Dette skulle egentlig være et innlegg med mye skryt og glede. Sånn ble det ikke.
Da jeg var i Firenze i påsken hadde jeg og Erik booket bord på Michelin-restauranten Ora d’aria. Vi prøver alltid å få med oss en flott restaurant når vi er ute å reiser. Valgt falt på denne restauranten fordi stjernekokken Marco Stabile har en interessant matfilosofi, nemlig å fornye toscansk mat. Jeg elsker slike konsepter hvor folk tar utgangspunkt i tradisjoner og så tar det et skritt videre.
Vi hadde gledet oss i dagesvis til å besøke restauranten, men skuffelsene sto i kø. Dette var rett og slett et skikkelig dårlig måltid. En ting er sikkert: Dette var ikke en restaurant som er verdig en Michelinstjerne (ikke i min bok, i alle fall). Smakene harmonerer ikke. Kvaliteten på gjennomføringen var dårlig. Maten smakte ikke godt.
Men hva har dette med perfekt toscansk ribbe å gjøre? Jo, du skjønner, da vi kom hjem fra Firenze måtte jeg lage en rett inspirert av en av de aller verste rettene vi fikk servert: Nemlig pattegris i vin santo-saus. Dette var en rett som var så grusom at jeg ikke helt har ord. Kjøttet var bare fett og uspiselig. Svoren var gummi og vin santo-sabayon (sausen i kremform) var så overdøvende at den drepte all annen smak. Jeg har spist masse pattegris, og jeg elsker det når det er tilberedt riktig. Dette var bare så ekkelt at min mann, Erik, måtte forlate bordet og spytte ut et stort stykke fett på toalettet. Og det betaler du dyre dommer for.
Derfor: Her kommer min rett som er et resultat av et svært dårlig Michelin-måltid. (Etter oppskriften kan du se en bildereportasje fra restaurantbesøket)
Langstekt tynnribbe med vin santo-sky, toscanske poteter og ovnsbakte tomater.
Dette er ikke en Michelin-rett, men det er en deilig rett med mørt kjøtt, ekte toscanske smaker og milevis bedre enn retten vi fikk servert i Firenze.
Slik gjør du:
I stykke tynnribbe saltes og pepres. (størrelsen velger du selv ut fra hvor mange mennesker dere er. Min ribbe var på ca 1 kg) Sørg for å rute eller strimle svoren først.
I en ildfast form (helst en leirgryte med lokk) legger du en løk skåret i 4-5 skiver, 5-6 fersk hvitløksfedd, 3-4 grener rosmarin. Hell et vinglass med vin santo (italiensk dessertvin) eller sherry i bunnen på formen. Tilsett 1 glass vann. Sett ribbestykket på toppen og sett på lokk. Svoren skal peke oppover. La stå i ovnen på 120 grader i 4 1/2 time. Ta av lokket og sil av kraften i en gryte. Sett ovnen på 250 grader og sett ribben tilbake i ovnen uten lokk. La svoren bli sprø. Dette tar ca 15 minutter. Sett på grillen i noen minutter for å la svoren poppe skikkelig.
Kraften: Ta en sauseskje og fjern det øverste fettlaget på kraften. Kok opp kraften og tilsett en teskje ripsgele. Legg en gren rosmarin i gryten og kok inn kraften litt. Smak til om den er passe søt.
Små grentomater legges i en ildfast form. Hell litt olivenolje over og dryss flaksalt over. Bak i ovene i ca 10 minutter på 250 grader.
Skjær ribben i skiver og server sammen en god flaske italiensk vin, gjerne en god Chianti Classico. Vi hadde en deilig flaske Amarone til.
Så tilbake til Michelin-restauranten i Firenze:
