 minutter i ovnen (sammen med pastinakken). Ta ut kjøttet, hvil det i 10 minutter og skjær i skiver.

3

I pannen som du stekte kjøttet heller du nå på akevitt (Kjøl ned pannen før du gjør dette, for at det ikke skal begynne å brenne. Glovarm panne og alkohol er det samme som tennveske...). Kok opp slik at alkoholen fordamper. Tilsett viltfond og la koke inn til halvparten. Rør inn geitostskiver. Tilsett fløte og la koke opp. Smak til med soyasaus og evt en skvis sitronsaft. Du kan jevne sausen hvis du vil ha den tykkere.

4

Stek sopp i en panne med litt smør og litt hakket hvitløk og bittelitt timian. Strø litt flaksalt over. Tilsett eplebiter og stek noen minutter til eplene er møre.

5

Server elg med pastinakk, sopp, epler og akevittsaus.

Neste uke er det akevittfestival. Er du klar?

Ta akevitt-toget!
Akevitt-toget fra Oslo S er garantert den beste starten på Akevittfestivalen!

Om bord i akevitt-toget blir det foredrag og sang med kunnskapsrike og entusiastiske foredragsholdere fra Norske Akevitters Venner.

Du får enkel lunsj, en goodiebag med lokale smaksprøver samt at du får høre litt om det vakre kulturlandskapet man kjører igjennom fra Oslo, via Nordmarka og Hadeland til den hvite by ved Mjøsa; Gjøvik. Du får selvfølgelig mulighet til å kjøpe akevitt, lokal øl og mineralvann.

Her er det bare å glede seg til en skikkelig bra og underholdende togtur!
Pris: kr. 720,- ekskl. billettavgift.
Billetten inkluderer: Goodiebag, enkel lunsj samt inngang og 5stk smaksprøver til smaksteltet på Jernbanetorget.
Det er begrenset antall plasser! | NB! Sjekk at ønskede billetter er i riktig vogn.

Akevittoget har egen avgang fredag 12.oktober kl. 14:02 fra Oslo S. Ankomst Gjøvik 15:57. Fri retur lørdag eller søndag.

Andre transportmuligheter er:

NSB Gjøvikbanen går ca. annenhver time mellom Oslo og Gjøvik

Timeekspressen (NX15) kjører annenhver time mellom Gardermoen og Gjøvik

Gjøvik Taxi tlf. 04711

Både Opplandstrafikk og Hedmark-trafikk har satt opp flere ekstra ruter i forbindelse med festivalen i tillegg til ordinære ruter.

Her er kjørerute til festivalen for den som tar bilen.

Vel møtt til trivelig festival på Gjøvik!

Overnatting under akevittfestivalen: https://www.akevittfestivalen.no/transport-overnatting/

Forrige

Himkok er verdens mest bærekraftige bar og den 19. beste baren i verden!

Disse 20 går videre i World Class i Berlin

Neste

Legg igjen en kommentar