Jeg trodde aldri jeg skulle legge ut en oppskrift på riskrem. Erik har sagt han ikke liker det. Det samme har faktisk jeg også ment.
Forrige uke var jeg i Danmark på pressetur. Tre dager på rad spiste jeg riskrem, eller ris à la mande (eller risalamande) som de sier der. Dette er danskenes juledessert med risgrøt, krem, vanilje, mandler og kirsebærsaus. Jeg fikk den servert klassisk i Viborg, som moussekake på Langhoff & Juul og superfluffy på Kähler spisesalong i Århus. Jeg satte faktisk skikkelig pris på å spise riskrem igjen etter mange, mange års fravær.
Min oppfattelse av riskrem er at det er dødsmektig. Det er jo det. Ris og fløte er den tyngste kombinasjonen du kan tenke deg. Og den skal vi trøkke i oss etter en stor julemiddag? Dette skjønner ikke jeg. Vi har alltid gått for fruktsalat med råkrem i mitt hus.
Jeg har ikke tenkt å begynne med riskrem som juledessert. Jeg skal ikke en gang ha klassisk jul i år. Jeg og mannen stikker til Spania. Ikke til Syden-Spania, men til vårt favorittparadis Barcelona og Cadaques. Da blir det ikke ribbe eller pinnekjøtt. Alt dette har vi gjort oss ferdige med allerede.
Status for julemat 2018:
3 x rakfisk, 2 x lutefisk, 2 x pinnekjøtt, 10000 x medisterkaker, 1 x julepølse, 1 million x ribbe. Det holder nå.
Da jeg i forrige uke skrev på Facebook at jeg hadde spist ris à la mande tre ganger på tre dager kom det kjapt: «Oppskrift?». Nei, det kommer ingen oppskrift, kunne jeg fortelle. Det tar tid å lage denne desserten. Jeg gidder ikke lage det til en mann som ikke liker det og for meg selv som allerede er stappa full av desserten etter Danmarksturen.
Trodde jeg, ja.
Lørdag gikk jeg for å ordne de siste tingene til julegavene. En tur innom Søstrene Grene (den danske alt-mulig-butikken som finnes i alle byer snart). Et glass kirsebærsaus skinte mot meg. Jasså. Skal jeg jukse også nå? For å være helt ærlig. Det er dette som har vært hemskoen for meg. Kirsebærsausen er ikke så lett å lage. Jeg synes ikke det er så lett å finne kirsebær i frysedisken. Mulig jeg tar feil. Uansett. Jeg lot meg friste. Har jeg glasset med kirsebærsaus er terskelen for å lage selve riskremen lavere, tenkte jeg.
For en del år siden spise jeg på den indiske michelinrestauranten Gymkhana i London. Fantastisk sted, forresten. Her fikk jeg servert en indisk riskrem med kardemomme og mango. Den var så god! Jeg fikk oppskriften og den kan du få her. Den var laget med basmatiris, en ristype jeg liker godt. Den er litt mindre mektig enn den norske grøtrisen. Hvorfor ikke prøve å lage riskrem med den? Slik ble det. Min riskrem inneholder basmatiris og kardemomme foruten vanilje, som man jo skal ha. Jeg puttet faktisk også i revet appelsinskall, noe som ga den en julete og frisk smak.
Mandler skal det også være i en riskrem. Jeg liker smaken av rå, smuttede mandler. Men også lettristede mandler er godt. Jeg brukte en kombinasjon. Rå i grøten og ristede på toppen. Det ble da fryktelig godt!
Sausen. Ja, kjøpesausen. Jeg lager ikke alt fra bunnen av, jeg heller. Vi må kunne stikke fingeren i jorda og se hvordan vi bruker tiden vår. Går de utover smaken på retten lager man den selv. Men der man kan spare inn litt tid, så gjør man det. Især i jula, eller hur? Men det er smaken som er viktigst. Alltid.
Jeg vedder på at din hjemmelagde kirsebærsaus er 1000 ganger bedre enn denne jeg kjøpte på glass, men vet du hva, den var faktisk veldig god. Søt og syrlig på en gang. Fin konsistens og alt det det. Det er bra nok for meg.
Da er det bare å koke ris og kose seg med en riskrem som er litt annerledes. Ja, en fin kombo av Danmark og India.
Ris à la mande på dansk/indisk måte
Ingredienser
- 1 dl basmatiris av god kvalitet (kjøpr gjerne i etniske butikker)
- 1 dl vann
- 5 dl helmelk
- 3 grønne kardemommekapsler
- 1 vaniljestang, splittet på langs
- 2 ss melis
- 1/4 ts finrevet appelsinskall
- 3 dl kremfløte
- 1 stor neve mandler
- kirsebærsaus på glass eller hjemmelaget
Slik gjør du
Start med å skylle risen godt til vannet er klart. La stå i vann i 10 minutter.
Slå av vannet og hell på 1 dl vann. Kok opp og hell så på melken. Kok fort opp og senk temperaturen til lav. Tilsett melis, kardemommekapsler og splittet vaniljestang. La småsimre i ca 25 minutter under omrøring (begrens det til 2-3 ganger). Min ris var ferdig etter dette, men det kan være du trenger litt mer tid. Smak på risen og se på konsistensen. Det skal være grøt, men ikke for fast.
Fjern kardemommekapsler og vaniljestang. Bland inn appelsinskall (du kan droppe appelsinskallet).
Smutt mandler og grovhakk halvparten. Vend inn i grøten.
Avkjøl grøten. Pisk kremfløten til krem og fold inn i grøten. Sett i kjøleskapet minimum en time.
Rist resten av mandlene i en panne. Pass på så de ikke blir brent. De skal være gylne.
Varm kirebærsasuen i en gryte og server. Du kan også servere kirsebærsausen kald. Det er mange som foretrekker det.
Hvorfor er det da slik at jeg liker denne og ikke de jeg har fått servert tidligere? For meg tror jeg det kommer an på ristypen. Denne versjonen er mindre ristung. Dessuten er det viktig å blande inn kremen når risgrøten er kald, ellers smelter kremen og riskremen blir tung. Små porsjoner er også viktig og avgjørende for at jeg skal klare en skål av desserten.
Siste hinder er å gi en porsjon til mannen min. Erik spiser opp hele skålen og elsker den! Jøss, for en seier. Kanskje jeg får ham til å spise rakfisk også.
