Jeg må bare innrømme det. Jeg har null erfaring med polenta. Det er blitt meg servert noen ganger, og egentlig har jeg ikke vært så himla glad for konsistensen eller den flate smaken. Nå har jeg prøvd meg på en bløt vri. En som minner om potetpuré. Jeg har nemlig smakt de kompakte polentakakene, de som smaker litt som en tørr omelett. De er ikke akkurat favoritten. En bløt konsistens var tingen for meg, og et nydelig tilbehør til supersaftig kylling.
Sist sommer tilbragte jeg noen uker i et naturprosjekt i Botswana. Der var det ikke uvanlig at vi fikk servert noe som heter pap. Det er rett og slett en polenta-type. Maismel kokes i saltet vann og rører i laaang tid over bålet. Konsistensens er som tykk og tørr potetmos, Totalt smakløst. Jeg har også fått det servert som ugali i Øst-Afrika.
Lyst å prøve min smakfulle polenta?
Jeg kokte opp en halv liter vann og smaksatte det med 3 dl grønnsakskraft og litt salt. Så helte jeg gult maismel (polentamel) sakte, sakte mens jeg rørte bestemt. Dette er for ikke å få klumper i polentaen. Tilsett nok mel til du har en smidig og småtykk suppe. Melet sveller nemlig, så dette blir til en grøt til slutt. Rør hele tiden. Senk temperaturen til 3. Bruk en tresleiv, for da fester ikke polentaen seg til utstyret på samme måte som en i plast eller metall. Du skal røre en halv time. Tynn ut polentaen med litt varmt vann hvis du synes den blir for tykk. Tilsett en stor klump smør. 50 gram er fint. Rør godt. Mot slutten kan du tilsette masse revet parmesan og revet sitronskall. Jeg hadde også hakket mynte og bladpersille i retten. Server med det samme.
Jeg tipper de gamle husmødrene i Nord-Italia ikke vil godkjenne dette som en ekte italiensk rett, men shit au. Man må da prøve å lage det man synes er best selv.
Har du en spennende oppskrift på polenta? Kjempespennende om du vil kommentere i feltet nedenfor og dele oppskriften din til leserene av HellesKitchen.