Det er mange grunner til at jeg velger å lage maten fra bunnen av. Her er de viktigste.
1. Hjemmelaget mat smaker bedre enn ferdigmat
Ferdigmat inneholder ikke friske ingredienser i sesong, men inneholder tilsetningsstoffer for å få maten til å smake godt og/eller holde seg lenger.
Dessuten har de fleste av oss gode minner relatert til mat, gjerne sosiale settinger hos familie eller rundt høytider. Hvorfor er det slik? Klart det sosiale spiller inn, men selvsagt også at maten er laget med kjærlighet. Søndagsmiddager eller julemåltider som man har brukt god tid på å lage, er som regel både smakfulle og næringsrike.
2. Du har mulighet til å velge produkter selv, fra hvilken leverandør du vil.
Selve innkjøpene er spennende i seg selv. Jeg elsker å gå på Bondens marked og handle inn forskjellige produkter fra småprodusenter rundt om i landet. Du får ikke bare produktene i seg selv, men historien bak. Hvordan det er laget, hvordan dyret spiste og levde før det ble slaktet,. Herlige oster, solmodne grønnsaker og honning fra egen gård. Du får oppleve produsentens stolthet og nærhet til det han selger.
Det tar tid å handle inn gode produkter, men ser du nedover i Europa, er det en selvfølge at man slår av en prat når man handler inn. Jeg elsker det, og jeg tar av meg hatten for alle spesialbutikker som satser i et land der supermarkeder popper opp som paddehatter.
3. Du har full kontroll på saltinnhold.
Ferdigmat inneholder for mye salt, og det er fakta! Dette er fordi maten, som i utgangspunktet ikke inneholder kvalitetsingredienser, må tilsettes smaksforsterkelse for at maten skal oppfattes som god. Dette kommer jeg tilbake til i punkt 5. For mye salt er usunt, og dette har du null kontroll på med en diett som består av ferdigmat.
4. Det er sosialt å lage mat.
Ja, det kan ta tid å lage mat, men dette er gjerne en dårlig unnskyldning folk bruker for å rettferdiggjøre ferdigmatinnkjøpene. Lager du en rett som skal stå i ovnen noen timer, teller altså ikke dette i tiden du bruker å lage retten. Du trenger ikke stå å se på ovnen mens den gjør jobben. Selvsagt tar et tid å skjære opp grønnsaker og så videre, men se på det som en
sosial ting der hele familien kan bidra.
5. Du kan velge bort farlige tilsetningsstoffer som ikke er bra for kroppen din.
Tilsetningsstoffer er ikke bare farlig, men man må være obs på hvilke stoffer som er skadelig for helsen eller ikke. Det finnes flere bøker på markedet om e-stoffer, men jeg vil gjerne anbefale denne håndboken:
E-stoffer kjemisk forvirring: Din guide til tilsetningsstoffer i mat og kosmetikk
Av: Statham, Bill / Hansen, Trude (ove.) / Alm, Birgit (ove.)
Boken inneholder en alfabetisk ordnet oversikt over kjemiske tilsetningsstoffer i mat og
kosmetikk. Hver innførsel er markert med rød, gul eller grønn farge etter hvor trygt stoffet anses å være, og viser kjente effekter på helse, samt vanlige bruksområder. Med eget kapittel om genmanipulering, ordliste og liste over trygge tilsetningsstoffer.
De fleste grønnsaker, frukter og urter er sprøytet. Derfor er det å anbefale at man velger økologiske produkter. Dessverre er utvalget ganske dårlig i vanlig dagligvarehandel, men det er mange spesialbutikker som selger økologiske varer.
6. Du tar kontroll over din egen helse. Matlaging er stressdempende.
Ved å lage maten fra bunnen av, vet du hva du putter i deg. Du kan kontrollere salt- og fettinnhold. Du kan lage mat som får deg opp eller ned i vekt, alt etter som du ønsker. Du kan kontrollere blodsukkernivå ved å velge råvarer som ikke hever insulinnivået i kroppen din, du kan spise gode fettsyrer som er bra for hjertet, du kan spise nøtter, fet fisk og egg som virker som ”brain food” – mat som er bra for intelligensen. Men uansett formål du måtte ha for å spise som du gjør, er d
et viktig at du spiser variert og får i deg næringsstoffer fra alle kategorier, fiber, karbohydrater, protein, fett osv.
Selv synes jeg også det er stressdempende å lage mat. Etter en lang dag på jobben, synes jeg det e
r deilig å sette på litt god musikk og hakke grønnsaker i rolig tempo. Prøv det!
7. Du får nærkontakt til produktene og kan stille krav til produsentene.
Det er viktig at vi som forbrukere stiller kra
v til produktene som selges i butikken. Spør når de fikk inn fisken, hvor den er fra og når den ble fisket. Opplever du at produktet ikke holder mål, må du gå tilbake med produktet og kvittering og si fra. Det er bare en måte ting kan bli bedre på, og det er ved at forbrukeren engasjerer seg. Dette gjelder også på Vinmonopolet. Returprosenten der er altfor lav fordi folk ikke vet at de kan gå tilbake med en flaske vin som har avvik i smaken. Husk, vin er ferskvare, og det er ikke uvanlig at en flaske eller til og med et helt parti vin ikke har tålt prosessen fra fat til flaske.
Savner du produkter i mathyllen, er det bare å snakke med ferskvaresjefen i din butikkk og ytre et ønske om hva du kunne tenke deg å
kjøpe. Dette blir de bare glade for. Ikke vær redd for å klage, men husk også å gi ros når du opplever å få tak i produkter som faller i smak.
8. Det er gøy å lage mat.
Les kokebøker, blogger og blader, eller prøv oppskrifter fra venner og kjente. Hvis du føler deg som nybegynner, er det bare å legge listen lavt i starten. Det viktigste er at du prøver. Det beste tipset jeg kan gi deg, er å smake på maten underveis i prosessen.
9. Du kan være kreativ.
Noen kalte forleden nordmenn for filetgenerasjonen. Det er utrolig godt sagt, synes jeg. Vi er storf
orbrukere av kyllingbryst og svinefilet – fordi det er lett å slenge i pannen og servere hurtigris til. Det er ikke hjemmelaget mat i mine øyne. Så enkelt kan vi ikke ha det.
Når du lager mat selv, har du muligheten til å utvide horisonten, og prøve deg fram med råvarer du kanskje aldri har prøvd før. I stedet for de grusomme kyllingbrystene fra Den stolte hane eller Prior, velg kyllinglår fra for eksempel Stange. Jeg sier grusomme, fordi måten disse stakkars kyllingene lever på det korte liv
et de lever, er nok til at du bør slutte å støtte opp om produktet. Det at de smaker tørt og smakløst er en annen faktor.
Velg andre deler av dyret. I slaktetid er det bare en liten del av dyret som er indrefilet. Resten av dyret kan trygt spises. Hva med en langstekt lammeskank? En svineknoke til ertesuppen? Oksehaleragú eller kalvelever?
Og hva med å velge bort kjøtt noen dager i uka? Har du gode råvarer, er det utrolig hvor godt et vegetarmåltid kan smake. Tenk hjemmelaget pasta med en frisk saus av solmodne tomater, frisk basilikum og et hint hvitløk…
10. Ekte mat koster mer, men det skal det også.
Mat koster, og vi klager. Gode råvarer koster, og sånn er det. Men vi er en nasjon med god råd, og kanskje burde vi begynne å bruke mer penger på maten vi spiser. I Frankrike er det helt vanlig å bruke 50 % av inntekten på mat. Franskmenn er livsnytere og stiller høye krav til matkvalitet. Nordmenn bruker bare 12% av inntekten på mat (SSB). (På 60-tallet var det vanlig å bruke ca 40% av inntekten på mat i Norge.)
Jeg ler meg i hjel når jeg går på Ica og ser pelskledde vestkantdamer med designervesker og siste mote fra topp til tå, stappe handlevognen full av Euroshopper-produkter. Da tenker jeg for meg selv : ”For et fattig liv disse menneskene lever.”
