Munker, hellig vin, den ferskeste sjømaten og verdens beste kjøtt

Så kom jeg endelig til Galicia. Denne delen av Spania har lenge tronet høyt oppe på min ønskeliste over spennende destinasjoner å besøke. Jeg ble ikke skuffa, kan du tro. Jeg er helt i skyene og stum av alt det vakre jeg har opplevd.

Galicia er den delene av Spania som grenser til Portugal og ser egentlig ut som Frankrike i form. Bretter du ut hele kystlinjen tilsvarer den arealet rundt hele Spania. Hvordan kan den det? Jo, kysten er som et trekkspill av fjorder (Rias) som går inn i landet.

Galicia har eget språk og ja, de har sekkepiper her. Er vi fremdeles i Spania og ikke i Skottland? Jepp, men det er mange likhetstrekk med Storbritannia. Landsdelen er jo tross alt en av de syv keltiske regionene i verden.

Hva er Galicia kjent for egentlig? Fantastiske viner fra druen Albariño, freshe skalldyr og fisk, verdens beste kjøtt, pilgrimsruten til Santiago de Compostela, diktatoren Franco (slem mann) og Julio Iglesias (smørsanger). Litt av noen ytterpunkter! Selvsagt er Galicia kjent for mer, men det kommer jeg tilbake til.

Jeg har ikke tenkt å skrive så mye om historien. Det overlater jeg til min reisekollega Mette fra Reiselykke.

Jeg skal ta for meg maten, men med maten følger også en del historie. Det gjør det alltid. I dette blogginnlegget kan du følge meg på turen jeg hadde. Vi skal blant annet innom kloster, drikke hellig vin, spise den beste sjømaten og verdens beste kjøtt, Rubia Gallega. Høres det spennende ut? Håper det.

Vi reiste til Santiago de Compostela, selve pilgrimsbyen. Det går ingen direktefly hit fra Oslo, så vi reiser via Frankfurt med Lufthansa. Med kort mellomlanding er du faktisk i byen til lunsj.

I Santiago de Compostela er det mange overnattingsmuligheter, og vi bor i et munkekloster, Monumento San Francisco, som faktisk er i bruk som kloster. Vi ser ingen munker, da de holder seg for seg selv i den ene delen av klosteret. Vi bor i hotelldelen der rommene er gamle munkeboliger.

Bare så det er sagt med en gang: Galicia er en religiøs og spirituell landsdel og antall middelalder-kloster er godt over gjennomsnittet for landet, skulle jeg tro. Santiago de Compostela er verdens 3. mest betydningsfulle by innenfor kristendommen bare slått av Roma og Jerusalem. Jeg er ikke religiøs, men synes det er spennende og viktig å lære historie. Derfor er også dette et reisemål for meg.

Oppholdets aller første lunsj skjer på Abastos 2:0. Dette er en superspennende og avslappet restaurant/tapasbar rett ved hovedinngangen til matmarkedet Mercado de Abastos de Santiago. For å beskrive restaurant Abastos 2:0 må vi rett og slett innom dette flotte matmarkedet som er fordelt utover små, lave steinhus i en stil jeg vil beskrive som en arabisk souk. På dette markedet finner du alt av freshe grønnsaker og frukt. Pimientos de padron er i sesong. Det samme er kirsebærene.

Fisk- og skalldyrsutvalget er til å få tårer i øynene av. Det er så fristende at jeg bare har lyst til å sette tenna i alt. Og det gjør jeg for så vidt også. De har nemlig Goose Barnacles (Percebes) og jeg må bare spise dem rå. Jeg må ha dem! Dette får guiden min til å sperre øynene opp. Man spiser da ikke percebes rå! Jo, jeg gjør det. Det har jeg gjort i Oregon etter selv å ha plukket skalldyret rett fra en stein i havet, og da kan jeg gjøre det her på markedet. Å, så deilig!
Vi har ingen godt norsk navn for disse skalldyrene, så Goose Barnacles på engelsk og percebes på spansk får holde.

Klikk deg inn på bildene for bildetekster:

Som du ser fra bildene er dette markedet fantastisk. Kjøttet, ostene, grønnsakene og frukten er til å få tårer i øynene av. Man vil jo bare kjøpe alt man har lyst på og så spise det med en gang. Kan man det? Ja, det kan man. Inne i markedet ligger et sted som lager mat av det du har kjøpt på markedet for skarve 5 euro ekstra. Skjønner du hvor fantastisk opplegg det er ? Det samme kan du på markedet vinbar (Viñoteca do Mercado). Der har de et imponerende utvalg av lokale viner.

Så tilbake til lunsjrestauranten vår, Abastos 2:0.  Som du sikkert har gjettet lager de også retter av ingredienser som er markedsfreshe. Du får ikke friskere fisk og skalldyr. Det kan jeg bare si deg. Og rettene, som i utgangspunktet er tradisjonelle retter, er fornyet og modernisert av kokken.

De har to avdelinger: En taberna, som er den vi spiser på, og en mer upscale restaurant på andre siden av tabernaen.

Området ved markedet er et bra sted å sette seg på bar eller kafé. Santiago de Compostela har mange flotte områder hvis du vil «gå ut». Jeg tror aldri jeg har sett så mange torg i noen spansk by tidligere. Du har studentområder, turistområder (Rua Franco er tapas-gaten) og bortgjemte områder der de lokale holder til.

Du vil se mange turkledde mennesker i Santiago de Compostela. Ikke så rart med tanke på at dette er endestasjonen for Camino de Santiago (også kalt St. James vei).

Pilgrimene, som har gått i månedsvis, ukesvis og dagesvis (kirken krever at du minimum går 100 km for at du kan si at du har gått Camino de Santiago. Den vanligste korte veien er på hele 300 km.). Rutene er mange og noen går fra Frankrike, Portugal og Sevilla). Målet for alle er en spesiell plass i Santiago de Compostela, nemlig katedralen. Det er den størst i hele Spania. Inne i katedralen ligger levningen til apostelen St. James. Etter den lange turen skal pilgrimene få det siste stempelet i pilgrimspasset sitt (de får stempel underveis i andre kirker de kommer innom).

Jeg har ikke gått på camino’n, men jeg utforsker uansett den flotte katedralen. Det er faktisk ganske stemningsfylt å se alle de slitne pilgrimene som kommer inn og omfavner statuen av St. James. De har nådd målet sitt og det betyr så sinnssykt mye for dem.

Det flotteste med katedralen, foruten verdens største røkelsesbøsse, Botafumeiro, (Den 80 kg tunge bøssen i sølv svinges gjennom kirken ved spesielle anledninger.) er å gå på selve katedraltaket. Ja, taket er åpnet for publikum (kun med guide). Her får du byens beste utsikt.

Santiago har mange deilige restauranter. De har til og med restaurant med Michelinstjerne. Den heter Casa Marcelo. Jeg spiste ikke her, men på en Michelin-anbefaling på motsatt side av gaten: A Horta d’Obradoiro. Restauranten, som også har et eget hageområde serverer moderne galisisk mat med de beste råvarene som de får fra markedet signert kokkene Kike Piñeiro og Eloy Cancela.

Santiago de Compostela har mange aktive kloster i byen. Her bor nonner og munker adskilt fra hverandre og fra omverden. Kun et fåtall får lov til å mingle med ”vanlige” folk.

Du har kanskje hørt om den kjente Tarta de Santiago (St. James-kaken)? Dette er en deilig mandelkake med melisdryss og et kors på toppen. Korset er selve St. James-korset som også kalles Santiagokorset. Den ekte versjonen av denne kaken, som stammer helt tilbake til middelalderen, får du kjøpt hos nonnene. Ja, nonner og munker lager mange spiselige ting som selges i butikker og egne utsalg i klosterne. Man skal vite hvordan man går frem hvis man skal handle i et kloster.

Mange steder er det kun en luke i veggen med en svingdør. Du ser aldri nonnen som selger varene. Men noen steder ser du en nonne som selger varene bak et sprinkelvindu. Du må ikke ta bilde av henne. Respekter det. Det er viktig. Jeg dro innom Monasterio de Benedictinas San Pelayo de Ante Altares . Her lager de de originale tarta de Santiago. Jeg kjøpte med meg en hjem til 11 euro.

Når man bor i et munkekloster er det spennende å oppleve litt ekte klosterliv. Hotellet vi bor på, Monumento San Francisco, har en restaurant som serverer autentiske retter laget av oppskrifter fra kloster. Dette er historiske retter som kanskje kan virke enkel og fremmende for oss, men med fantastiske råvarer som lokalt lam og fersk fisk kan jeg love deg et spennende måltid med historisk sus.

Galicia er ikke bare Santiago de Compostela. Derfor setter vi oss på bussen og reiser til klosteret Monasterio de Oseira. Her møter vi Brother Filipe, munken som har bodd i klosteret i 45 år. I sitt tidligere liv bodde han i London og jobbet som motedesigner (!).

Han viser oss rundt i det fantastiske klosteret som også fungerer som overnattingssted for pilgrimer. For en liten sum får du rom med bad og tilgang på spisesal og måltid. Selvsagt med vin. For det er ikke alkoholforbud i klosterne. De lager jo dette selv! På dette klosteret selger de egenprodusert eukalyptuslikør, øl, kaker og masse andre godsaker.

Brother Filipe jobber som kunstner i klosteret, dessuten tar han de fleste engelskspråklige guidetourene. Bildene hans henger flere steder i klosteret og i butikken kan du kjøpe kunstverkene hans. Vi får et lite bilde hver og får beskjed om å velge det motivet av Jesus som vi føler snakker til oss.

Jeg velger mitt og Filipe sier – sørg for å kysse det mye. Betyr det at han ser at jeg er ekstra syndefull eller noe?

Mange av skattene fra klosteret ble robbet da det sto øde en lengre periode. Så de originale fontenene som pleide å stå i klosteret kan du nå se i bruk i byen Ourense. Biskopen rappa med seg dette og satte opp i ”sin” by. Han skjulte ikke skattene så godt, kan man vel si. Ourense er forresten en by som er vel verdt å besøke. Midtsommers kommer temperaturen opp i over 40 grader, så det kanskje ikke akkurat da du skal besøke byen, men på andre tider av året vil et besøk innom denne byen være spennende.

Foruten av være veldig vakker, kan også Ourense skilte med mange flotte broer: Både middelalderbroer og den moderne Milleniumsbroen. Dessuten er byen hovedstad for flere store spanske motemerker. Det er her Zara kommer fra.

Ourense er en termalby. Det vil si en by med varme kilder. Du kan bade i en byens offentlige termalbasseng (midt i byen) eller besøke et av de japanskinspirerte bassengene ved elven. Spansk spaferie på en helt ny måte, altså.

Utenfor Ourense ligger en gourmetrestaurant som er verdt et besøk. Flavio Morganti er kokk og driver restaurant Galileo  sammen med sin kone. Flavio er italiensk og lager retter som er en blanding mellom italienske og galisiske. Restauranten ligger nydelig til i en hage en kvarterts kjøring utenfor Ourense. Her får vi blant annet fantastisk carpaccio laget på det verdenskjente galisiske kalvekjøttet og selvsagt pulpo (blekksprut).

Nå må vi innom vinene i Galicia. Vi er i området Ribeira Sacra som består av 20 kommuner i innlandet i Galicia, som er et kjent vinproduksjonsområde med nærmere 2.500 hektar med vinranker.

De mest kjente hvite vindruene er Albariño, Treixadura, Doña Blanca, Godello, Loureira og Torrontés.
Blant de røde vindruene må vi fremheve Mencía, Brancello, Merenzao, Garnacha, Mouratón og Negreda.

Det sies at det var viner herfra Columbus shippet til Amerika. Det sies også at vinene fra området Ribeira Sacra er guds viner. De hellige vinene kommer fra vinranker som er bygget i terrasser. De stupbratte vinmarkedene er livsfarlige. Dagsprisen som plukkerne får per dag, er hele 80 euro. Det er hakket høyere enn i andre vinmarker. Men så ofrer du nesten livet ved å håndplukke disse druene. Vel, det er bedre nå enn det var i gamledager. Før døde folk i denne risikofylte jobben. Nå er man sikret med tau i midjen.
Det var romerne som fant på dette systemet med å dyrke vinranker i terrraseformasjon. Vinene herfra gikk rett til Roma og Vatikanstaten. Derfor kalles altså disse vinene for ”Guds vin”.

Vi besøker en av de mer kommersielle vingårdene i Ribeira Sacra, Regina Viarum. Du får flere spennende viner fra Ribeira Sacra på vinmonopolet, og jeg kan spesielt anbefale Lalama fra Dominio do Bibei.

Klar for flere kloster? Monasterio de San Pedro de Rocas. Denne primitive eremittboligen fra andre halvdel av det 6. århundre, er et av de eldste kristne templene i Galicia.

Et lite stykke unna ligger en magisk kilde som jeg selvsagt måtte prøve. Jeg skvettet litt vann i fjeset i håp om å bli 10 år yngre. Det virket ikke. Fil kilde, da. Kaldt og klart vann.

Vi kjører vi opp til Parador de Santo Estevo de Ribas de Sil.
I hjertet av Ribeira Sacra, det vakre naturområdet i innlandet i Galicia med elvene Miño og Sil, ligger klosteret fra det 6. århundre som i dag er omgjort til klosterhotell. Det ble erklært historisk-kunstnerisk monument i 1923.

Du kan vel trygt si at inngangspartiet er rimelig spesielt. Du tråkker nesten rett i kirkegården på vei inn hotelldøren. Inne i selve klostergården ser du at hotellet er pusset opp i en spennede moderne stil som passer godt til de gamle bygningene.

Det er sykt fint på dette hotellet og dessverre kommer vi så sent at vi ikke får prøvd spaanlegget som ser helt rått ut. Vi spiser en deilig middag i restauranten før vi faller i dyp søvn. Her ute i naturen er det ikke en lyd når solen går ned. Det er desto mer lyd når solen kommer opp og fuglene kvitrer om kapp. Utsikten nedover dalen er makeløs! For en perle av en beliggenhet.

Frokostbuffeten er noe av det flotteste jeg har sett og deres versjon av tarta de Santiago er saftig og meget god. Churros har de også. Ok da. Da ble det opptil flere kaker til frokost.

Allariz er en idyllisk liten perle sør for Ourense. Byen er kjent for outlet-shopping og okseløp. Det er ikke Pamplona-løp, men et mer kontrollert løp som de har holdt på med i 700 år. Byen har mange festivaler og det som jeg likte aller best med byen er de nedlagte fargeriene (stoff ble farget i steinbygninger ved elven) som er gjort om til flotte restauranter.

Vi var innom A Fabrica de Vilanova som jeg en dag gjerne skulle ha prøvd. Den lå så idyllisk til ved den blikkstille elven.
Byen er også kjent for mandelkakene Almendrados de Allariz. Fantastisk gode!

Det finnes som nevnt fantastisk flotte viner i Galicia og vi tar en tur innom vingården Pazo de Galegos. Vi er nå i vinområdet Rías Baixas. Utenfor går kalvene av typen Rubia Gallega. Denne rasen går alltid utendørs og spiser ingen form for medisiner, bare gress og urter. De slaktes først etter 7 år for først da er kjøttet marmorert og perfekt.

Kveg som får medisin havner som hamburgere og får ikke stempelet som angir at de er ekte Rubia Gallega. Verdens beste restauranter serverer dette galisiske kjøttet. Jeg har blant annet spist det på både Tickets (nummer 25 på listen over verdens beste rastauranter) og Asador Etxebarri  (nummer 6 på listen over verdens beste restauranter.). Annis i Mathallen har for tiden galisisk oksekjøtt i sortementet, så løp og kjøp!

På denne fantastiske vingården, som produserer økologisk vin, blir vi introdusert til eieren, Manolo. Han snakker oxford-engelsk og er rimelig fresk i kjeften. Han viser oss vinrankene som er bundet opp som tak slik at man kan gå under dem. Dette fordi de blir brukt som skygge mot den sterke solen. Vi får smake en av gårdens fantastiske Albariño. Sønnen til Manolo er vinmaker. Han holder seg veldig i bakgrunnen. Det er far som er stjerna her.

Foruten den flotte vinmarken har de også verdens eldste vinranke. Det er vel mer et tre. Den er 500 år gammel og er en av de få vinrankene som overlevde vinlusa som nesten utslettet all vinproduksjon i Europa. Manolo har hatt eksperter på besøk som har slått fast alderen på ranken.
Ranken er fremdeles fruktbar og hvert år høstes en liten mengde druer (de som er igjen etter at besøkende har spist…).

Pazo de Galegos er også et skikkelig flott herskapshus med spisesal og overnattingsmuligheter. For en lav pris kan du leie et av de flotte rommene og alle er oppkalt etter lokale vindruer.

Dette huset har historie i veggene og faktisk av en viktig art også. Det er ikke hvem som helst som har bodd og eid dette huset tidligere. D. Antonio Lopez Ferreiro (1837 – 1910), jobbet som det som på engelsk heter canon (ikke funnet ut va det kan oversettes til på norsk) i katedralen i Santiago de Compostela. Det er i og for seg interessant nok, men han var personen som fant graven til selveste St. James etter at den hadde vært gjemt bort i ca 300 år. Man var redd for at plyndreren Sir Francis Drake skulle stjele kisten og derfor ble den flyttet til et hemmelig sted som var så hemmelig at de får som visste om det døde ut og ingen visste hvor kisten var. D. Antonio Lopez Ferreiro fant den og er siden den gang skrevet store verker om Santiago de Compostela. Han blir sett på som en av Galicias største forfattere.

Ikke langt fra denne fantastiske herregården kan du besøke en flott hage som heter  Pazo de Santa Cruz de Rivadulla . Stedet er kjent for sin imponerende kamelia-samling samt en eldgammel olivenlund.

Så hvorfor bør du dra til Galicia? Jeg håper mine beskrivelser og entusiasme smitter over på deg. Galicia er en del av Spania som fremdeles er ganske turistfritt. Det er både bra og dårlig. Bra fordi da får man opplevd det alene. Synd fordi folk går glipp at en fantastisk destinasjon der du får den beste sjømaten, et av verdens beste kjøtt, fantastisk vin og ekte brød (sånn med tykk skorpe, vet du. Ikke «syden-brød» som kun er luft. Du treffer spennende mennesker og kan lære en hel masse historie.

Til info: Jeg har vært på pressetur til Galicia med Spanias turistkontor