Florida pressetur USA

Hæla i taket i Key West

februar 9, 2020

Key West kom som et sjokk på meg. Aldri hadde jeg trodd at det sørligste punktet i USA hadde så mye galskap å by på.
Vi ankom byen midt i en stor musikkfestival med folk over alt. Og alle var på “danskebåten” med drikke i hånden og godt humør. Jeg har ikke noe i mot det, men det er alltid et sjokk når man kommer fra et små- puritansk land til et sted der “alt” er lov.

Key West er party. Men Key West er så mye mer. Heldigvis. Slik er det med slike steder. Du har en del som er crazy, men så har du også steder som er mer normale. Key West skal ha en dose galskap. Det ligger i kortene.

Duval Street under musikkfestival
Slushmaskiner på rad og rekke i alle verdens smaker.

Key West er mer en Duval Street, gaten der det nesten alltid er fest. I nederste del av gaten ligger utestedene tett i tett og mengder av søt, alkoholholdig slush serveres i mengder. Ja, det er slik, og det er også det de er kjent for. Men heldigvis er Key West så mye mer enn dette. Går du sørover i Duval Street er det straks mer min stil.

Jeg ønsket å oppleve det ekte Key West og det ble heldigvis ikke noe problem. Key West er en perle enten du er ute etter fest eller kos.

Hva er Key West? Det er det sørligste punktet i USA , nærmere bestemt den ytterste øyen i Florida Keys og de bruker det for alt det er verdt. “The Southernmost…” brukes om alt. Neste stopp er Cuba så det er ikke så underlig at lokalbefolkningen i Key West føler seg litt annerledes enn andre amerikanere. Det er også derfor de erklærte seg som egen republikk en veldig kort periode. Ja, de var Conch Republic i under et døgn (23. april 1982). De feirer fremdeles Independence Day denne datoen, men så skal det heller ingenting til for lokalbefolkningen å holde en fest.

Det finnes så mange festivaler og merkedager og oversikten kan du se her. Det er f.eks en egen festival for mangofrukten, kvinnefestival, fiskefestival, hyllestfestival for humme og nasjonalkaken Key lime pie og en egen look-alike-Ernest Hemingway-festival. Hver dag er en fest i Key West. Man kan ikke annet enn å ta av seg hatten for en slik holdning. Her har vi mye å lære.

Soloppgang på The Perry Hotel Key West.

Erik og jeg bodde på Stock Island, en øy rett utenfor Key West. Det er egentlig litt deilig å bo et roligere sted der vi kan trekke oss litt tilbake fra galskapen. The Perry Hotel Key West er et superlekkert boutiquehotell med flott basseng, bar og flere restauranter. De har til og med et eget romdestilleri i tilknytning til hotellet.

Frokost på Matt’s Stock Island Kitchen er en fin start på dagen og jeg digger at du får en hel termos med kaffe på bordet når du setter deg ned, og da i en klassisk Stanley termos.
Hotellet har gratis shuttle bus inn til Key West. En tur inn til byen med taxi koster ca 20 dollar, så her er det penger å spare.

Vi er på farten hele tiden når vi er på slike turer og vi har ikke tid til å legge oss ved bassenget. Vi skal utforske Key West og da er det bare å komme seg på bussen og inn til byen.
For å lære mest mulig om Key West og matkulturen har vi meldt oss på en mattur. Det er noe vi alltid gjør når vi besøker et nytt sted.

Guiden vår Tracy fra Key West Food Tours.

Southernmost Food & Cultural Walking Tour i regi av Key West Food Tours koster 75 dollar for voksne. Dette er en tur jeg anbefaler på det varmeste. Ikke bare får du smake lokale spesialiteter, du får historien bak rettene og generell info om Key West som du ikke nødvendigvis får andre steder.

Vi møter guiden vår, Tracy på El Siboney. (Det finnes faktisk en avdeling fem minutters gange fra The Perry Hotel også). Dette er en ekte cubansk restaurant som har ligget på samme adresse i mer enn 50 år. Kubansk mat er viktig for Cuba ligger kun 14,5 mil (90 miles) fra Key West.

El Siboney er navnet på indianerne som bodde på Cuba, Jamaica, Haiti og Den Dominikanske republikk for flere hundrede år siden.
Maten vi får servert på El Siboney er helt magisk. Puerco Asado er langtidsstekt svinekjøtt som faller fra hverandre. Det som gjør kjøttet ekstra saftig er mojo, marinaden som er klassisk kubansk. Vi fikk det servert med ris, bønner og stekebananer. Dette er en rett jeg skal lage hjemme. Garantert.

Og så får vi prøve kubansk kaffe. Som nevnt i forrige reisebrev fra Marathon (vårt første stopp på veien til Key West) hadde vi ikke peiling på hvordan man drikker denne kruttsterke og sukkersøte kaffen. Det fikk vi nå lære alt om. En liten shot er nok, ikke hele koppen slik vi trodde. En kopp er nok til 5-6 kaffeshots. Du må smake kubansk kaffe når du kommer til The Florida Keys, altså! Det er så godt.

Vi vandrer gjennom den gamle delen av byen og får historien om den lokale sigarproduksjonen som var stor i Key West inntil fabrikken og flere av arbeidernes hus brant ned i 1886. Det var nok ikke helt tilfeldig med den brannen for det var mange som ikke likte at Key West hadde en så stor del av den kaken. Tobakken fikk de fra Cuba og selve rullingen av sigarene ble utført manuelt i Key West. En god “ruller” kunne rulle hele 300 sigarer per dag. Produksjonen av sigarer ble senere flyttet til Tampa, Florida. Helsedepartementet i Key West har flyttet inn i de gamle fabrikklokalene, ironisk nok.

Et eksempel på et klassisk Key West-hus med stålplater på taket. Huset trenger en solid oppussing, men fasaden må ikke forandres.

Husene som ble bygget opp etter brannen måtte ha stålplater på takene for å forhindre spredning av ild. Disse husene er verneverdige og de som kjøper dem forplikter seg til å beholde fasaden som den er, selvsagt med vedlikehold. Innvendig kan man gjøre som man vil. Vår guide forteller at disse strenge reglene gjør at Key West kan beholde sjarmen og at rike turister ikke kan komme og rive ned husene for å bygge store, fancy hus. En smart tanke.

En annen morsom detalj som guiden vår forteller er at nesten alle trehusene er malt med en lys blå farge i taket på de overbygde verandaene. Dette er det flere årsaker til: For det første symboliserer blåfargen himmelen. Edderkopper og insekter kan ikke bygge rede i himmelen, derfor vil de heller ikke gjøre det i taket på husene for de tror det er himmelen. Smart!
Den andre årsaken er spirituell. Ånder kan ikke svømme over vann og derfor vi de heller ikke invadere et hus med blåmalt tak. Vel, den tror jeg litt mindre på.

Stopp nummer to på matturen er The Speakeasy Inn & Rum Bar. Dette er et paradis for en ekte romelsker. Jeg ELSKER rom!

Med 367 forskjellige rom i hylla skulle det være nok å jobbe seg igjennom på en ferie.
Key West var i en gullposisjon da forbudstiden traff USA i 1920.
The Speakeasy Inn & Rum Bar ligger i huset der Rum Runner (romsmugler) Raul Vasquez oppbevarte tønner med rom som han hentet fra Cuba. Romtønnene lå i kjelleren og i etasjen over åpnet han en speakeasy ved navn “The Florence Club” der han serverte rom. Alkoholen ble vannet ut for å holde lenger og når man var kommet langt nok ned i tønna var produktet bort i mot udrikkelig. Da lagde man punch av produktet og serverte det i påvente av nye romtønner.
Raul Vasquez fikk holde på med sin illegale smugling uten at politiet gjorde noe for å stoppe ham. De var vel glad i rom, de også.

Med denne interessante informasjonen var det selvsagt helt naturlig å smake på husets berømte Rum Runner. Oppskriften på denne deilige cocktailen skal jeg nok få lagt ut på bloggen når det blir varmere i været, for den må oppleves. Selvsagt helst i Key West, men mens du planlegger turen må du jo komme i rett stemning.

Vi får drinken i hånden og så går vi videre. Dette er veldig vanlig i Key West. Det er egentlig forbudt å drikke alkohol på gaten, men gjør du ikke noe galt, så vil du heller ikke støte på problemer. “Alle” går med kopp i hånden og jeg regner med at de fleste ikke inneholder kaffe.

Vi går forbi Key West Lighthouse og får historien om hvorfor fyret ligger såpass langt unna vannkanten og hvordan pirater manipulerte fyrvakten slik at skip gikk på grunn og de kunne “redde” både last og mennesker. Pirater, ass!

Når man går i Key West er det umulig å ikke få med seg hanene og hønene som fritt spankulerer rundt. Det ligger en veldig god historie bak akkurat dette. Hanene ble fraktet over fra Cuba og de ble brukt i kampsport. Cock fight var faktisk vanlig helt frem til det ble forbudt på midten av åtti-årene – lenge etter at det ble forbudt i andre deler av USA. Det ble forbudt å ha dyr i bur og derfor måtte haner slippes fri. Og der det er haner er det høner, og vips var det plutselig mange nye fjærkledde innbyggere i Key West.

Fuglene er beskyttet og er du uheldig å kjøre på en eller ta livet av dem får du 500 dollar i bot og blir kalt Rooster molester, og det er en tittel du ikke vil ha på rullebladet ditt, er det vel? Under Spring Break er det mange ungdommer som slukøret kommer hjem med denne tittelen.

Bad Boy Burrito

Matturen går videre og neste stopp er Bad Boy Burrito på matgaten Petronia Street der du finner perler som Santiago’s Bodega, Firefly, VIV Wine Bistro og Blue Heaven. Mer om det senere. Alt som serveres på Bad Boy Burrito er hjemmelaget og laget med superfreshe og lokale råvarer. Vi spiser fisketaco og den er fenomenal.

Perfekt tilberedt mahi-mahi, salsa verde, queso fresco og deilige, nylagde tortillas. Dette er et ekte kvalitetssted der du til og med kan spille bingo, skulle det være interessant.

Guiden vår, Tracy er en bra fyr. Han forteller levende om Key West og hva han mener man bør oppleve. Han råder oss også alltid til å lese menyene godt når vi går ut for å spise. Står det “shrimps” er det mest sannsynligvis importerte reker. Det må stå “Key West pink shrimps” for at det skal være lokale reker, sier han.

Neste stopp er legendariske Blue Heaven. Ifølge vår guide er det her du får den beste Key lime pie’n. Det er en påstand mange vil være uenig om, for dette temaet er det mange som har meninger om. Når det er sagt er jeg enig med ham i at Key lime paien på Blue Heaven er sensasjonell. Varianten som vi får smake er en minvariant av den store og høye Key lime paien med himmelhøy marengs.

Den varianten som du får servert på vanlig meny på Blue Heaven er annerledes enn denne, da vi fikk en sampler. Den du kan vente deg å få når du bestiller den er skyhøye stykker med masse marengs. Ser helt fabelaktig ut.

Det er stas å sitte i hagen på Blue Heaven. Klokken er ca 13:00 og folk er godt i gang med å kose seg med cocktails og live musikk.

Stedet oser av historie. Tidligere var det et bordell. Siden brukte Ernest Hemingway stedet til boksekamper, hans store lidenskap. Du kan faktisk besøke bordell-museet som finnes i et av bygningene på Blue Heaven. Nå er det spisested og bar.

Siste stopp på matturen er Mangoes. Her serveres mat laget av lokale ingredienser. Vi får prøve conch fritters som er en slags krokett med konkyliekjøtt. Konkylie er en ganske tøff råvare å tygge og med dårlig tilberedning er det nesten som å bite inn i en skosåle.

På Mangoes kverner de konkyliekjøttet og blander med grønnsaker. De servers med Key lime- og kapersalioli med litt pepperrot. De er fantastisk gode og dette mener jeg er den perfekte ølmaten. Prøv dem hvis du kommer deg til Florida Keys. Du finner dem hele veien ned til Key West.

Dette var matturen jeg og Erik var med på. Det finnes andre turer man kan melde seg på så sjekk ut utvalget her.

Hemingways skrivestue

Man kommer ikke unna Ernest Hemingway når man snakker om Key West. Den legendariske forfatteren og levemannen bodde i byen i over ti år og han var en fast gjenganger på mange av Key Wests serveringssteder. Men det er huset hans man virkelig bør se. Hemingway Home & Museum. En omvising (som anbefales på det varmeste) koster 15 dollar (kun cash).

De kunnskapsrike guidene forteller om Hemingways liv i Key West mens man går rundt i huset. En spektakulær ting å se er de 40-50 kattene som lunter rundt i hus og hage der halvparten har seks tær (både foran og bak)

Skipskattene, som de heter på norsk, stammer alle fra Snow White, katten Hemingway fikk i gave da han bodde i Key West.

Hemingway var glad i et glass. Sloppy Joe’s var hans foretrukne bar. Den finnes fremdeles i dag og er en stor turistattraksjon. Det var et helt annet sted da Ernest vanket der, men ta en tur innom og se på bildene på veggen og ta evt en drink.

Det er også Sloppy Joe’s som arrangerer den årlige Hemingway look-alike-konkurransen. I år arrangeres nummer 40 i rekken (23.-25. juli). Les mer om konkurransen her.

Også Green Parrot Bar (åpnet i 1890) var et av Hemingways stamsteder.

Ernest Hemingway hadde kallenavnet Papa. Båten hans het Pilar. Da måtte selvsagt Hemingway Rum Company Distillery lage rom med navn Papa’s Pilar. Romproduksjonen som foregår på dette destilleriet skjer i samarbeid med Hemingway-familien, så det er ekte greier. Det er flere romdestillerier i Key West som tilbyr omvisning og smakinger, men ved nøyere ettersyn vil jeg nok påstå at det beste er å melde seg på en smaking på Hemingway Rum Company Distillery. De lager rom av god kvalitet. Den er ikke tilsatt essenser av kokosnøtt og ananas, for å nevne noe av det du kan komme ut for.

Papa’s Pilar, Blonde Rum er laget på solerametoden og lagret på bourbon- og spanske sherryfat. Det er en perle av en drikk. Den er super å nippe til bar og du vil kjenne tropiske toner av ananas og mango (selv om det ikke er tilsatt noe av det) og munnfølelsen er kremet.

Dark Rum lagres på bourbon- og spanske sherryfat samt portvinsfat. Denne har dypere toner av tørket frukt, kaffe og mandler som gir den det klassiske marsipanpregeet som noen karibiske romtyper har. I love it!

Flaskene har en helt spesiell form. Ser du hva de likner på? Jo, gammeldagse drikkeflasker fra Hemingways tid. Disse symboliserer Hemingways reisevirksomhet i det store utland.

Man kan ikke besøke Key West uten å ta seg en tur på sjøen. Om det er fiskebåt eller katamaran, det spiller ingen rolle. Til havs må man.

Vi ble med Sebago på deres Island Ting Eco Tour der vi kunne snorke , prøve kajakk, parasailing , bananbåt, vanntrampoline og vannscooter. Dagen startet med frokost og underveis fikk vi både deilig lunsj og drikke da vi var ferdige med aktivitetene. Safety First, vet du.

Vi holdt oss til snorkling og kajakk og det var akkurat det som passet oss. Vi storkoste oss og fikk nærkontakt med barracuda og delfiner. For en opplevelse. Dessuten fikk vi farge på de hvite vinterkroppene våre. Det gjorde heller ikke noe.

Det er masse spennende du kan gjøre i Key West. Det aller beste du kan gjøre er å gå på kryss og tvers og se på de vakre husene. Jeg har forelsket meg i opptil flere og har store planer om å flytte nedover. Sånn er det jo alltid når jeg reiser nye steder, så det blir med praten, men uansett: Det er mye pent å se på i Key West. Og det finnes også mange kule steder å sette seg ned på.

For god, kubansk kaffe: Cuban Coffee Queen. Her får du hele bønner eller kvernet kaffe. Du kan også kjøpe kubansk kaffe i kaféen. Sjekk ut avdelingen på Key Lime Square. De har både brenneri og kafé samt merch.

For god frokost i historiske omgivelser anbefaler jeg Pepe’s Café. Stedet åpnet i 1909 (!) og er fremdeles et populært sted for frokost, lunsj og middag. Det var José “Pepe” Pelaez som åpnet det nå legendariske stedet som er et av Florida Keys eldste spisesteder og selvsagt var dette også et sted Hemingway pleide å besøke da han bodde i byen.

Jeg elsker denne kafeen. Interiøret er av tungt, lakket treverk, akkurat som på en båt. Kunsten på veggene og bildene forteller om Key West i gamledager. Det er spesielt et maleri jeg har forelsket meg i. Ved første øyekast ser det ut som et lettere vovet bilde malt av en kunstner fra Paris. Men så ser man en Key lime pie øverst i hjørnet og så skjønner man at bildet er malt av en lokal kunstner (tror jeg i alle fall).

Vi spiste frokost her. Perfekt stekte egg, bacon og husets eget søte gresskarbrød med smør på. Kaffen kommer med korte intervaller og isvannet fylles opp. Det er godt å være på Pepe’s Café.

I en sliten Cola-kasse ligger Billy Bob the Cat. Denne katten var en hjemløs katt som ble adoptert av eieren av Pepe´s Café. Han har blitt en attraksjon på kafeen. Han har det godt og han vet det.

For å komme deg rundt i byen er det ingenting i veien med å gå på beina. Men det finnes også en gratis buss som kjører rundt i Key West som det er mulig å hoppe av og på som man vil. Duval Loop er navnet på bussen og den stopper hele 16 steder i sentrum.

Tenker du å kjøre bil i Key West kan du like gjerne droppe tanken først som sist. Den får du ikke bruk for. For det første er Key West en by du lett går i. For det andre er det bort i mot umulig å parkere her. Du vil se en del golfbiler. Disse bruker folk for å komme seg rundt.

Jeg nevnte tidligere Petronia Street. Dette er en gate du bør notere deg, for her er det koselige og bra spisesteder. Vi hadde en fantastisk kveld på VIV Wine Bistro. Der har de nemlig naturvin og det liker vi jo veldig godt. De har ikke bare naturvin, men et meget godt utvalg av kvalitetsviner. Dessuten har de ekte franske oster og charcuterie samt franske bistroretter. Vil du ha ostefondue, ostesmørbrød, crêpes eller småretter, så har de det også.

Vi storkoste oss med masse deilig spekemat og deilige oster med hjemmelaget tilbehør. Å sitte ute på gaten og drikke god vin mens man ser på folk er en opplevelse uansett hvor man er i verden, men på VIV Wine Bistro var det akkurat litt hyggeligere. Slik føltes det i alle fall den kvelden.

En annen koselig vinbar som vi besøkte var Grand Vin Wine Bar. Et lokalt tips er også å sjekke ut D’Vine.

Vi oppsøkte også et koselig ølsted. First Flight er et mikrobryggeri med deilige øl som “Endless summer” et hveteøl med mango og jordbær, eller hva med en “Beach Day IPA” med smak av ananans og pasjonsfrukt. Superdeilig å sitte i den åpne baren med store trær som skygger for solen.

Så var vi tilbake på Stock Island der vi bor på det deilige hotellet The Perry Hotel Key West. Siste kvelden ønsker vi ikke å dra inn til Key West igjen for vi skal tidlig opp og reise med Greyhound-bussen til Miami Airport for å fly hjem til Norge. Bussen er veldig grei forresten. Deilige seter og billig og turen tar fire timer.

På Stock Island finnes nemlig en perle og det ta oss litt over et kvarter å gå dit fra hotellet vårt. Tipset fikk vi fra kapteinen på Sebago-katamaranen vi seilte med. Vi spurte om hvor man kan gå for å få en lokal og hemmelig matopplevelse. Han var ikke i tvil. – Gå på Hogfish Bar & Grill. Sånn ble det.

På vei ut mot Hogfish støtte vi på et prosjekt som definitivt er noe å sjekke ut. The Art Shack er gallerier, studio, food truck og litt mer. Mer blir det også, for de er helt i startgropen, sier Stuart Damon.

Hogfish

Videre ned veien går vi forbi en jamaikansk restaurant og til slutt kommer vi til havnen der Hogfish bar & Grill ligger. For en super beliggenhet. Vi går glipp av utsikten da det er kveld og mørkt, men stemningen er det ingenting å si på. Her er det faste gjester og noen tilreisende som kommer for den gode og lokale maten.

All fisk og skalldyr komme rett fra sjøen og den spreller nesten fremdeles når vi får servert rettene. Det er flere klassikere på menyen som f.eks blackened hogfish sandwich. Men også fish & chips laget med hogfish er en hit. Vi deler en stor forrett med to forskjellige ceviche: En med conch (konkylie) og en med diverse skalldyr. Helt nydelig! Vi får Key West pink shrimps med deilig coccktailsaus og en røre laget av røkt fisk. Den er en sann vinner.

De har hummer på menyen. De har krabbe. Du kan til og med ta med din egen fangst og så få den tilberedt på kjøkkenet. De har alt som rører seg i havet og som kan spises. For kjøtteterne har de også et godt utvalg retter.
Det ble en meget vellykket siste kveld i Key West. Vi traff til og med på venner fra Oslo som ble med på Hogfish.

Fun Fact: Er du født i Key West omtales du som Conch. Komme du fra et annet sted, men har bodd i Key West i mer enn syv år får du status “Fresh water conch”. Det er ganske kult!

Tips til steder jeg har hørt er bra, men som jeg ikke har hatt tid til å teste selv:
• La Crêperie i Petronia St. Samme folka som driver VIV Wine bistro. Må jo være bra!
• Moondog Café i Whitehead St. Frokost, lunsj og middag.

Vil du lese mer om The Florida Keys, kan du gå inn på www.fla-keys.co.uk.

Til info: Jeg har vært på pressetur som er tilrettelagt for meg med hjelp av det lokale turistkontoret. Reise og opphold er dekket. Noen måltider er dekket, men resten er dekket av meg selv.


Kanskje liker du disse også

2 Kommentarer

  • Svar Agnete februar 9, 2020 at 9:34 pm

    Fristende er jo bare fornavnet……… må se om jeg kan få med darlingen min på en tur ned dit!

    • Svar helle februar 10, 2020 at 9:30 am

      Det er jaggu litt av et sted! Få med deg Marathon på veien (skrev om det forrige uke) også. Så kult! Florida Keys er fantastisk.

    Legg inn en kommentar

    %d bloggere liker dette: