Frogner i Oslo har den siste måneden fått tre nye restauranter. Det er vi som bor her sikkelig glad for.
Les mer: Frogner blir Oslos kulinariske midtpunkt
I går fikk jeg besøkt Brasserie Ouest, som ligger rett rundt hjørnet for der jeg bor. Lokalet i Elisenbergveien har huset alt fra slakterforretninger til asiatiske restauranter. I sin tid husker jeg også at det lå en deilig fransk bistro her. Problemet var at man aldri visste når restauranten var åpnet. Det gjorde nok sitt til at stedet etterhvert ble lagt ned.
Rett over gaten for Brasserie Ouest ligger Café Elise. Dette er et uformelt nabolagssted med ærlig og enkel mat. En av bestselgerene deres er ostegratinert blomkål med bacon.
Les mer: Slik lager du retroretten ostegratinert blomkål
På menyen til Brasserie Ouest finner du også gratinert blomkål. Denne varianten serveres med sauce mornay (bechamelsaus med Gruyère), hasselnøtter og sitron. Jeg tipper denne har havnet på menyen for å utfordre nabo’n. Jeg skal i alle fall smake denne versjonen ved neste besøk.
Det startet dårlig da jeg og Erik besøkte Brasserie Ouest. Vi ble hengende innenfor døren i mange minutter før noen tok seg av oss. Dette er både uheldig for oss og for gjestene ved bordene ved utgangsdøren.
Når vi endelig setter oss til bords får vi ikke tilbud om aperitif, noe vi hadde takket ja til hvis noen hadde giddet å spørre. Restauranten var stappfull, men det er ingen unnskyldning for ikke å ta seg av ankommende gjester.
Etter litt venting får vi bestilt mat og herfra tar det seg veldig opp. Vi får hjelp til å velge vin fra vinkartet og går for en deilig Ch. Yvonne Saumur-Champigny Yvonne 2014 fra Loire.
Menyen på Brasserie Ouest er spennende og det er supervanskelig å bestemme seg. Vi går for flere småretter/forretter og deler en hovedrett og dessert.
Akustikken er ganske høy, men man blir vant til det etter en stund. Lokalet er enkelt dekorert og belysningen er dunkel. Et mareritt for en matblogger, men veldig koselig for gjestene, og det teller jo tross alt mest.
Inn kommer profiteroles (vannbakkels) med trøffelkrem og revet ost. De smaker fantastisk og man vil egentlig bare bestille flere når bollen er tom.
Froskelårene er panerte og serveres med en deilig persille- og hvitløksremulade. Deilig fingermat med franske ingredienser.
Vi deler to forretter og først ut er en utsøkt agurk- og sennepsravioli med dill, kaviar og champagne nage. Veldig synd vi ikke får en skje til å scoope opp den deilige, smaksrike sausen med. Vi går derfor også glipp av mye av kaviaren som svømmer rundt. Å prøve å fange kaviarkuler med gaffel er et like håpløst prosjekt som å stable erter med boksehansker.
Forrett nummer to er en helt vidunderlig tartar med sennepsfrø, løk og toast med smeltet beinmarg og persille. Denne retten kan bestilles i to størrelser på 100 eller 150 gram. Som hovedrett vil 150 g være rikelig.
Jeg har spist mye tartar i mitt liv. Noen har vært gode og andre har vært dritkjedelige. Denne varianten er nok den beste jeg har smakt noen gang. Og det som gjør den ekstra genial er de små toastene med margbein.
Les mer: Slik lager du deilige margbein.
Vi får brød på bordet. Det serveres med pisket smør med karve og ristet gjær. Skummelt godt og en deilig hvilerett før hovedretten kommer inn.
Hovedretten er en dry age entrecôte (44 dagers lagring) servert med rødvinssaus, oksetungeterninger, røkt hvitløkskrem, brokkolini, voksbønner, syltet cherrytomat, pommes frites og en deilig estragonmajoneskrem.
Her er det mange smaker og retten hadde tjent på å hive bort en del elementer. Som Coco Chanel pleide å si: «Før du går ut, ta en titt i speilet. Så fjerner du tre ting.»
Rødvinssausen er bitter og limaktig. Har den kokt inn for lenge, mon tro? Entrecôten er formidabelt, men fordi sausen ligger klistret til kjøttet mister man mye av den deilige dry age-smaken. Pommes fritene er perfekt sprø på utsiden og varme i midten. Men hva gjør den revne parmesanen på toppen der? Det blir for mye umami. Det holder i massevis med den delikate estragonkremen til.
Til hovedretten får vi servert et glass Nicolas Gonin Mondeuse til. Vinen er bløt og deilig, men passer ikke til den robuste kjøttretten. Den går allikevel ned på høykant, så det var ikke bortkastede penger, altså. I tilfelle noen ble litt bekymret.
Erik vil ha dessert og klarer ikke å motstå hvit sjokolademousse med lavendel, kandisert ingefær and ferskensorbet. Jeg er litt uheldig her og får en skje med halve lavendelåkeren i. Sett bort i fra denne tabben fra min side (må skylde på dunkel belysning) kan det bekreftes fra bordkavaleren min at desserten var utsøkt.
Kaffe og calvados til slutt og regningen kommer på ca kr 2500. En meget sympatisk sum.
Kommer vi tilbake til Frogners nye brasserie? Garantert. Lokalet er koselig, maten er nydelig og det er tøffelavstand til hjemmet mitt. Brasserie Ouest er et helt nytt sted og må få lov til å kjøre seg inn hva angår meny og service. Det er viktig at du som leser ikke ser på dette blogginnlegget som en anmeldelse, men heller en oppfordring til selv å prøve stedet.
Les om de to andre nyåpnede restaurantene på Frogner:
Les mer: Bjørn Svenssons Galt
Les mer: Topphem på Solli plass
Digger både trøffel og tartar og ble veldig sulten av å lese dette innlegget. En frankofil venninne var ikke vanskelig å be, så nå er bord bestilt på tirsdag. Det gledes. 🙂
Ah! Gled deg! Jeg vil også tilbake snart. Har allerede trøffelcravings!
Vi ble ikke skuffet! Profiterolesene var innmari gode, selv om den gruyereligende osten kanskje var ørlite salt etter min smak. Men ikke verre enn at jeg mer enn gjerne bestiller det igjen. 🙂 Jeg er en sucker for biff tartar og greide ikke å motstå den selv om indrefileten til (den kjente) herremannen ved nabobordet så utrolig delikat ut. Enig med deg, dette var en av de beste biff tartarene jeg har spist. Sennepsfrøene satte virkelig en artig spiss på retten. Men jeg savnet rå eggeplomme.. Venninnen min spiste retten med ravioli og champagne- nage. Hun var kjempefornøyd. (hun fikk dessuten en skje og fikk dermed i seg all kaviaren. 🙂 ) Til dessert spiste vi franske oster og en rett med pære, safran, sorbet og pistasjenøtter. Litt mye krem i sistnevnte, men ellers veldig godt. Bra service og trivelig stemning. Drakk cremant «by the glass» og et glass vidunderlig Sancerre. Mye lyd, men ikke til hinder for masse god venninneprat. Digget stedet og kommer helt klart tilbake. Så takk for tips! 🙂
Så herlig å høre om opplevelsen deres! Nå fikk jeg lyst på tartar igjen:)?