Er det kun prosecco, cava og champagne som er bobler? Hørt om pét-nat?
Pét-nat-viner (Pétillant Naturel) er lette, perlende eller musserende og gjerne økologiske eller biodynamiske. De er noen ganger ufiltrerte.
Pét-nat-viner helles på flasker før vinen er ferdigfermentert og der fortsetter gjæringsprosessen. Kullsyre dannes naturlig fra druenes eget sukker.
Når man lager champagne helles vinen på flaske etter at første fermentering er over. Så tilsettes gjær og sukker. Gjæren som dannes i flasken fryses ut som en propp i halsen på flasken ved at flaskene står i et stativ med litt helning mot flaskehalsen. Gjæren vippes ut, mens med pét-nat-viner ligger gjæren i flasken til den er ferdig og synker som bunnfall til bunnen av flasken. Når dette skjer, er vinen ferdig til å drikkes. Gjæringsprosessen har gjort sitt.
Er dette noe nymotens tull? Ikke akkurat. Pét-nat-viner ble laget pre-champagne. Sånn er det med den saken.
Hvordan finner jeg disse vinene på polet? Du kan selvsagt spørre den dyktige betjeningen på Vinmonopolet eller du kan lete etter disse uttrykkene på flasken: pétillant naturel, méthode ancestrale eller col fondo.
Pét-nat-viner er perlende eller musserende. de har lavere alkoholprosent, noe som gjør den egnet til å nyte hele kvelden uten at det går helt galt. Pét-nat-viner lages på både hvite og røde druer.
Les mer om perlende viner her.
Jeg har testet tre forskjellige Pét-nat-viner. Den ene er solgul, den andre er roséfarget og den tredje er lys rød. Kan man bytte ut prosecco, cava og champagne med disse vinene og slippe unna med det? Ja, jeg mener det.
Dette er vinene:
Kalkspitz Pet Nat, Christoph Hoch (kr 209,90). Østerrike
Druer: Grüner Veltliner 38 %, Zweigelt 37 %, Sauvignon Blanc 10%, Blauer Portugiser 10 %, Muskat Ottonel 5%. 10,5 % alkohol. Biodynamisk.
Håndplukket frukt fra de fire ulike vinmarkene. Basevinene gjennomgår separat, spontan alkoholfermentering i brukte fat. Både Sauvignon Blanc og Muskat Ottonel får skinnkontakt. Under gjæring kan eldre årganger tilsettes vinene for videre fermentering. Vinene blendes i ståltank før de tappes på flaske for annengangsgjæring. Vinen er ufiltrert.
Min mening: Liker du oransjevin, vil du like denne aromatiske Pét-nat’n.
Biokult Pét-nat (kr 149,90) Østerrike
Druer: 25 % Zweigelt, 25 % Pinot Noir, 25 % Blaufränkisch og 25 % Sankt Laurent. 10 % alkohol.
Økologisk vin. Spontanfermenter
Min mening: Liker du Biokults rosévin vil du like denne Pét-nat’n. Rett og slett en lett og artig musserende rosévin.
Robert Sérol, Turbulent NV, Frankrike (kr. 175)
Drue:100% Gamay. 8,5% alkohol.
Lyserød. Sitrus og modne druer, innslag av røde bær. Halvsøt med oppfriskende bobler, god syrebalanse og bærfruktig smak. Dufter av blomster og moreller med hint av jordbær- Delikat og lett bærpreget frukt på smak med en frisk syre. Lang og tørr finish.
Min mening: Denne er kanskje aller lettest å like for en som aldri har smakt Pét-nat-vin før. Dette er den av de tre som har mest bobler. Fargen er lys rød. Vinen er lett og forfriskende.
Jeg inviterte to personer til å smake på vinene. De har ingen tidligere kjennskap til Pét-nat-viner, naturviner eller oransjeviner. De inviterte er en trønder bosatt i Los Angeles og en anerkjent forfatter med talegavene i orden.
Trønderen i testpanelet, som vanligvis kun drikker øl, kunne konstatere at alle tre viner er «fullt drikkanes». Til og med den mest naturvinaktige av de tre, Kalkspitz. – Ja, fin den her.
Skeptikeren i panelet, selveste forfatteren rystet på hodet og ler hånlig. – Jasså. Naturvin også, ja.
Jeg lar ham smake på Turbulent først. Han må innrømme at den faktisk er ganske god. Så gå vi til Biokults Pét-nat. Det smattes og konkluderes med at den ikke er så verst.
Kalkspitz får vår man til igjen himle med øynene. – Ikke er den filtrert heller, nei. Hm. Forfatteren er ikke vant med naturvin. Det er i alle fall noe han har holdt seg unna. – Vet du. Biodynamisk vinproduksjon. De graver ned horn i jorden med kumøkk og uler mot månen. De er sprut gale, sier han.
Jeg tror ikke jeg fikk omvendt skeptikeren når det kommer til sistnevnte vin, men jeg tror definitivt jeg kunne ha sluppet unna med å servere de to første. Han endte opp med et glass ekte champagne i hånden og virket mest fornøyd med det. Men som et lite stikk til ham litt utpå kvelden, måtte jeg spørre: Du, liker du Château Musar? – Selvfølgelig! Det er en av de store libanesiske vinene. Jeg har til og med vært der. – Akkurat, sier jeg. Det er faktisk en naturvin…
Vil du lære litt om naturvin, kan du lese mer her.
For å konkludere: Jeg elsket alle tre Pét-nat-vinene, og jeg synes Kalkspitz var den mest spennende. Nå har jeg drukket mye oransjevin det siste året og forelsket meg helt i den type vin med skallkontakt. Denne vinen synes jeg har mange av likhetspunktene.
Biokults Pét-nat er utrolig frisk og deilig. Jeg kommer til å drikke mye av denne på verandaen i sommer da jeg synes den er mer spennende enn flat rosévin. Nå liker jeg bobler, så det er kanskje ikke så rart at den falt i smak hos meg.
Turbulent er festdrikken. Full av bobler og skum. Den vil garantert gjøre suksess på en fest når folk ikke forventer rødt innhold når man spretter korken. Dette er også den eneste av de tre vinene med «champagne» kork.
Pate d’olive, tapenade og socca
Jeg har nettopp vært i Sør-Frankrike og hva er vel mer vanlig å få servert til et glass vin, champagne eller en pastis enn små toastskiver med deilig olivenpaste. Jeg tok selvsagt denne inspirasjonen med meg hjem og lagde både grønn og sort pate d’olive, tapenade og det trasisjonelle kikertbrødet som heter socca. Her viser jeg deg hvordan du lager dette.
Pate d’olive
Dette er olivenpaste som er laget av oliven, olivenolje og krydder. Jeg har laget en grønn og en sort. Finn oliven som ikke er for salte. Smak på dem i grønnsaksbutikken før du velger dem. Velg oliven uten smakstilsetning og helst uten steiner. Så slipper du jobben med å rense dem.
Ha 100 g oliven (sorte eller grønne) i en bolle. Tilsett 1/2 ts provencekrydder og 2 ss god olivenolje. Kjør dettte med blender eller stavmikser til du har en grov puré. Sett i kjøleskapet til du skal servere den.
Tapenade
Den skiller seg fra Pate d’olive ved å ha ansjoser, friske urter og kapers i miksen. Du vil ikke smake ansjosen, hvis du er redd for det. Den gir en helt spesiell salthet til retten som jeg elsker.
150 g oliven uten sten
1 fedd hvitløk
25 g kapers (skyll godt før bruk)
1 ts provencekrydder
2 ss hakket persille
1/2 ts finrevet sitronskall
2 ansjosfileter
4 ss god olivenolje
Kjør dettte med blender eller stavmikser til du har en grov puré. Sett i kjøleskapet til du skal servere den.
Socca
Disse tynne pannekakebrødene er laget av kirkertmel. Melet kjøpte jeg i helsekostbutikk. Melet er glutenfritt. Brødet finner du på den franske riviera og passer så godt til tapenade og pate d’olive.
2,5 dl kikertmel
2,5 dl vann
1 ts salt
2 ss olivnolje
1 ts provencekrydder
Bland ingrediensene og la stå på benken i ca 30 minutter før du steker halvtynne pannekaker av røren. Du får tre pannekaker av denne røren. Sørg for å helle litt olje i pannen langs kanten av pannekaken mens du steker den for å få sprø kanter. De skal steke noen minutter på hver side. Avkjøl pannekakene på rist. Skjær dem i trekanter.
