Oppskrifter

Vit hvordan dyrene har hatt det mens de levde

februar 26, 2013

Jeg tar det for gitt at mine lesere lager det meste av mat fra bunnen av. Ellers hadde dere nok ikke giddet å lese bloggen min. For her får du bare hjemmelaget mat.
Derfor handler ikke dette blogginnlegget om det. Det handler om ferske råvarer.

Jeg har tatt et standpunkt. Jeg vil ikke støtte en næring som driver med dyreplageri. Jeg spiser kjøtt, og ser det som mitt ansvar å kjøpe produkter fra produsenter som oppfører seg ordentlig mot dyrene sine. Dvs at de sørger for at dyret har hatt det godt før det ble slaktet, men også i selve slakteprosessen.
Jeg drar ikke på harryhandel i Sverige, men jeg er ingen snobb av den grunn. Jeg tror nemlig ikke på at billig kjøtt er synonymt med godt dyrehold. Masseprodusert kyllingfilet (ja, for vi klarer jo ikke en gang omtale det som bryst. Det er jo litt ekkelt, må vite) som smaker gummi av den enkle grunn at de er sprøytet fulle av vann og salt og tvangsforet for å oppnå ønsket størrelse på kortest mulig tid. Jeg velger å kjøpe min kylling fra bl.a. Stange og Holte. “Men Stange er jo kjøpt opp av Rema!” Ja, men jeg er ikke så redd for at det skal gå så galt med Stange etter billigkjede-oppkjøpet. Jeg tror Ole Robert Reitan har en yppelig sjanse til å vise at den lureste veien for han er å presentere flere kvalitetsvarer i sine butikker. Vi krysser fingre for det.

Kjøtt velger jeg helst å kjøpe på Bondens Marked. Der er det flotte økologiske produsenter som stolt snakker om dyrehold og slakteprosess. Varene er fantastiske. Lam, gris, kje, vilt. Alt du måtte ønske deg.
En kjøttleverandør ved navn Brødrene Ringstad leverer kvalitetskjøtt. 100 kr for en halvkilo karbonadedeig er kanskje dyrt, men her er det brukt en spesiell type okse (Blonde d’Aquitaine). På Ringstads egen hjemmeside skriver de dette om oksetypen: “Siden 1995 har Ole-Anders Holmsen hatt den franske storferasen Blonde d’Aquitaine (uttales: blonde de akiten) frittgående ute i sine åpne fjøs, og på jordene som omkranser den idylliske gården i Rakkestad. Ole-Anders sin entusiasme for disse flotte dyrene har resultert i at det nå er fem lokale bønder som leverer slakt av Blonde d’Aquitaine til Brødr. Ringstad. Disse store, flotte, lysebrune dyrene trives best når de kan bevege seg fritt på beiteområde og benytte overbygde fjøs ved behov. Under fjøstaket er det bestandig ny, tørr halm og her kan de søke ly for vær og vind. De rundt 200 dyrene på gården lever sammen i grupper på 30-40 dyr, og de har alltid tilgjengelig rikelige mengder med næringsrikt gress, høy og kraftfôr. Når utetemperaturen kryper nedover på gradestokken vinterstid legger dyrene seg tett sammen i halmen som avgir varme til dyrene, og bidrar til at de holder varmen godt.”

Det er da vakkert, ikke sant? Jeg kjøper produkter som dette fordi jeg vet at dyrene har det godt. Jeg vet også at så lenge dyrene spiser mye naturlig gress og høy, inneholder kjøttet de vitaminene og næringsstoffene som oksekjøtt skal inneholde for at vi skal få tilstrekkelig næring. Båsdyr som bare spiser tvilsomt kraftfôr kan ikke ha det samme næringsinnholdet. Sånn er det bare. Du blir det du spiser. Det gjelder også dyr.

Så har vi den seneste tid hatt en stor diskusjon om Salmalaksen og oppdrettsnæringen generelt. Det er supert at folk spiser mer fisk pga de hygieniske og lettvinte pakkene med bein- og skinnfri laks, men vær obs på at du støtter en industri som lurer deg til å tro at produktene er supersunne. Oppdrettslaks inneholder 30% færre omega-3 fettsyrer sammenliknet med havlaks. Næringen er heller ikke akkurat stueren. Dagblad-journalist John O. Egeland skrev dette om oppdrettslaksen: …”Problemkatalogen er omfattende: Spredning av lakselus, rømning og genetisk forurensning som truer den verdifulle villaksen. Forurensning fra avfallsstoffer fra laksen og bruk av medisiner og kjemikalier. Utilstrekkelig dyrevelferd. En av fem oppdrettslaks dør i fjorden før den når slakteriet. Beskatning av villfisk som brukes til for. Og ikke minst: Sviktende planlegging og styring fra myndighetenes side…”

Jeg spiser fremdeles oppdrettslaks som Salma og Frøya, men vil gjøre det i mindre grad framover. Men for at jeg skal slutte helt med det må tilbudet av villaks bli bedre i form av ferskhet og tilgjengelighet. Altfor få butikker selger skikkelig villaks. Men jeg spør etter det i butikken.

Jeg kan ikke bestemme hva du velger, men tenk gjerne over hvor produktene du kjøper stammer fra. Har dyrene hatt et fint liv? Er det et billigprodukt du har kjøpt, bør du kanskje stille deg spørsmålet: “Hvorfor er dette så billig? Har kyllingen hatt det bra, eller har den aldri sett dagslys, aldri fått mer enn noen cm å bevege seg på? Vil jeg støtte en slik næring?”

Jeg vil avslutte med en liten historie fra virkeligheten: På min lokale Ica-butikk hadde Stangekylling stand der de serverte deilige stykker kylling sammen Stanges egen soppsaus. Ica på Frogner har en del kunder over middelklassen, og det var akkurat en slik herremann som smakte på varene hos Stangekylling. Han skrøt av hvor deilig og saftig kjøttet var og hvor delig sausen passet til. Litt senere ser jeg handlekurven til mannen der han har tatt med seg et beger av Stanges soppsaus, men har valgt bort kyllingen til fordel for en økonomipakke med kyllingbryst fra Den stolte hane (i min bok et skikkelig drittprodukt). Mannen betalte og kjørte avgåde i sin millionklasse-SUV. Han hadde ikke lært en ting av den gode matopplevelsen han fikk servert helt gratis inne hos Ica. Kylling er ikke kylling. Det er stor forskjell både i smak og etikk.

Brødrene Ringstad i Østfold samarbeider med produsenter som synes det er viktig at dyr har det bra mens de lever og under slakting.

Brødrene Ringstad i Østfold samarbeider med produsenter som synes det er viktig at dyr har det bra mens de lever og under slakting.

Kanskje liker du disse også

2 Kommentarer

  • Svar Fra jord til bord februar 26, 2013 at 11:01 am

    Amen!

  • Svar Guttemamma februar 26, 2013 at 11:56 am

    Flott innlegg, kunne ikke vært mer enig!

  • Legg inn en kommentar

    %d bloggere liker dette: