Tips til Napoli, Ischia og Procida

Ja, så var vi tilbake i Bella Napoli. En snartur på tre dager som vi booket for lenge siden for å bruke opp bonuspoeng. Turen kom på et veldig riktig tidspunkt i livet. Foto til min nye kokebok var gjort unna kun noen dager før og det var godt å sette seg på flyet til en av byene jeg setter aller mest pris på i hele verden. 

Dette er min tredje tur til Napoli. I tillegg har jeg vært i havna en gang tidligere for å dra med fergen over til Capri. 

Denne gangen skulle vi bare være i Napoli. 

Vi var her for to år siden også. Da Europa såvidt var “grønt” i cirka et kvarter. Italia var det landet som hadde lavest smitte, så da Norge åpnet opp for å reise til utlandet benyttet vi sjansen til å reise til Sør-Italia. Det var ikke så mange andre som gjorde akkurat det, for Napoli hadde ikke sett turister på mange måneder. Naturlig nok var det mange som valgte å bli hjemme den sommeren. Men vi reiste. Som reisejournalister var det en viktig tur for oss både privat og profesjonelt. Å se Petersplassen i Roma tom for folk, å stå helt alene foran Trevifontenen og Spansketrappen var et spesielt syn og en unik opplevelse som jeg er glad jeg har fått med meg. Klart det var flere som kritiserte oss for å reise midt i en pandemi. Folk er folk og det vil alltid være behov for å påføre andre skam og være misunnelig. 

Det prellet av. 

For to år siden var vi i Napoli, så Ischia og Procida i Napolibukta før vi tok toget til Roma. 

Forrige uke var vi tilbake i Napoli. Denne guiden er en miks av våre to turer. Jeg skrev aldri noen sak da jeg kom hjem for to år siden. Europa stengte ned og da virket det meningsløst å dele en guide til fine steder i Middelhavet. Men her kommer den altså. 

Bli med til Napoli og øyene utenfor!

Napoli er byen med den beste kaffen og pizzaen. Det er også her du får spaghetti ai frutti di mare og annen digg sjømat. 

Hvor begynner man? Jo, med pizza. Jeg har skrevet et innlegg før om dette og det finner du her. 

Jeg har mine favoritter: 

Da Michele i den litt skurkaktige bydelen Forcella har fått Michelinanbefaling, men har heldigvis den litt rufsete og autentisk stilen fremdeles og det vil den nok fortsette med også. 

Du har kun noen få valg når det kommer til pizza. Den berømte marinara som kun har tomat, hvitløk, olivenolje og oregano som topping. Du får Pizza Margherita og Cosacca med litt pecorino i stedet for mozzarella. Den er sjukt god, altså. De har holdt på siden 1870, så peiling har de jo.

Du må regne med å stå i kø, men de har et kølappsystem som gjør det mulig å ta en vente-Spritz fra en av de nærliggende barene i området. Funker som bare det. 

Brandi er stedet der den berømte Pizza Margherita ble til i 1889. Jeg synes ikke pizzaen der er den aller beste, men selvsagt er det gøy å besøke et sted med slik historie.  

Antica Pizzeria Port’Alba (1738) sies å være det aller første stedet som solgte pizza og det skjedde fra matvogner. Pizzaen ble brettet sammen til en trekant og så spiste man den slik. Jeg har aldri satt meg ned for å spise her for jeg synes pizzaene ser for moderne og turistifiserte ut. Jeg tar muligens feil, men foreløpig har det ikke fristet. 

50 Kalo er også superbra og går for å være et av de aller beste stedene å spise pizza i hele Italia. Ligger på Piazza Sannazaro. Sjekk ut deres friterte pizza. Gigantiske! 

Pizzeria Gino Sorbillo er en av de aller beste på pizza. Gino har tatt arven etter besteforeldrene videre og lager noen av de aller beste pizzaene i Napoli. Du finner flere avdelinger i byen, men den originale ligger i Via dei Tribunali, ikke langt fra Antica Pizzeria Port’Alba. 

Skal du prøve fritert pizza, en spesialitet i Napoli,  så har de egne utsalg for det også. 

Jeg spiste på deres avdeling ved havet (Lievito Madre al Mare) sist jeg var i byen og det var helmaks. Jeg spiste deres hyllest til Massimo Bottura, og en litt annerledes Pizza Margherita med røkt ost, gule tomater og basilikum. Skikkelig god. 

Umberto er et koselig sted som serverer tradisjonelle, napolitanske retter. Jeg har vært her to ganger og begge gangene har jeg spist pasta med miniblekksprut i tomatsaus med kapers og oliven. En ekte umamibombe! Friterte grønnsaker og risboller til forrett anbefales. Det samme gjelder de kreative kjøttbollene som serveres på tre måter. 

Kaffe er stort i Napoli. Det er her man virkelig kan nyte en god kopp espresso. Den spesielle bryggemetoden de bruker gjøres i en cuccumella (fra år 1691), en helt spesielle kanne. Jeg har en hjemme som jeg bruker daglig. Den er en kontrast til vanlig espresso-brygging. Når man brygger espresso i cuccumella’n tar det tid.  

Steder som er verdt å drikke kaffe er Gran Caffè Gambrinus, Gran Caffè La Caffettiera og ikke minst koselige Ceraldi Caffè. 

Flere av disse stedene har også et system som heter caffè sospeso. På Gran Caffè Gambrinus kan du kjøpe en ekstra kaffe og legge kvitteringen i en stor kaffekanne ved kassen. Denne kvitteringen kan løses ut av en som ikke har råd til kaffe. Napolitanerne mener at kaffe er en folkerett og derfor finnes dette flotte systemet. Husk å be om en caffè sospeso neste gang du bestiller kaffe så får noen andre gleden av en kopp også. 

Sfogliatella

Reis ikke fra Napoli uten å ha smakt disse kakene. Perfekt til en sterk kopp kaffe, men også nybakt og varm direkte fra bakeren. Bakverket er konstruert som et slags skjell med tynne, tynne lag sprø deig. De er fylt med appelsin,ricotta, sitronskall og mandelmasse. Dette er sfogliatella ricci. Sfogliatella frolla ser mer ut som en bolle, men smaker like godt og er enklere å spise. Hos Pintauro i hovedgata Via Toledo kan du kjøpe dem rett ut fra ovnen. 

Baba er også en kake du vil se overalt, servert med krem, frukt eller andre toppinger. 

Fisk og skalldyr

Det kan være fristende å sette seg på en av de trivelige fiskerestaurantene på Borgo Marinari

Det er superkoselig å sitte der og vi har spist på La Scialuppa Restaurant, vi. Helt ok mat, men det er ikke på disse stedene du får den beste sjømaten. Da må du opp i hjertet av Napoli og de småsnuskete gatene ved Via Pignasecca, et lite og autentisk nabolagsmarked. 

Sørg for å få et bord på Pescheria Azzurra. Dette er en fiskebutikk som ved lunsjtider setter ut noen bord der de servere sprellfersk sjømat rett fra egen butikk og mors kjøkken. Prøv den lokale spesialiteten Miste fritto di mare, frityrstekt sjømat av ypperste klasse. Prøv også skjellene som er dampet og servert med den nydeligste olivenoljen. Pastarettene er også en opplevelse. Jeg anbefaler virkelig spagetti med krabbe og tomat selv om det er litt jobb. Neste gang dropper jeg hvit skjorte også. Krabbe vs Helle 0 – 1. Krabbe vs hvit skjorte 1 – 0

Hoteller:

Jeg har bodd på tre forskjellige hoteller i Napoli. 

Hotel Excelsior er et skikkelig posh og old school luksushotell som ligger på Via Partenope rett ut mot havet. Hotellet er for meg spennende fordi en av episodene av kultserien Sopranos er filmet her. I episoden “Commendatori” (den 17. i rekken) ser vi Tony, Pauli og Christopher i Napoli. Christopher ligger dopet på hotellrommet i hele serien mens Tony er ute å forhandler med den lokale mafiaen, Camorra. 

Så er du Sopranos-fan er Hotel Excelsior et must. 

Rett over veien og over på øya Borgo Marinari ligger en absolutt perle av et hotell. Ikke noe fancy, men etter min mening, den beste beliggenheten og value for money i hele Napoli. Restaurant Transatlantico har nemlig seks hotellrom i etasjen over restauranten. Vi bodde på juniorsuite sist gang vi var i Napoli og det var en kjempeopplevelse. Alt er rent og pent og alt fungerer hvis man ser bort i fra hårføneren fra 80-tallet. Store rom med utsikt utover bukta og Vesuv. Fra vårt rom så vi rett over til Hotel Excelsior også. Når restaurantene ved vannkanten (rett under hotellrommet) stenger så er det ikke noe bråk. Ingen biler, ingen natteranglere. Det kan evt være noe lyd fra båtene som ligger til kai, men jeg har sjelden bodd så fredelig i en storby. Vi betalte under 2000 kroner per natt for juniorsuite og det er jaggu en god pris. Fresh og tradisjonell italiensk frokost med cornetto og deilig kaffe (og andre ting hvis du vil ha) er med i prisen. 

Det er også verdt å nevne baren i første etasje. Det er en litt hemmelig perle for den ligger litt for seg selv på den lille kaia. Her kan du sitte å nyte en limoncello spritz mens båtfolket pusser båt eller transporterer folk ut til båtene sine. Utrolig å sitte slik midt i en storby. 

Forrige gang vi bodde i byen sjekket vi inn i ærverdige Galleria Umberto I. Dette er en bygning med historie i veggene. Nå er det ikke så mye å oppleve her foruten Mc Donald’s og noen fjonge herrebutikker, men i etasjene over bakkeplan ligger noen små hoteller, blant annet Hotel Art Resort Galleria Umberto. Vi ba om rommet med Snoopy og Fantomet og fikk booket det. Fantastisk utsikt utover Galleria Umberto I fra rommet, men vel mye bråk fra uteliggere som er her på nattestid. Ja, på dagtid også, egentlig. Men så sentralt, da. Så tåler du litt skrål så er dette en fin beliggenhet. Midt på Via Toledo og like ved en av byens Funicolare (taubane-trikk) som går opp til bydelen Vomero. 

Vomero er verdt et besøk også. Fin bydel og bort fra støvet og eksosen i sentrum. Koselig å sitte under trærne i en av gågatene å drikke vin i skyggen.

Vinbarer:

Oak er mer et ølsted enn en vinbar, men du får noe naturvin her også. Koselig og ganske hipt. 

Vineria Bandita i Vomero er en ekte naturvinbar med matservering. Interessant vinutvalg. Absolutt verdt å stikke innom. 

Puteca Wine Bar ligger helt fantastisk til i trappa ved Gradoni di Chiaia rett ved den flotte arken Ponte di Chiaia. Utvalget er stort av både italiensk, fransk og spansk naturvin, men dessverre er de ikke flinke nok til å servere vin med riktig temperatur. Det er uansett utrolig hyggelig å sitte ved et av bordene i trappa. 

Egentlig er det bare å sette seg ned hvor som helst og nyte et glass vin. Det er så mye godt av lokale viner her i byen og da er det ikke så viktig hva som står på etiketten, sånn egentlig. Men sørg for å prøve hvitvin fra Ischia. Fine ting.

Det ligger noen små hull i veggen i de små snuskete gatene i Quartieri Spagnoli (spanskekvartalet) som serverer utmerkede glass med vin. Gå deg bort og la humla suse. 

Aprops Ischia. La oss ta turen over dit. 

En fergetur unna (du må booke billett i forkant) ligger den største øya i Napolibukta. Ischia er en perle når det kommer til god vin, deilig mat, sjømat og fine strender. 

Vi bodde på det lille og sjarmerende strandhotellet Hotel Solemar Terme Beach & Beauty. Jeg elsket rett og slett den gamle stilen på rommene og terrassen på taket som vi hadde. 

Rett nedenfor på stranden fant vi fort det stedet vi ville leie solsenger. Aenaria Beach har også koselig og god restaurant. Carmine (eieren) og Mimmo tok så godt vare på oss, sørget for at solsengene var i tipp-topp stand og i riktig retning i forhold til solen og de forsynte oss med ferskenvin og snacks utover dagen. Stranden er nydelig. Anbefaler virkelig å besøke de to gutta og deres strand. Man må betale for solsenger og parasoll på de aller fleste strendene i Italia, men det er ikke så dyrt og det er så absolutt verdt det. 

Naboen til Aenaria Beach er Cap’ e’ Fierr. Her må du spise. Dette er gourmet på den gode måten. Nydelig presentert fisk og skalldyr og laget med finesse. Virkelig en stor opplevelse. Ikke dyrt heller. Et fantastisk utvalg viner fra øya også. De har også leiligheter til leie. 

Når stranden går over til klipper ( i retning Castello Aragonese d’Ischia) ligger det en del hus på stylter som huser restauranter. Vi prøvde oss på Bagno Dai Tu, men etter en times venting gikk vi fra bordet. Tidenes verste service og de lokale som satt på nabobordene klagde faktisk til betjeningen på vegne av oss uten av de gadd å ta opp bestilling fra oss. Så derfor: Jeg anbefaler på ingen måte å oppsøke denne restauranten selv om den ligger uforskammet bra til.

Vi endte opp på Ristorante Duilio, som ligger like ved. Enkel og rimelig, men god mat. Men veldig casual, altså.

La Perla er et sted jeg vil prøve neste gang. Beach Club der du kan ligge hele dagen, men også spise. 

I havna i Porto d’Ischia ligger Restaurant La Baia Del Clipper. Den idylliske restauranten ligger ytterst på tuppen av havna og her får du nydelig mat som kråkebollepasta, pasta fylt med sitron og en nydelig pistasjtiramisu. De har også nydelig pizza. Vi fikk servert pizza-brød med olivenolje og salt og med hakkede ferske tomater før maten som en snack og ut fra deigen kan jeg slå fast at pizzaen er god. Her var vi faktisk to ganger på turen.

Fra Porto d’Ischia kan man ta buss eller gå til Castello Aragonese d’Ischia. Du kjenner sikkert borgen på øya fra Min briljante venninne? 

La Vigna Di Alberto ligger på en høyde med utsikt utover Napolibukten og Vesuv. Dette er en opplevelse både når det kommer til selve restauranten og utsikten, men maten er også en glede. Tradisjonell og ikke fancy, men en fin måte å smake lokale spesialiteter på og for å smake på deres egenproduserte vin.

Her kan du prøve den kjente kaninretten, fritert pizza, grillede kjøttfulle pølser, fisk og skalldyr. Jeg digger stedet. Du må booke bord i forveien og få taxien til å kjøre deg til den hemmelige porten. Når du går inn den åpner det seg en deilig verden. 

Erik og jeg er glade i å kjøre buss og for nesten ingen penger kan du reise rundt øya. Vi tok en tur til Sant’Angelo på sydspissen. Koselig sted som minnet litt om Hellas i farger og stil. For oss var det perfekt å ikke bo her, men gøy å se. 

Fra Ischia går turen til Procida. Den lille pastellfargede øya er en perle i Napolibukta. Vi tok inn på idylliske Hotel La Corricella i selve Corricella – den pastellfargede rekken med hus i vannkanten som er et lite sted på øya. Fra dette hotellet har du utsikten som du her ser på bildet. Vakkert, ikke sant? Nydelig og enkelt hotell, men sjukt varmt på verandaen når det er 40 grader og vinden står  helt stille. 

Corricella er kjent fra en av mine favorittfilmer, Il Postino. Baren fra filmen ligger på stripen ved havna og er selvsagt ikke en bar i virkeligheten. Det er vanvittig trivelig å sitte på en av sjømatrestaurantene her.

Vi falt pladask for Ristorante da Maria alla Corricella og eier Maria Lotorchisco. Den eldre damen er en en av øyas yrkesfiskere. Hun har blitt litt av en kjendis. I restauranten får du virkelig god mat og hvis du spør om det finnes noe annet som ikke står på menyen, da får du virkelig godsakene. Vi fikk deilig tunfisktartar til forrett og den beste kråkeåbollepastaen jeg har smakt. Også ravioli med fisk, sitron og gule tomater var en ren nytelse. 

På havna prøvde vi også Ristorante Gorgonia som vi ikke syntes var så bra. Flott beliggenhet, men ikke det helt store. Men tilreisende synes åpenbart det er bra for det kom små båter med festkledde folk fra andre øyer akkurat for å spise her. 

Ristorante Pizzeria Fuego var en skikkelig opptur og deres pizza Sophia Loren med mozzarella, sitron og rosépepper er verdt å prøve. Helt nydelig!

Procida har ikke særlig til strender foruten stranden fra Il Postino som heter Pozzo Vecchio. Vi lå på stranden i Chiaiolella, men den var litt trang. Ikke så rart da vannet stiger lenger og lenger opp på land på Procida. 

Vi spiste på Crescenzo i Marina Chiaiolella og der var det veldig bra mat. Elsket kaninpastaen deres og krokettene med sverdfisk og aubergin. De lagde også en nydelig Pesche al vino  – Gule fersken som har trukket i iskald hvitvin. En drikk som man ser overalt på øyene rundt Napoli. En slags italiensk sangria, hvis man kan kalle det for det. 

Det holder å være en dag eller to på Procida. Bruk heller lengre tid på Ischia. Det er koselig i havna der de store båtene kommer inn også, men det er virkelig på Corricella-siden det er idyllisk. Fremdeles en aktiv fiskehavn for småbåter og husene er slitte, og i mine øyne helt nydelige. 

Vi spiste nydelig pasta med sitron og reker på en helt enkel restaurant på storbåthavnen. De kan virkelig greia med sitron og pistasj i maten på denne øya. 

Boutiquehotellet San Michele Procida er verdt å sjekke ut hvis man vil ha litt mer luksus enn der vi bodde. Ser dritlekkert ut og jeg vurderte det da vi skulle reise dit, men jeg ville ha utsikten som vi hadde utover hele havnepromenaden. Angrer ikke på det.

En ting du skal være klar var er at veien til Corricella er det sjukeste jeg har vært med på. Hvis du ikke treffer akkurat på inngangen til havnepromenaden havner du som oss: Ned den trangeste trappen du kan forestille deg med 300+ trappetrinn – med tung koffert. Nevnte jeg at det også var nesten 40 grader? 

Altså. Det er en vei ned fra toppen av byen. Fra kirken går det en slakk vei ned til en portal der du bare trenger å gå 100 trappetrinn ned til havna og der er trappen vid, så velg den. Eller gjør som oss på hjemveien: Lei en av gutta i havna med liten båt som mot en sum kjører deg rundt øya med koffert og alt til fergehavna. Det var verdt pengene og vi fikk verdens fineste soloppgang med på kjøpet. 

Vi leide samme mann da vi tok en tur rundt hele øya for å se Il Postino-stranden, fengselsborgen og andre serverdigheter som Procida har langs vannet.