Det er ikke sikkert du ha hørt om restauranten Dos Palillos, men du kjenner nok noen som har vært der. Dette er en meget spesielt sted i den hippe/slitne bydelen Raval i Barcelona.
Jeg har vært her før. Og det var krevende, men allikevel godt og fascinerende. Den gang fikk jeg glassmanet, breiflabblever og tang i lange baner. Det er ikke det jeg spiser til vanlig. Men er det dermed ikke godt? Glassmanetene var overraskende gode. Tangen også. Det smaker salt, liksom. Og teksturene varierer veldig. Men når du får ca 20 slike rare retter, ja da er du sliten etterpå. Det er mange inntrykk å fordøye.
Dos Palillos skriver på hjemmesiden sin: «Life in elBulli shaped our way of thinking, understanding and doing».
Ja, for sjefen, Albert Raurich, jobbet som Head Chef på elBulli i elleve år – en gang verdens beste restaurant. Men det er ikke bare Albert som har jobbet på elBulli. Både kjøkkensjefen og manager har samme bakgrunn.
Før jul prøvde jeg ut Albert Raurich nyeste restaurant Dos Pebrots (betyr paprika på katalansk, men er også et slangord for «baller»). Her er stilen noe helt annet enn på Dos Palillos. Dos Pebrots er en restaurant som serverer retter med historisk sus og glemte ingredienser. Det var en av fjorårets aller beste restaurantopplevelser. Det kan du lese om her.
Men jeg og Erik er altså tilbake på Dos Palillos etter tre år. Menyen er ganske ny for oss, men vi kjenner igjen noen klassikere: Blant annet rekene, dumplingene, nippon burgeren og svinekjakene.
Dos Palillos er en asiatisk restaurant der du kan spise tasting meny (to forskjellige størrelser) i restauranten. Du sitter ved disken og ser kokkene tilberede maten. Kommer du innom for en matbit kan du sitte i baren i inngangspartiet eller utenfor i den lille hagen (som egentlig ikke er en hage, men en forgård) når det er varmt i været. Det er mest stas på sitte i restauranten, synes jeg.
Vi setter igang og bestiller den lille menyen. Men kokkene har lyst å gi oss noen ekstraretter, så her er det bare å lene seg tilbake å nyte. og jeg var egentlig ikke så sulten…
Vi får først en kul liten Gin Fizz laget på sitrongranita og et varmt ingefærskum.
De første tre rettene serveres samtidig. «small shrimps trapped in the fishing net» er en nydelig rett med bittesmå friterte reker i et spindelvevaktig nett. Den skal spises med hendene og smaker fantastisk og har en deilig krønsj.
Rett to er «sea urchin osembe» – små deilige riskjeks med kråkebolle. Det er sesong for kråkeboller og jeg elsker den salte, metalliske smaken av sjø.
Tredje rett er en vakker sak som de kaller «thai lillypads». Sprø svinesvor med lime, chili, og karse ligger på nøkkeroseblader.
Så kommer vi over til tang og tare-avdelingen. «sea food and seaweed sunomono» Retten ligger i en slags asiatisk eddik.Vi får en skål med diverse sjøgress, tang og strandurter samt rå skjell og deilige goose barnacles. De heter andehalsskjell eller noe i den duren på norsk. Sist jeg smakte disse var i Oregon da jeg plukket dem selv rett fra havet.
Vi drikker en vanvittig god oransjevin fra Finca Parera til maten. Vinimportører der ute: Se opp for denne!
Neste rett er nok den aller beste. «sumi-ika and caviar». Vi får en liten skål med akkartartar og herlig kaviar. På toppen et par dråper shisoolje. Den smelter på tungen. Jeg kunne spist en stor porsjon av denne.
«Sea bass nare sushi» Dette er rett og slett en av de aller eldste måtene å tilberede sushi på. Fisken er fermentert.
Så til en av de aller deiligste rettene. «fatty tuna sashimi with yamalmo» Toro er den feiteste biten på tunfisken og det er denne delen vi får servert i skiver sammen med daikon, rogn og soyagelé i strimler.
«Hot & raw fresh prawns with black tea oil». Denne har vi fått før. Rekene har såvidt vært nær varmekilden og serveres på en varm stein. Er du glad i rå reker er dette retten for deg. Jeg er ikke like glad i det. Konsitensen blir fort litt slimete, synes jeg.
«Three colours of soy» er et mesterverk av en rett. Her får du røkt soyais, edamamaebønner, sort, grillet edamameolje. Retten smaker som om den er laget med melk og fløte, noe den ikke er. En av favorittene.
Så enkelt, så godt: Våren er synonymt med alt som vokser opp av jorden og disse miniertene er så søte, så søte. Overraskelsen er hvordan de er tilberedt. Man forventer seg en skål erter som smaker erter, men disse ligger i en fantastisk grønn thaicurry. «green peas & green curry»
Vi får også en ekstrarett som heter «baby squid akizuka» som jeg glemte å ta bilde av. Bittesmå hele akkar var fylt med ris. Deilig, men nå begynner jeg å bli så mett at jeg holder på å gi opp.
Men så kommer denne deilige retten på bordet, så da er det greit. «Lobster legs & tendons chop suey» – hummerbein med minisopp og grapefrukt i en deilig saus.
Lammehjerner er jo ikke noe jeg spiser så ofte, men en gang må bli den første. De er deilige og smelter på tungen godt hjulpet av en fritert skorpe. «lamb brains noumifu» var overraskelsen denne kvelden.
Klassikeren «fresh prawn & iberian pork steamed dumplings» skuffer aldri, og er en av Eriks favoritter.
«Nippon Burger» er også en av klassikerne på menyen. Fantastisk!
«Iberian pork tataki with kimchi» er en smakssterk rett som kommer for sent i måltidet etter min mening. Den er tung, men allikevel liker jeg den godt. Erik var ikke fan.
«Iberian pork jowl cantonese style» er også en av klassikerene og alltid fantastisk god. Deilig langstekt svinekjøtt med sticky glaze.
Så er vi over på dessertene, og takk og pris for det. Vi er mette og trenger noe friskt. «Ginger mizu mochi» er en vannmochi som skal gli ned i halsen. Den er sterk på ingefær og frisker opp i munnen. Nydelig!
«Chanh Dây» er en vietnamesisk dessert laget med pasjonsfrukt og kaffe. Nederst er en krem av pasjonsfrukt, så et lag kaffegelé og frisk pasjonsfruktgranita på toppen.
«matcha cake & cumquat sorbet» – hvit sjokoladekake med fantastisk sorbet avslutter måltidet for denne gang. For en dessert!
Her kan du forresten få min fullstendige guide til mine favoritter i Barcelona. Den oppdateres fortløpende etter at jeg har vært igjen, så det er bare å «stikke innom» av og til.
