Reggio Emilia – Full byguide til min nye italienske favoritt

Jeg hadde aldri hørt om byen for inntil halvannen måned siden. Jeg var invitert på en pressetur i anledning en stor Lambrusco-konkurranse. Her fikk jeg innføring i Parmigiano-Reggiano, spekemat, pasta, fritert brød og selvsagt Lambrusco. I løpet av de fire hektiske dagene jeg var der, ble jeg stormende forelsket i byen. Hotellet vi bodde på, Albergo delle Notarie, som lå midt i smørøyet, var perfekt ujålete (selv om selveste Max Mara eier hotellet). Menneskene i byen var trivelige og mye yngre enn det jeg tidligere har erfart fra mindre italienske steder.

Da jeg dro hjem (dvs rett til Barcelona på ferie) sa jeg til Erik: «Vi må til Reggio Emilia, vi!» «Der har de akkurat den stemningen, vinen og maten som vi liker».

Og sånn gikk det til. Etter et par uker med brakkesjuke i Oslo og både ferie og penger tilgode, bestilte vi en spontantur til Italia. Vi fløy direkte til Milano, da det er ca det samme som å fly (med mellomlandinger) til Bologna og så buss og tog videre. Fra Milano Malpense flyplass tok vi tog inn til sentrum og så hurtigtog til Reggio Emilia. Hurtigtoget tar ca en time og hastigheten er 300 km/t. Utrolig kult og enkelt. Hurtigtogsstasjonen er en buss/taxiavstand (10 euro) til selve sentrum av Reggio Emilia. Man kan også ta snegletoget fra Milano som tar deg helt inn til sentrum av Reggio Emilia. Det tar et par timer. Logistikkmessig ligger Reggio Emilia mellom Parma, Modena og Bologna ytterst på toglinjen. Vi snakker små avstander, altså.

Les om den deilige Lambruscovinen her.

Tilbake i Reggio Emilia var det min tur til å være guide og ta Erik med på de aller beste stedene i byen. Det gjorde jeg samt fant en haug med nye steder. Dette takket være min kontakt i turistbyrået i byen, Martina og min nye vinvenn, Giulio, som jeg hadde en hel dag med på
vingården Cantina Puianello. 

Les om min dag med Giulio her.

Du blir lagt merke til som turist i Reggio Emilia. Det er ikke mange som kommer hit og da blir de få som er her studert nøye. Vi følte oss beglodd, men det var jo litt moro da.

Jeg vil gi deg den samme opplevelsen som jeg og Erik hadde da vi var tilbake i Reggio Emilia. Her er mine anbefalinger fra den lille byen som regnes som en av de beste matbyene i Italia.

Først og fremst må du lære deg navnet på en av plassene i byen: Piazza Fontanesi. Her er det enkelte dager marked på dagtid, men alltid liv på kvelden i forma av restauranter og barer. Jeg har etterhvert prøvd ut en del av dem, så her kommer de jeg virkelig anbefaler.

Caffé Fontanesi. Dette er kremstedet på plassen. Det er åpent hele dagen og kvelden og serverer fantastiske iskaffe, Caffé Shakerato (lær å lage det hjemme her.), perfekte Aperol Spritz og de beste Negroni i byen. De har også vin på glass.

Les Eriks sak om jakten på den perfekte Negroni i Reggio Emilia her.

Craftsman. Dette er cocktailbaren på torget. Vår egen Jørgen Dons, tidligere Nordisk mester i bartenderkunst, gjorde en gjesteopptreden her i januar. Du kan sitte inne i baren eller ute på plassen på stoler eller i solstoler. Menyen er fabelaktig og drinkene gode.

Så er det ikke alle som har den lokale Lambruscovinen på glass. Utrolig nok, med tanke på at vi er midt i Lambruscoland. Men det er et sted på Piazza Fontanesi som har fantastisk Lambrusco på glass. Dette er et biodynamisk spisested, bokkafé og bar. Den heter Mangiamore. De har en biodynamisk Lambrusco som er en av de beste jeg har drukket. Maten skal være veldig god, men da snakker vi veggis og ikke spekepølser. De som jobber der er fantastisk hyggelig og sa «welcome back» da jeg kom tilbake for andre gang på en måned. Har man da drukket for mange glass vin der? Uansett. Erik og jeg tok med oss et par flasker hjem i kofferten.

Litt lenger borte på plassen ligger Botte Gaia. Dette er et Salumeria som serverer spekemat, salater og oster. Rett og slett plattinger med lokale råvarer. Kan det bli bedre? Her fikk vi også en god biodynamisk Lambrusco, men ikke så god som på Mangiamore, altså.

Det ligger et annet Salumeria akkurat tvers over plassen også. Her får du også god spekemat. Har testa. Det heter Fattorie Canossa Bistrot.

Noen meter bort fra plassen (inn mot sentrumskjernen) ligger Jigger. Dette er en cocktailbar som mener alvor. Her er det 20-tallsmusikk, stooor bardisk med et enormt utvalg, hjemmeinfuserte gin, stilige bartendere og mat. Denne er, etter vår mening, bedre en Craftsman.

Så må vi snakke litt om iskrem. 20. juli denne sommeren ble nemlig Cremeria Capolinea kåret til beste iskremsted på topp 100-listen over de beste iskremstedene i hele Italia! Cremeria Capolinea ligger akkurat litt utenfor bymuren, men ikke verre enn at det tar ti minutter å gå fra Piazza Fontanesi. Her får du is på en måte du aldri har smakt iskrem før. Jeg kan ikke beskrive hvor godt det smakte. Vi måtte selvsagt tilbake dagen etter for mer påfyll. Hasselnøttisen er laget på ekte ristede hasselnøtter fra Piemonte – også kjent som verdens beste hasselnøtter. Pistasjisen deres smaker ekte pistasjnøtter.

Sjokoladeisen er selvsagt laget på Valrhona-sjokolade. Men de mest spennende iskremene deres er de som er laget av smakskombinasjoner. Jeg hadde en iskrem laget på ristede pinjekjerner, basilikum og amalfisitroner. Du kan bare tenke deg så godt dette smakte.

Tricoloreisen deres er laget av pistasj, jordbær og krokan… De fruktbaserte isene er som å spise den perfekte modne frukt i isform. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri før har fått bedre is!

Det finnes andre iskremsteder i Reggio Emilia. Mange, faktisk. Et annet sted som lager fantastisk iskrem er K2.

Så er vi tilbake på skinkekjøret. Antica Salumeria Pancaldi  ligger rett bak katedralen. Her lager de egne skinker og spekepølser. Det er en fryd å spise pølser, skinker og ost her. Men de serverer også fantastisk pastaretter: Fylte pastaputer med potet, gresskar eller spinat. Oppskrift på pastaputer med potet, salvie og speck får du her.
På onsdager og i helgene får du også fritert brød, Gnocco fritto. Her får du oppskrift på det.

Stedet for frokost er soleklart. Nyåpnede Sambriano er et av de vakreste stedene jeg har sett. Du kommer inn en bakgård med planter og små bord. Så går du inn i et rom med parfymeartikler, stråhatter og andre håndplukkede varer.

Etter dette kommer du inn i selve sjokoladeavdelingen som også har et vanvittig utvalg kaker, småkaker, syltetøy og godterier. I sidelokalet finner du vinavdelingen og i neste rom finner du hyller med tomatsauser, krydder osv. Det er en drøm! Innerst inne i lokalet finner du caféen der du kan stå ved disken eller sitte ved en av de koselige bordene. Du kan drikke cocktails i hagen eller ta et glass vin i baren. Dette stedet har alt!

Trattoria la Morina er en morsom historie. Dette er stedet du alltid har drømt å spise på. En korpulent restauranteur med en liten kone. Maten er hjemmelaget og vinen fra naboens hage. Duken er rødrutet og du finner bare lokale gjester her. Foreløpig er alt dette sant. Resten som kommer er også sant, men nesten for godt til å være sant. Vi får en skikkelig god tone med mannen og eier av restauranten. Han prater i vei og forteller at han har bodd i Oslo noen uker mens han ventet på at skipet han skulle mønstre på ble ferdig. Han deler oppskrifter og snakker mye med oss. Vi får fantastisk Lambrusco, pølser, skinker og deilig parmesan til å starte med.

Han avslører at det lønner seg å handle parmesan fra kuer som gresser i åsene rundt Reggio Emilia for der er melken fetere og osten blir da ikke så tørr. Fine ting å få med seg. Så får vi rettene våre: Erik en fantastisk pastarett med anderagu og jeg hjemmelagde og perfekte gnocchi med pesto. Begge rettene er nydelige og verten kommer med en solid skål med ferskrevet parmesan. «Si fra hvis dere trenger mer», sier han. Vi forsyner oss med parmesan etterhvert som det trengs mer, jo dyperer vi kommer ned i porsjonen. Så kommer mor i huset og tar parmesanskålen vår og setter på bordet til andre gjester.

Hun er ikke spesielt blid mot oss, og især ikke mot meg, da hun har lagt merke til at hennes mann har brukt litt for mye tid ved bordet vårt og til og med snakket mye med meg. Hun er rett og slett sjalu. Som straff får vi den kalde skulder og taus handling som skriker «no parmesan for you». Hun benytter også sjansen til å ta tallerken min før jeg er ferdig med å spise opp for å kunne bevise for mannen at jeg er en dårlig gjest som ikke liker maten. Erik hadde spist opp, men jeg hadde latt 4 gnocchi ligge igjen. Hadde tenkt å spise dem, men nei da. Shame on me. Vi lo og vi kunne ikke annet enn å kose oss glugg. Fantastisk mat og drikke og show på toppen av det hele. Stikk for guds skyld innom her hvis du er i byen. Maten er fenomenal og 100% hjemmelaget.

Rett ved Piazza Fontanesi ligger en liten plass som også er veldig populær blant studenter i byen. Piazza XXIV Maggio huser blant annet Republic Pub (bra ølsted) og vinbaren Vineria della Legna.

I enden av Piazza Fontanesi, mot bymuren ligger også en koselig vinbutikk og vinbar som kun driver med naturviner. Den heter Enoteca Vino natural durante.

Aperitivo-kulturen står sterkt i Reggio Emilia. Man tar seg da et glass med venner før middag, må vite. Og det er Aperol Spritz som gjelder. Det er det absolutt ingen tvil om. Alle steder drikkes det Spritz. Man kan se et oransje lys over hele byen i 6-7 tiden på kvelden. Og hvor får man den beste Spritzen i byen?

Foruten (tidligere nevnte) Caffé Fontanesi, må vi vel slå fast at Caffé Europa hadde en perfekt blandet Spritz. Man får alltid snacks til drinken og man kan forsyne seg av fingermat inne i baren – gratis. Og italienerne spiser. Man skulle ikke tro at de etter dette går ut å spiser på restaurant.

På samme plass kan man se utekino gratis noen dager hver sommer. Da vi var der viste de en 40-tallsfilm til stor begeistring for de fremmøtte.

På Piazza Pramplini ligger dessuten Katedralen i byen samt rådhuset der det originale Italienske flagget henger. Det kalles Tricoloren og ble skapt i Reggio Emilia.

På samme plass, inn i en overbygd passasje ligger Tabarin Osteria Populare. Dette er en litt rocka restaurant som spiller kul rockemusikk og har masse kul vin. Maten var god, men ikke byens beste. Plusspoeng for at de hadde gnocco fritto (fritert brød).

Pizza tar man seriøst i Italia. Piccola Pedigrotta er stedet for klassiske og kreative pizzaversjoner. Giovanni Mandara har laget pizza i byen i 25 år og hans lille glassbur av en restaurant  på Piazza xxv Aprile er definitivt verdt et besøk. Pizzaene er ekstremt gode.

Skulle du bli småsulten mellom måltidene er det ikke så lett å få mat. Det er klare tider for frokost, lunsj og middag. Vi kom sent til byen da vi ankom – mellom lunsj og middag. Da er det flere steder som serverer det som hete piadine. Det er et lefseaktig flatbrød med f.eks spekeskinke og ost i midten. Dette varmes som en toast og spises med hendene. Det smaker nydelig og passer perfekt som en snack.

Reggio Emilias flotteste restaurant heter Caffè Arte e Mestieri. Gianni D’Amato og kona drev Rigoletto i en naboby – deres restaurant med to Michelinstjerner som ble jevnet med jorden under det store jordskjelvet i området i 2012. Nå har de begynt fra begynnelsen igjen og startet denne flote restauranten som ligger inne i en deilig hage i samme bygget som den store Max Mara-butikken i byen. Maten er tradisjonell med en moderne tilnærming.

Liker du bobler? Selvfølgelig liker du bobler! Da er Spumanteria all’Opera er et supet sted for mat og bobler. Den ligger i Galleria Cavour.

På hotellet vårt, Albergo delel Notarie, har de også en helt utmerket restaurant. Hovmesteren er en skikkelig bra fyr og den perfekte vert.

Etter all denne fantastiske maten vil du kanskje lære å lage noe av den også. Cavazzone, litt utenfor bykjernen tilbyr overnatting, restaurant og matkurs. Jeg hadde en helt fantastisk dag her hvor jeg lært å lage gnocco fritto, pasta og flere ting som kommer på bloggen.

Reggio Emilia er kjent som håndverksbyen og har mange flotte designere. VIA DEI DUE GOBBI er en gate å merke seg. Her finner du butikken til LAURA CADELO som lager håndlagde smykker, møbler og andre fantastiske ting. MICHELETTI ANTONIA i Via Croce Bianca, 4, lager håndlagde sko og LAURA NOCCO Piazza Scapinelli 4/a lager spesielle smykker.

I hovedgaten, Via Emilio San Pietro, ligger mange hyggelige kaféer og konditorier. Caffé Tostato er et sted det er hyggelig å sitte å se på mennesker. PASTICCERIA LIGABUE -Via Emilia S. Pietro, 45 er også et flott sted med fristende søtsaker. Bar Pietranera  er stedet for god kaffe. Her kan du velge mellom et stort utvalg bønner.

Vi skulle så fryktelig gjerne ha spist på Ristaurante Canossa i Via Roma, men de hadde sommerferie da vi var der. Dette er en klassisk restaurant som serverer tradisjonsmat på den gamle måten. Men du finner andre steder som dette. Utenfor byen, i området Puianello ligger en koselig liten restaurant inne i skogen. Her var jeg å spiste nydelig mat sammen med vindaten min, Giulio. Les mer om vinsmakingen og lunsjen her. Trattoria da Cattini. heter stedet. Kjør dit hvis du får sjansen.

Her er andre tips til steder som ligger i åsene rundt Reggio Emilia. Jeg hadde dessverre ikke tid til å besøke dem, men stoler på tipsene.  Hostaria Venturi i Montalto og Il Vulcanetto di Querciola. Og skal du flotte deg er Arnaldo in Rubiera restauranten man bør besøke. Den hadde også dessverre sommerstengt da vi var der. Den har en Michelinstjerne og er visstnok fasiten på hvordan mat fra området skal serveres på en oppgradert måte. Et annet sted er Osteria Chilometro Zero by Tom e Ciccio. Dette ligger også et godt stykke utenfor Reggio Emilia (8 km), men visstnok verdt besøket.