Når du er i London fra fredag til søndag, da er det kanskje ikke så vanlig å gå tilbake til samme restaurant to ganger? Jeg måtte! Dessuten skal jeg tilbake den 6. desember kl 12.00. Garantert!
Hva slags sted er dette da? Jeg snakker om Pitt Cue – En av Londons spenstigste restauranter. Gutta bak Pitt Cue startet karrieren med å selge grillmat på div. festivaler. Henrykte fans og bloggere fikk gutta til å tenke tanken om å åpne egen restaurant. Januar 2012 åpnet Pitt Cue sin restaurant i Soho, et steinkast fra kommersielle Carnaby Street. Pitt Cue-gutta er lidenskapelig opptatt av grilling og råvarer. De avler sine egne griser og snart er de i gang med egne okser også. Men hva er det som er så fascinerende med grillmat? Når et stykke svinenakke grilles og røkes i 15 timer skjer det ren og skjær magi. Det er slik mat Pitt Cue serverer. Dessuten serverer de fantastisk tilbehør. Enkelt i utseende, men helt utrolige krydderkombinasjoner. Dette er det aller beste jeg har smakt innenfor genren BBQ.
Pitt Cue åpner til lunsj kl 12.00. Allerede da står det lang kø utenfor. De har kun 30 sitteplasser i restauranten, så det lønner seg å komme tidlig hvis du skal ha et håp om å få bord. (For åpningstider gjennom uka, se Pitt Cue.)
Fredag, sist helg, var jeg der alene. Jeg sto i kø i 30 minutter og kjøpte en «venteøl» i køen. Pitt Cue har peiling på øl, så her er det herlig å spise hvis man er opptatt av øl. For oss som bare liker øl, heter husets øl «Whatever». (Just give me whatever…) Morsom gimmick.
Jeg fikk en av de få sitteplassene i første etasje. Hip hop-musikk dundrer over anlegget. Jeg bestiller retten jeg har drømt om helt siden jeg booket flybillett til London: Pulled Pork Bun med Marrow Mash. Jeg har store forventninger til dette, og når retten kommer foran meg på bordet, og jeg setter tennene i den, smelter hele mitt kalde vestkanthjerte. Det blir ikke bedre enn dette! Saftig smelte-på-tunga-kjøtt blandet med deilig saus. Hamburgerbrødene er smurt med hjemmelaget majones, hjemmesyltede agurker som minner om de mormor lagde, sprø coleslaw med spennende krydder. På siden tar jeg litt av husets herlige ketchup med sterk smak av selleri. Vi snakker Bloody Mary-ketchup. For en smak! Bone Marrow Mashen er som krem. Helt perfekt. Sterke smaker av urter og saus som sitter som et skudd. Jeg er yr av lykke og skulle ønske jeg var der sammen med noen for virkelig å skrike ut min begeistring. Kanskje tatt et glass Bourbon også, noe de har mye av på Pitt Cue.
Man skulle tro at en restaurant som Pitt Cue ville være et hipsterhøl med mat som var bra tidligere, men som gradvis har blitt dårlige i takt med populariteten, samt sur betjening. Stedet er langt fra det. Servicen er fantastisk, maten er himmelsk og prosenten av hipstere er under 5.
15 pund for lunsj og to øl. Det må kalles en bra restaurant.
…Så bra at jeg returnerte to dager senere sammen med Erik, min mann. Vi sto klare som første personer i køen da de åpnet dørene søndag formiddag. Utenfor i regnet seg røyken ut fra kjøkkenet. Vi var klare for megalunsj. Menyen er litt anderledes fra fredag. Vi fikk plass i kjelleren og bestilte først røkte okseribben i karamellchilisaus. Erik bestilte Pulled Pork i stor porsjon med Bone Marrow Mash. Jeg gikk for husets egen Pig’s Head Sausage med chili coleslaw. Øl og rødvin i glass. De har enten rød- eller hvitvin. No fuzz. Erik smelter ned i gulvet av lykke. Jeg er like begeistret som første gang. Dette er gutta som kan lage mat! Okseribbeina er helt fenomenale, og karamellsausen er spektakulær. Du får lyst å spise den med skje. Coleslawen som jeg får er den beste jeg har smakt i hele mitt liv.
Skal du til London i nærmeste fremtid, er Pitt Cue stedet å dra. De har åpent på kvelden også. Men vær tidlig ute, for her er det kamp om de få plassene som er.
Fredagskvelden spiste Erik og jeg på Dinner by Heston. Les her hva jeg syntes om den opplevelsen.
Og nå har vi vært tilbake! To besøk på Pitt Cue i desember:
