Da jeg fant verdens beste pizza i … Örebro!

Jeg har blitt god på å kjøre buss den siste tiden. Først åtte timer tur/retur København da jeg spiste på Noma, og nå fem timer til Örebro i Sverige. 

Jeg flyr vanvittig mye i jobb og det er klart det er en miljømessig forkastelig ting å gjøre. Jeg innrømmer det. Det skader da ikke at jeg på kortere avstander tar buss eller tog. Togene går ikke helt som de skal i sommer. Det er arbeid på linjene rundt omkring, og derfor er det buss som gjelder. 

Det gjør ikke meg noen ting. Buss er fint, det. 

Det er altså Örebro i Sverige som står for tur. Godt plassert på busslinjen mellom Karlstad og Stockholm ligger byen jeg ikke visste noe som helst om før jeg kom hit. 

Det er Sveriges syvende største by og innbyggertallet er ca 140 000. Altså ingen småby. Trondheim har ca 180 000 innbyggere, så da skjønner du hvilken størrelse vi har med å gjøre. 

Bussen kjører meg nesten fra dør til dør. Jeg trenger ikke trille kofferten mer enn fem minutter til hotellet mitt. Jeg bor på Clarion Collection Hotel Borgen med utsikt til kanalen og det kjente slottet i byen.

Det er ikke så ofte det er verdt å skrive om hotellene man bor på når man er på jobbturer, men dette må jeg faktisk nevne. Ja, det et sponset opphold i regi av Visit Sweden, men det er det alltid når man er på presseturer og som oftest er stedene man sover på veldig basic. Det er ikke dette hotellet. Jeg har fått suiten og jeg kan ikke tro hva som venter meg når jeg åpner døren. Ikke bare er rommet enormt! Badet er ca like stort som leiligheten min i Oslo. Badekaret har løveføtter og utsikt utover kanalen. Det blir tidlig klart at jeg må sette av tid til et skumbad i løpet av mitt korte opphold. 

Suiten er lekkert dekorert i nydelig design og på veggene henger bilder med referanser til skrivemaskiner og trykksaker. Nummerskiltene på alle rom er tastatur-taster. Dette er ikke tilfeldig. 

Bygget fra 1891 er oppført i middelalderstil. Det har vært lokalet til byens sparebank, avisredaksjon og også bolig for forfatteren Hjalmar Bergman. Et bygg med historie, kan man trygt si. 

Örebro er kjent for Örebro Slott. Og dette bygget ligger selvsagt omringet av vann slik et skikkelig slott skal. 

Svartån slynger seg rundt slottet og renner fredelig gjennom byen. Tidligere var dette søppelfylling for byens innbyggere og kloakk og døde dyr rant nedover elven slik det var vanlig å gjøre på den tiden. Det var heldigvis i gamle, gamle dager. 

Slottet blir første gang nevnt i et brev i år 1364. Det startet med et tårn og så har man bygget på etterhvert som man fikk inn penger. Man krevde toll for at folk skulle få passerer slottet og etterhvert kunne man bygge et fullstendig slott. Man kan tydelig se at slottet er bygget i flere perioder for designet er forskjellig på tårnene og muren. 

Kjente skikkelser som har bodd på slottet er Gustav Vasa og hans frue Dronning Margareta Eriksson Leijonhufvud og ikke mist Karl XIV Johan (Jean Babtiste Bernadotte). I sommer kunne man møte disse tre skikkelsene i «Sommarslottet 2018» der skuespillere spiller de kongelige og tar med besøkende rundt på slottet og forteller om slottslivet og «seg selv». Jeg er sikker på at dette også blir et tilbud de kjører neste år og jeg anbefaler det på det varmeste og især hvis man har med barn. Her får man lære om livet i fangekjelleren – som på ingen måte var noen fest, samt litt om slottslivet på tiden da de autrerte skikkelsene bodde her. 

Det bor faktisk folk på slottet. Det er Landshøvdingen (det som tilsvarer fylkesmann i Norge) som har egen leilighet inne på slottet. Det er rimelig spektakulært, skulle jeg mene, men hvilken god idé! Jeg elsker tanken på at slottet faktisk er i bruk på denne måten.

Jeg møter Sanna Rosell som har den eminente reisebloggen Travel stories by Sanna Rosell. Hun jobber også for Örebro kompaniet – byens turistkontor. Hun skal guide meg de neste dagene og hun er et fantastisk reisefølge.

Går du østover langs Svartån kommer du til Wadköping. Dette området minner om Folkemuseet på Bygdøy i Oslo, men er et område der folk faktisk bor. Det kreves at de stiller med riktige gardiner og blomster utenfor sin bolig, men ellers kan man gjøre som man vil. 

Området ligger inne i den store byparken som har blitt kåret til Europas aller fineste park.
Husene som utgjør Wadköping er satt sammen fra flere tidsepoker og det er spesielt huset til Cajsa Warg som fanger min interesse. Cajsa er å regne som den aller første kokebokforfatteren i Sverige, og var ca 200 år tidligere ute med denne typen litteratur enn sine medsøstre i de andre nordiske landene. 

For meg er det en spesielt givende opplevelse å besøke Cajsa Wargs gamle hus. Hun ble født i Örebro i 1703 og jobbet som husholderske i Stockholm i 30 år. I 1755 ga hun ut sin kokebok som var den første som oppgav eksakte mål i oppskriftene. Boken «Hjelpreda I Hushållningen För Unga Fruentimber» er både en kokebok og en bok i hvordan være den perfekte hushjelpen.  

«Man tager hvad man haver» er et utsagn som ofte knyttes til Cajsa Warg, men man har ikke funnet bevis i noen av hennes bøker for at det er hun som faktisk har kommet med dette berømte utsagnet.

Cajsa er åpenbart populær i Wadköping. Gater og plasser er oppkalt etter henne.

I Wadköping kan man spise tradisjonell mat på Gamla Örebro eller handle godsaker, te, kaffe og krydder i den gamle landhandleren.

Man kan kjøpe håndlagde smykker og kunst samt besøke det berømte Jeremiahbageriet og la seg friste av deilig bakverk laget av de flotteste råvarer eller en kopp nylaget kaffe.

I annen etasje kan du sitte uforstyrret i den gamle boligen til Jeremiah.

Man kan være en hel dag i den flotte byparken og det er især et sted jeg vil anbefale deg å ta en tur innom. 

Stadsträdgården er et område med hage, drivhus, kjøkkenhager, økobutikk, steinovnsbakeri, café og konsertscene (kun på sommeren, tror jeg). Det er en oase! Hver dag kan du spise dagens lunsj – som er en buffet til en billig penge.

Men de serverer også deilig bakverk fra eget bakeri, samt utmerkede surdeigspizza. Da jeg var her så jeg også at årets ferskvannskreps sto på menyen. Nam!

Et annet sted for en matbit er Stallbacken i gamlebyen. Dette er et område i et gammelt stallområde der du finner masse serveringsteder. Jeg spiste svenske kjøttboller med tyttebær og potetpuré som «Dagens husmann» på Makeriet. Helt utmerket og enkelt. Utover uken kan man oppleve dj og jazz her. 

Jeg skulle gjerne ha spist på hachi sushi – Sveriges eneste økologisk omakase-restaurant. Dessverre har de ikke åpent de dagene jeg er i Örebro, så da må det bli en annen gang. 

Örebro har interessant kunst å by på. OpenART er et arrangement der kunstverk blir plassert rundt i bybildet. Det foregår annen hvert år. Noen kunstverk får bli i byen og jeg falt pladask for The Rubber Duck fra 2013-utstillingen av Villu Jaanisoo. Den kan man se på Järntoget. 

Den lille pingvinen som står halvveis gjemt øverst på Stortorget er også en liten godbit.

Apropos Stortorget. Her finner du mange av byens restauranter. På sommeren er det superhyggelig å sitte på disse uteserveringene. Jeg og Sanna gikk for den italienske restauranten Sorella, for her visste jeg at de hadde en helt spesiell pizza på menyen. 

Sorella er stedet jeg ikke helt uten videre ville ha slått meg ned på hadde jeg ikke visst at de hadde en skikkelig godbit på menyen. Stedet er en blanding av restaurant og bar og et sted jeg ville trodd hadde helt grei mat. Jeg ender opp med å måtte slå meg selv på lanken. Dette stedet har fabelaktig mat. Nå snakker jeg om pizzaene deres, for det er en av disse jeg bestiller. 

Pizza med crème fraîche, mozzarella, västerbottenost, löjrom, rødløk, dill og gressløk er den dyreste på menyen (229 svenske kroner). Den kommer inn på bordet og jeg dør. Jeg dør faktisk av glede. Her er proposjonene helt perfekte. Bunnen er perfekt stekt. Ingen overdrevet bruk av ost. Klatter med oransje löjrom gjør dette til den mest luksøriøste pizza jeg noen gang har spist.

Ikke bare er pizzaen ufattelig vakker å se på, den smaker også som en million. Med hånden på hjertet må jeg si at dette nok er den aller beste pizzaen jeg har spist. Det er en kunst å få til blandingsforholdet på fyllet på en pizza. Dette har de klart til perfeksjon på Sorella. 

Ikke langt fra Sorella ligger Örebro Saluhall. Dette er en liten mathall med diverse restauranter. Det ryktes at de har en fantastisk Poke der, samt gode cocktails. 

Et av de sykeste opplevelsene jeg hadde i Örebro var en tur ut til det som kalles Svampen. Dette er et gammelt vanntårn som nå er en serverdighet med 360 graders utsikt utover hele byen samt en restaurant på toppen av «hatten». Det er som om dette bygget er tatt rett ut fra en 60-talls sci-fi-film. Det ruver over bakken med striper og enorm disk.

Man tar heisen opp til toppen og herfra kan man se langt. Det er rimelig flatt landskap rundt byen og derfor kan jeg anbefale å leie sykkel når man kommer til byen. Store, brede sykkelveier gjør det både enkelt å behagelig å komme seg rundt.

Mine timer i Örebro er over og jeg skal sette meg i det fantastiske løvebadekaret og ta en lang timeout. Jeg er ikke ferdig med denne delen av Sverige for nå venter området utenfor Örebro der jeg skal møte lokale matprodusenter, bo på Katrinelund Gästgiveri och Sjökrog og prøve SUP for første gang. Mer om dette i et annet blogginnlegg. 

Til info: Jeg har vært i Örebro på individuell pressetur i regi av Visit Sweden