Det er rart det der, når man har verdens beste idé og alt klart oppe i hodet… og så blir det ikke helt som man har forestilt seg. Fire timer og to porsjoner med pannekakerøre etter, og resultatet er klart. Ja, ikke helt slik det skulle ha vært, men man er glad for å ha fått til noe som ligner grisen. Ja, for det er grisen jeg snakker om. Min egen lille bacongris. Ønsket mitt var å lage en 3D-pannekakegris som så ut som en ekte tegneseriegris. Vel, dere ser resultatet. Det ble ikke helt så bra som jeg hadde håpet, men han har sjarm og han er laget med kjærlighet og baconfett. Hils på Mr. Bacon.
Hva er nå dette jeg holder på med da? Jo, jeg er med i en pannekakeutfordring i regi av Tine og Matsans. Noen utvalgte bloggere og journalister skal konkurrere om å lage den flotteste pannekakekunsten etter inspirasjon fra pannekakekunstner Nathan Shields. Vi fikk utdelt hver vår spruteflaske og et «lykke til».
Ok, så går jeg i gang! Jeg rydder huset for mann og hverdagsstress og lager to pannekakerører. Jeg lager først en basisrøre (jeg tok utgangspunkt i grunnoppskrift fra Tine Matsans, men gjorde min egen vri) og deler den så i to deler for deretter å utvikle to forskjellige rører.
Slik gjorde jeg:
3 dl mel
1/4 ts salt
1 ss lønnesirup
6 dl melk
3 ss baconfett
3 egg
Jeg tok alt i en bolle og brukte stavmikseren til å få en jevn og fin røre.
Så helte jeg av 1/3 av røren og puttet en neve blåbær i. Så freste jeg alt med stavmikseren og vips hadde jeg en blå røre.
Den andre delen 2/3 av hovedrøren tilsatte jeg 1 ts natron og 1 ts bakepulver. Jeg blandet godt og tilsatte 3 ss hvetemel ekstra. Rørene lot jeg stå å svelle i 30 minutter.
Den blå røren helte jeg over på spruteflasken. Heldigvis har jeg en drøss med spruteflasker selv, så den andre røren puttet jeg på en av disse. To spruteflasker på plass.
Så var det på tide å bli kreativ. Jeg har en boks med utstikkerformer (som pepperkakeformer bare at alle er runde og med forskjellig diameter). Jeg brukte 6 forskjellige sirkler for å lage forskjellige størrelser på pannekakene. Jeg varmet stekepannen og smeltet litt smør. Hver sirkelform smurte jeg mellom hver økt og fylte med den tykke røren. Dette var et tidkrevende stykke arbeid og jeg endte opp med mange brente fingertupper fordi metallringer jo fører varme. Ja, dumme meg. Det hadde jo ikke jeg tenkt spesielt mye over på forhånd. Doh! Har kanskje ikke gjort dette så mye, nei. Tydelig det.
Etter at jeg hadde laget en gigantisk stabel med forskjellige sirkelformede pannekaker gikk jeg igang med bein og armer. Her måtte blåbærpannekakerøren inn i bildet for å lage mønster. Jeg tegnet opp med den blå røren og fylte etter med den vanlige røren. Halen ble laget med blåbærrøre og fikk en ganske flott krøll. Ja, det skal sies at det ligger 43 mislykkede varianter i søppelkassen. Tok tid å få en som var bortimot perfekt.
Så kom jeg til hovedverket. Grisetrynet. Ja, det er vel bare å tegne da, tenkte jeg. Var ikke det, vet du. Det skulle jo stå i stil til kroppen, og kroppen er ganske liten, så nå hadde jeg gjort det kjempeenkelt for meg selv. NOT! Først lagde jeg den lille snuten. Spruteflasken med blå røre skulle jeg bruke til neseborene, men prikkene ble for store. Her måtte jeg bli kreativ. Jeg fant frem en pipette og klarte å lage små nok prikker. Så var det å fylle på med vanlig røre og forme alt til en tilnærmet sirkel. 34 forsøk her altså før den satt.
Så var det selveste trynet til Mr. Bacon. Fritegning er en kunst, og her måtte det strekes opp med blåbærrøre for å få fargeforskjellen og skyggene jeg var ute etter. 27 varianter i søppelbøtta før jeg fikk grisen jeg hadde ønsket meg. Det ene øret henger litt rufsete slik jeg hadde håpet, og et står opp. Ja, nå har jeg fått baconpannekaken min!
Kroppen satte jeg sammen ved å stable forskjellige størrelser oppå hverandre. Små nederst ved beina og så rundere og rundere rundt magen, og så mindre og mindre størrelser. En cocktailpinne gjennom ryggen og så støtte opp hodet og snuten med en cocktailpinne til.
På benken satt det plutselig en liten gris og så på meg og tagg etter bacon, blåbær og lønnesirup. Klart grisungen min skulle få det! Så da satt jeg der, med en liten skakk baconpannekakegris med deilig tilbehør og skulle smake på ham. Hvordan gjør man det? Det er nærmest umulig å spise noe som sitter å ser på deg, er det ikke? Glad i ham hadde jeg også blitt. Jeg gjorde som jeg gjør med marsipangrisen til jul: Begynner med skinka og jobber meg opp mot hodet. Takk, Mr. Bacon. Du var en fin gris.
Sjekk proff pannekakekunst av Nathan Shields her. Lag pannekaker selv og merk dem #minpannekake.
De fire andre som er med i utfordringen er:
Peter Nagy, journalist i Vi Menn
Kristin Jøtun fra Husmorlykke.no
Analiza Gonzales Jenssen med Lizas matverden
Anne Cathrine Gulbrandsen med sin Enestående mat
Tjodunn Dyrnes fra den kule bloggen Smaken av Oslo