Jeg hadde gru-gledet meg til dette restaurantbesøket. Ut fra menyen visste vi at vi fikk glassmanet, breiflabblever, tang osv. Bra vi ikke skjønte hele menyen, for da hadde vi nok aldri gått hit.
Restauranten heter Dos Palillos og ligger i Barcelona. Stedet har ekstistert i syv år og har sitt utspring fra El Bulli – stjernerestauranten til Ferran Adria. Ferran har selv vært med å hjelpe til med dette prosjektet.
Midt i slitne Raval (rett ved siden av hippe Camper Hotel) ligger Dos Palillos. Dette er en asiatisk gourmetrestaurant med uvanlige råvarer. Vi gikk for den lille menyen og det var mer enn nok mat. Porsjonene er store her, kanskje litt for store, med tanke på alt det rare vi spiste.
Vi setter oss ved en «bardisk» og kan se kokkene jobbe foran oss. Rundt oss er det gjester som ser ekstatiske ut, noen ser litt provoserte og sinte ut, noen er avventende og skeptiske og andre er blide og fornøyde. Maten setter tydeligvis sving på sinnsstemningene hos folk.
Vi er spente når vi får første rett: Glassmanet. Dette hadde vi gruet oss litt til. Er det slimete? Absolutt ikke. Den er krisp og smaker av soya og japansk pepper. Det er faktisk ganske godt. Vi spiser det sammen med lynsyltede grønnsaker.
Neste rett er krevende som fy. Breiflabblever og shitakesopp og sardiner penslet med ansjossaft. Jeg likte forsåvidt leveren, men resten var for mye fiskesmak.
Så kom vi til retten Erik og Kamilla (mannen min og venninne) syntes var den aller verste: Ørten sorter tang med saltvann og noen skjell eller snegler som så ut som aliens. Jeg digget skjellene, men er vel enig om at det ble vel mye tang og sjøvann. På den annen side er det jo spennende å smake forskjellige typer tang. Noen er myke i konsistensen. Andre er krisp. Dette er supersunn mat som vi sikkert må regne med å spise mer av i fremtiden. Vakker rett var det.
Neste rett er mer normal. Dette var hvit asparges servert på to måter med miso og appelsinblomster.
Varme og rå reker er neste rett. Deilig.
Så får vi beskjed om at vi skal spise rå kylling. Alle med en viss fornuft og matkunnskap vil vel rynke på nesen nå. Vi gjør også det, men blir fortalt at det finnes et stykke på kyllingen som alltid er beskyttet mot salmonella. Vi kjøper forklaringen og biter forsiktig i kyllingen. Den er brent på toppen med en gassbrenner og smaker aldeles fantastisk. Denne retten nyter vi alle og vi spiser opp uten problemer.
Neste rett er alles favoritt. Det er en ungkokosnøtt-curry. Konsistensen på retten er fantastisk. Biter av kraft i geleform, ristede peanøtter, urter. Helt fantastisk.
Sjøanemone-tempura? Hæ? Ja da. Det ble neste rett. Sjøanemone er en havblomst og den fungerte helt fantastisk som tempura. Konsistensen var deilig og sprø utenpå og silkemyk i midten. Minner litt om friterte squashblomster, faktisk.
Dumplings er ikke min favoritt. Jeg liker ikke den deigete konsistensen, men de andre elsket denne retten. Reke- og ibericosvin i små, lekre pakker.
Neste rett var en Bygg-din-egen-makirull med et stykke fantastisk tunfisk med alle ingrediensene du trenger til å lage en maki. Artig stunt.
Nå begynner vi å bli seriøst mette og menyen har allerede sklidd ut fra den listen vi trodde vi fulgte. Her kommer det retter i øst og vest som ikke står på menyen. Vi tar i mot, men aner ikke hvor mange retter vi har igjen.
Retten vi får nå er en nipponburger. Nydelig slider med asiatiske smaker av syltede grønnsaker og deilig grillet kjøtt. Den smelter i munnen. Angrer litt på at jeg spiste så mye tang, nå…
BBQ-svinekjaker. Oh Lord! Så nydelig. Dette er en supermektig rett som vi gjerne skulle hatt mer plass i magen til å nyte maksimalt.
Så er vi endelig kommet frem til dessertene. Vi er dødsmette og holder på å sprekke her vi sitter. Da smaker det godt med en dessert laget av syrnet melk, frukt og shavet is.
Neste dessert er så ekkel at jeg må spytte den ut i servietten. Den er en dessertmaki bestående av en klissete gugge med mangofyll. Pen å se på. Ekkel å spise.
Siste dessert er absolutt vidundelig. Dette er en slags profiterol med sjokoladekrem og ingefær i kjernen. Deilig avslutning på et meget merkelig måltid. Jeg spurte en av kokkene om det noen gang var gjester som ikke klarte å spise maten, og da sa han at det nylig var en dame innom som ikke klarte å holde på maten og hadde kastet opp i restauranten. uff, den er lei.
Kommer vi tilbake? Ikke godt å si. Det er mange av rettene jeg satte stor pris på. Så neste gang tar jeg nok en tur innom tapasavdelingen og velger ut de rettene jeg likte veldig godt. Det var en deilig følelse av å ha spist ting jeg ellers ikke ville ha spist. Mange krevende retter, men jaggu mange gode også.
