Annonse
Europa Firenze Italia Reise Ribbe

Perfekt toscansk ribbe og en stor Michelin-skuffelse

april 24, 2014
l1010396 - Perfekt toscansk ribbe og en stor Michelin-skuffelse

 

Dette skulle egentlig være et innlegg med mye skryt og glede. Sånn ble det ikke.

Da jeg var i Firenze i påsken hadde jeg og Erik booket bord på Michelin-restauranten Ora d’aria. Vi prøver alltid å få med oss en flott restaurant når vi er ute å reiser. Valgt falt på denne restauranten fordi stjernekokken Marco Stabile har en interessant matfilosofi, nemlig å fornye toscansk mat. Jeg elsker slike konsepter hvor folk tar utgangspunkt i tradisjoner og så tar det et skritt videre.

Vi hadde gledet oss i dagesvis til å besøke restauranten, men skuffelsene sto i kø. Dette var rett og slett et skikkelig dårlig måltid. En ting er sikkert: Dette var ikke en restaurant som er verdig en Michelinstjerne (ikke i min bok, i alle fall). Smakene harmonerer ikke. Kvaliteten på gjennomføringen var dårlig. Maten smakte ikke godt.

Men hva har dette med perfekt toscansk ribbe å gjøre? Jo, du skjønner, da vi kom hjem fra Firenze måtte jeg lage en rett inspirert av en av de aller verste rettene vi fikk servert: Nemlig pattegris i vin santo-saus. Dette var en rett som var så grusom at jeg ikke helt har ord. Kjøttet var bare fett og uspiselig. Svoren var gummi og vin santo-sabayon (sausen i kremform) var så overdøvende at den drepte all annen smak. Jeg har spist masse pattegris, og jeg elsker det når det er tilberedt riktig. Dette var bare så ekkelt at min mann, Erik, måtte forlate bordet og spytte ut et stort stykke fett på toalettet. Og det betaler du dyre dommer for.

Derfor: Her kommer min rett som er et resultat av et svært dårlig Michelin-måltid. (Etter oppskriften kan du se en bildereportasje fra restaurantbesøket)

Langstekt tynnribbe med vin santo-sky, toscanske poteter og ovnsbakte tomater.

Dette er ikke en Michelin-rett, men det er en deilig rett med mørt kjøtt, ekte toscanske smaker og milevis bedre enn retten vi fikk servert i Firenze.

Slik gjør du:

I stykke tynnribbe saltes og pepres. (størrelsen velger du selv ut fra hvor mange mennesker dere er. Min ribbe var på ca 1 kg) Sørg for å rute eller strimle svoren først.

Løk, hvitløk, rosmarin, vin og vann

Løk, hvitløk, rosmarin, vin og vann

L1010381

I en ildfast form (helst en leirgryte med lokk) legger du en løk skåret i 4-5 skiver, 5-6 fersk hvitløksfedd, 3-4 grener rosmarin. Hell et vinglass med vin santo (italiensk dessertvin) eller sherry i bunnen på formen. Tilsett 1 glass vann. Sett ribbestykket på toppen og sett på lokk. Svoren skal peke oppover. La stå i ovnen på 120 grader i 4 1/2 time. Ta av lokket og sil av kraften i en gryte. Sett ovnen på 250 grader og sett ribben tilbake i ovnen uten lokk. La svoren bli sprø. Dette tar ca 15 minutter. Sett på grillen i noen minutter for å la svoren poppe skikkelig.

Kraften: Ta en sauseskje og fjern det øverste fettlaget på kraften. Kok opp kraften og tilsett en teskje ripsgele. Legg en gren rosmarin i gryten og kok inn kraften litt. Smak til om den er passe søt.

Toscanske poteter med rosmarin og hvitløk

Toscanske poteter med rosmarin og hvitløk. Du lager de slik. (trykk på link)

Ferdig ribbe

Ferdig ribbe

Flaksalt og rosmarin. Perfekt kombinasjon

Flaksalt og rosmarin. Perfekt kombinasjon

L1010389

Sausen kokes inn.

 

Små grentomater legges i en ildfast form. Hell litt olivenolje over og dryss flaksalt over. Bak i ovene i ca 10 minutter på 250 grader.

Skjær ribben i skiver og server sammen en god flaske italiensk vin, gjerne en god Chianti Classico. Vi hadde en deilig flaske Amarone til.

Amarone. En god Chianti Classico hadde fungert best.

Amarone. En god Chianti Classico hadde fungert best.

Så tilbake til Michelin-restauranten i Firenze:

L1010344

Kjøkkenet på Ora d’aria fra utsiden

L1010345

Inngangspartiet på restauranten.

L1010346

Erik er spent og gleder seg til Michelin-mat. Kjøkkensjefen, Marco Stabile, står med ryggen til bak Erik.

L1010347

En liten snack til proseccoen. Nesten det beste på menyen…

L1010351

Morsomt med åpen kjøkkenløsning, men det er tydelig at kjøkkensjef, Marco Stabile, er en autoritær sjel som kun gir ordre.

L1010352

Imponerende brød”kurv” med 5 forskjellige toscanske brødtyper.

L1010353

Bonusrett: Løksuppe med eplebiter. Veldig god, faktisk.

L1010354

Vinkelneren anbefaler en nydelig og dyr (117 euro) flaske Brunello. Den smaker himmelsk, men passer ikke til noen av rettene. Så da var man så langt…

L1010357

Første rett: The Hen, the egg and the eggs: Tuscan Grandmother rituals.2014. Erik og jeg fikk posjert egg som var forskjellig tilberedt. Mitt var fast og Eriks var flytende. Retten ble servert med kyllingleverpaté (typisk toscansk), kyllingkjøtt, kyllingkraft og deilig røkt sild. God rett, men silda (som er nydelig) passer kanskje ikke helt inn i egg- og hønetemaet?

L1010359

“All’uccelletto” soup with Fresh sausage and Ciavattone Beans from Sorano Tomatsuppe med bønner og rå pølse. Enkelt og greit. Smaker ikke nytt på noen som helst måte.

L1010361

Tortelli filled with overcooked Beef in San Giovanni Valdarno style, stracchino cheese and fresh ginger. Her begynner det å gå galt. Kjøttet i den veldig tørre pastaen inneholder bruskbiter og ingefærtråder. Smaken er overdøvende av ingefær og retten er servert med alt for mye osteskum. Skikkelig kjip rett.

L1010364

Soft but crispy suckling pig, broccoli, vin santo sabayon and lavender. Crispy? Tror ikke det! Seig svor og dårlig tilberedt kjøtt som egentlig kun smaker fett. Vin santo-skummet (er vi ikke litt ferdige med skum nå?) smaker ekstremt mye og brokkolien er vel egentlig bare med på å gjøre retten pen. En skikkelig skivebom! Selvsagt spør servitøren hvorfor vi ikke spiser opp. Vi forteller at vi ikke liker retten og at kjøttet er dårlig tilberedt. Han sier nedlatende at Suckling pig skal være sånn og at vi kanskje ikke har spist det før. Vi får ikke tilbud om ny rett, men det er på en måte greit. Har ikke troen på at noe av det andre på menyen smaker bedre.

L1010366

Vi skipper ostetallerken selv om den er med i menyen. Vi går rett på desserten. Her er min dessert, som kunne ha vært god: Karamellstekte bananer (veldig mye knekk), sjokoladeis og syltetøy (!!!) på siden. Veldig forvirrende rett. Jeg gjør oppmerksom på at dette er en Michelin-restaurant! Det er ikke til å tro.

L1010368

Eriks dessert. Nymotens tiramisu. Krem i skumform (skum igjen!) med alt for sterk espresso i bunn. Døll dessert.

L1010371

Gode småkaker, det skal de ha. Men etter å ha betalt nesten 300 euro går vi hjem. Skuffet og litt sultne.

L1010372

Fint interiør. Det skal de ha.

L1010373

L1010374

Flere plasser i kjelleren.

L1010375

Vi kommer ikke tilbake.

Kanskje liker du disse også

2 Kommentarer

  • Svar Anonym mai 3, 2014 at 9:29 pm

    Bildene understøtter fullstendig dine kommentarer. Utrolig at dette angivelig er Michelin standard.

  • Legg inn en kommentar

    %d bloggere liker dette: