I dag reiser jeg ut av Örebro sammen med Sanna Rosell som har den eminente reisebloggen Travel stories by Sanna Rosell. Vi skal kjøre ut av storbyen for å besøke et utvalg produsenter. Det er utrolig hvor mye fint man kan oppleve bare noen kilometer utenfor byen. Det gjør denne ruten perfekt for en dagstur.
les mer: Örebro
Først ut er Adam Arnesson aka ekobonden. Jannelunds gård ligger idyllisk til på den svenske landsbygda. De har griser. Ja, smågriser som springer vimsete og lykkelige rundt i søla der de spiser epler. Siden 2016 har man avlet opp linderödsgriser på gården. De er en fryd å se på der de lusker nysgjerrige rundt oss, men piler fort avgårde og søker trøst hos mamma når man kommer litt for nære.
Jannelunds gård har vært KRAV-merket (øko-sertifisering) siden 1995.
Foruten grisene har Adam også andre gamle svenske arter. Svenske finullsfår og svensk fjellku er noen av dem.
Adam er kjent som bonden som selger lammekjøtt på Twitter. Det var slik han begynte å selge kjøttet da han startet med dyrehold. Han selger fremdeles kjøtt på Twitter til faste kunder, butikker og restauranter.
Adam kjører selv dyrene til slakteriet på nabogården og sørger for at de får en trygg slutt på livet. Hjemme på gården har han eget stykkeri og de lager egen spekemat.
Adam og kjæresten Elin dyrker flotte grønnsaker som de selger fra gården og også til flere restauranter. Blant annet til Katrinelund Gästgiveri och Sjökrog.
Da jeg besøkte Jannelunds Gård møtte jeg på kjøkkensjef ved Katrinelund Gästgiveri, Mark Monkman og Sous Chef Stina, som var på gården for å velge ut grønnsaker til menyen.
Det dyrkes gamle sorter korn på gården – langstilket og med lange røtter, som kan vise seg å være mer egnet for den type værforandring som vi kommer til å se mer av fremover. Adam viser frem et viktoriansk maltkorn fra 1830 som han har skaffet frø gjennom Genbanken. Maltkornet skal brukes i ølproduksjon.
Adam tester ut mange ulike arter som gråerter, bolettibønner, unike maisarter, soyabønner, alpelinser, elefantchili og andre råvarer jeg aldri før har sett. Kokkene fra Katrinelund Gästgiveri och Sjökrog smaker og diskuterer hva de kan bruke de ulike råvarene til.
Adam Arnesson samarbeider med Årets Kock-kandidat, Anders Johnsson. I sommer har de to hatt pop-up’n Restaurang MULL ute på åkeren på Jannelunds gård. 3.-5. november skal de igjen ha pop-up (12 plasser og 1500 kr per pers. Drikken tar du med selv) og du kan bestille plass ved å sende mail hit: [email protected]. Jeg tror dette er en opplevelse du ikke vil gå glipp av.
Sanna og jeg kjører videre på vår lille roadtrip på den svenske landsbygda. Det er 34 grader og solskinn. Vi er varme og hva er da bedre enn iskrem.
På Berga gård i Fjugesta holder familien Schneider til. Her stipper hundrevis av høner inn og ut av hønsehuset. Gården er KRAV-merket. Hønene produserer fantastiske egg og for første gang i mitt liv har jeg sett det som heter Prisesseegg. Dette er navnet på eggene som er de første eggene som unge høner verper. De veier mellom 35 og 53 gram.
Vi er ikke her for egg, men iskrem under merket Lyckliga Hönans Glass laget av de fantastiske eggene som hønene legger.
Karolina Schneider forteller oss om de ulike sortene som selges fra gårdsbutikken. Mange av smakene er fra bær og frukt på gården. Jeg velger en helt fantastisk pistasjeis laget på sicilianske pistasjenøtter. Ja, det smaker ekte pistasj, ikke mandelessens som de det vi kjenner fra den knallgrønne, masseproduserte pistasjeiskremen man får kjøpt i butikken. Sannas sjokoladeiskrem er også helt fantastisk.
Godt avkjølt kan vi nå kjøre videre i varmen.
Og det er nå vi skal spise lunsj. Ostelunsj!
Karin og Håkan driver Gårdsmejeri Ostbiten/ Ateljé Norrgården. Økogården har lam og kuer. Men også en skokk med forskjellige fugler. Det er høner. Det er ender og det er en svær påfugl. De ser ut til å trives i hverandres selskap og vagger rundt på gårdstunet. Noen høner verper egg, og Håkan går inn og «stjeler» et par nylagte egg. Hønene blir rasende og det er litt av et lurveleven inne i hønsehuset.
Jeg har aldri kjent på nylagte egg før. De er varme. Fargene på eggene går fra lys turkis til brunt. – Det kommer an på arten, sier Håkan.
Karin står for strikkekveldene som arrangeres på gården. I annen etasje på låven er det festlokale og der sitter damer og strikker en gang i måneden og før jul når det arrangeres julebord. Det var også en mann tilstede en gang. Han kom ikke tilbake. Strikking er åpenbart noe flest kvinner holder på med. Strikkekveldene er populære. Her får damene servert oster fra meieriet.
De lager hele 15 forskjellige oster på gården. All melk fra de 20 fjellkyrene går til osteproduksjon og alle oster selges fra gården samt utvalgte ostebutikker. Håkan leverer også til Clarion-hotellene.
Ostbiten gårdsbutikk er åpent torsdag til lørdag for publikum. Skulle man forspise seg på god ost og trenge en overnatting i nærheten anbefaler Håkan å ta inn på Bäcks Bed & Breakfast.
Gården som Karin og Håkan steller er Karins gamle barndomshjem. De tok over stedet for 13 år siden. De har 3oo får. I gårdsbutikken kan du kjøpe garn og skinnfell fra dyrene, samt lammekjøtt.
Ostene er proteinrike og inneholder mindre fett enn vanlig. Det kommer av at melken til fjellkuene er slik sammensatt. Ostene er formidable og jeg og Sanna klarer nesten ikke stoppe ostespisingen. Håkan har dandert sju av ostene på et lekkert fat og serverer dem med brød, kjeks, syltetøy av grønne tomater og vanilje laget av en nabo, samt grønnsaker fra hagen.
Vi eter! Jeg sier deg, dette er på grensen til ufint, men vi klarer ikke stoppe. Vi faller spesielt for en fire år gammel ost som har fått det flotte navnet Gammel Conny. Dette er en helmelksost med karve. Alle ostene har menneske navn. Det finnes Hedda Hallomi. Barbro har egen ost. Det samme har Erik som er en Morbier-type. Håkan selv har fått navnet sitt på en brie-ost. Blåmuggosten Evert er bestselgeren.
Håkan er like unnerholdende å lytte til som navnene på ostene og vi føler oss så velkomne på låvehemsen. Det er nesten sånn at jeg får lyst til å strikke. Men bare nesten.
Vi skal videre og Katrinelund Gästgiveri och Sjökrog står som siste post på programmet denne dagen. Vi har jo allerede møtt kokkene derfra. Nå er det på tide å smake på maten deres.
Vi ankommer Katrinelund på ettermiddagen. Det er 34 grader og vi er overopphetet. Vi er ved innsjøen Hjälmaren – Sveriges fjerde største innsjø. Først av alt. Jeg liker ikke innsjøer. Du ser ikke hva som er på bunnen når du bader. Jeg liker salt hav. Men det er varmt. Det er bare å hive seg i vannet, uansett uklart vann eller ikke.
Jeg må innrømme at det var aldeles herlig. Tenkte jeg på hva som kunne være i vannet under meg? Ja, det gjorde jeg, men jeg holdt ut.
Jeg kunne ha gått i det deilige spaområdet med basseng og badestamper. Så absolutt. Men innsjøen måtte prøves. Også med tanke på at jeg dagen etter skal prøve meg på SUP for første gang i mitt liv. Jeg ville bli kjent med vannet.
Kvelden siger på og det er stille her ved Hjälmaren. Foruten gjestene på Sjökrogen og noen båter på vannet, er det kun lyden av natur man kan høre.
Sanna og jeg skal spise en femretter på restauranten og blir plassert på bryggen helt i vannkanten. For en utsikt.
Vi får et glass champagne til å begynne med. Dvs Sanna skal kjøre tilbake til Örebro etter middag og velger alkoholfri drikkemeny. Her blir man tatt seriøst. Til hver rett får Sanna en ny juice, sider eller alkoholfritt øl. Når jeg får bobler i glasset, ja da får hun også det. Dette er en service det er verdt å applaudere. Ikke mange spisesteder tar så godt vare på de som velger å avstå fra alkohol av forskjellige årsaker.
Jeg skal ikke kjøre. Jeg skal bare vandre noen meter opp til rommet mitt og sove, så jeg takker ja til alkohol-tilbudet.
Maten kommer på bordet. Først får vi nyfritert havabbor med sitronaioli. Små fiskenuggets med den deiligste majones. Nam!
Jeg gleder meg allerede til neste rett. Inn kommer en lekker håndskåret tartar laget på Närkekött med nori, älvdalsrom og piclesmajones. Det er en perfekt rett i min bok. Alle ingrediensene passer perfekt sammen og ølet fra Örebro Brygghus er et perfekt følge.
Den lokale fisken, Hjälmargös blir servert med deilig sommerkål, brokkoli, brødsmuler og brunt smør. Nok en perfekt rett fra Sjökrogen. Katalansk naturvin (Xarel·lo-druen) til skader heller ikke.
Siste hovedrett er en Grillet ryggbiff fra Närke med parmesansmør, bønnesalat og pommes frites med revet parmesan over. Nydelig grillsmak og perfekt mengde parmesan som ikke tar over smakene. Côtes-du-Rhône Villages ble vel tung til retten. Jeg er fremdeles i sommermodus og har nok ikke drukket denne type rødvin siden hetebølgen kom tidlig i mai. Uvant, men ikke feil.
Solen går ned og vi opplever å se de vakreste farger på himmelen og utover den blikkstille vannflaten. Bak tretoppene bak oss lurer dog mørke skyer. Når vi å spise ferdig før uværet som er ventet kommer?
Vi får en sjokoladebrownie som er som har konsistens som den beste kladdkaka. Den serveres med karamelliserte nøtter, salt karamell og iskrem. Den er perfekt! Også dessertvinen, laget på 100% merlot passer perfekt til retten.
Kaffen står vi over for her gjelder det å komme seg i hus før regnet bøtter ned.
Det lyner og tordner. Regnet sildrer på rutene og jeg søker ly på mitt lille koselige rom og ser ut på lyn som lyser opp himmelen.
Håper det går over til i morgen. Da skal jeg på SUP-safari på innsjøen. Tiden vil vise.
Til info: Jeg har vært i Örebro på individuell pressetur i regi av Visit Sweden
