Jeg har en rett som jeg ofte spiser alene. Det er fordi min kjære Erik ikke setter pris på herligheten. Derfor nyter jeg den alene når han er bortreist og jeg skipper ikke på noe. Her er det øl. Her er det akevitt. Jeg koser meg i min egen lille rakfiskverden.
Jeg har likt rakfisk hele livet. Det har vært et av høydepunktene i matveien fra jeg var liten pike. Alltid det samme tilbehøret. Det er tradisjon.
Slik spiser jeg rakfisk:
Rakfisken skal lukte litt stramt, men smaken og konsistensen skal være som fløyel. Jeg velger en mellomlagret fisk av røye eller ørret.
Jeg har alltid kaldt meierismør i terninger, rødløk, rødbeter, rømme, mandelpotet og flatbrød til. Jeg er ikke vokst opp med lefse til rakfisken, så det bruker jeg ikke.
Og så drikker jeg pilsner til og god akevitt. Årets rakfisk ble servert med Arvesølvet akevitt, som passet bra, og en Tuborg (for å hylle dansken i meg)
Jeg er lykkelig mett nå. Noen ringte på døra midt i mitt lille gilde. Jeg svarte ikke på henvendelsen. Jeg hadde viktigere ting fore: Kose meg glugg med et av årets store høydepunkt.
