Jeg har blitt en sentimental gammel tosk på mine eldre dager.
Det er ikke bare en dårlig ting. Det betyr også at jeg setter mer og mer pris på gode og originale opplevelser. I sommer har jeg vandret rundt i min favorittby, Barcelona. Jeg blir aldri lei av det.
Noen steder har jeg vendt tilbake til rett og slett fordi de er så forbanna bra, andre steder har vært helt nye for meg.
Men noen av stedene jeg har besøkt er definitivt ikke nye steder. La Cova Fumada har ligget i Barcelonas fiskebydel, Barceloneta siden 1944 og er en institusjon for de lokale i bydelen, men også tilreisende som har fått øynene opp for denne lille juvelen.
Kommer du før klokken 13:00 får du være der sammen lokale spanjoler. Noen henger i baren og tar en øl og en tapa. Andre sitter ved bordene og spiser og prater høylytt.
Etter 13:00 kan du forvente lang kø med turister. Sånn er det bare. Å holde på slik en god hemmelighet vil være dårlig gjort. Det er dog ingenting å frykte. Stedet lar seg ikke påvirke av folkemengdene som kommer inn for å smake enkel, autentisk tapas og selvsagt de verdensberømte «La Bomba de Barceloneta». Betjeningen jobber på uansett om du er spanjol eller turist, men det hjelper om du snakker litt spansk.
Jeg og Erik hentet frem alt vi kunne av gloser og smil og vips var señora’n både blid og hjelpsom.
Menyen står på krittavlen på veggen. Det står det samme der som det har stått siden 1944, noe som også betyr at de ikke alltid har alt på menyen. Det gjør ikke noe, for de anbefaler gjerne andre ting for deg. Vær eventyrlysten og gå for anbefalingene.
La Cova Fumada har ingen ferdig tapas i vinduet i baren, slik mange andre tapasbarer har. Du må bestille rettene og alt lages på det lille kjøkkenet som nok heller ikke har blitt forandret siden oppstarten.
De ansatte, som sikkert er i familie, for man ser en likhet og aldersforskjell som kan tilsi at vi snakker om besteforeldre, barn og barnebarn, bærer ut det ene fatet etter det andre. De snor seg mellom folkemengden som venter i åpningspartiet og serverer rettene etterhvert som de er ferdige fra kjøkkenet.
Vinen tappes fra vintønner i baren og over i karafler. Vinene er billig, enkel og helt vidunderlig til maten. Du kan velge mellom rød og hvit. Ferdig med det.
Vi får blåskjell med deilig tomatbasert saus. Vi mopper opp kraften med brød og sutter på fingrene.
Grillede reker kommer inn på bordet. De har et lite saltdryss og vi renser dem med fingrene og suger ut kraften fra hodene før vi setter tenna i det delikate kjøttet. Rekene er helt perfekt tilberedt.
Neste rett er buñuelo (friterte fiskeboller) og de er perfekt laget og innholdet akkurat passe mengde hvitløk og urter slik at du fremdeles smaker klippfisken.
Så kommer den verdensberømte retten La Bomba de Barceloneta, eller bare La Bomba. María Pla (bestemor til de nåværende eierne og brødre, Josep María og Magí Sole) skal visstnok ha laget disse for første gang under den spanske borgerkrigen.
Nå kommer folk fra hele verden for å spise potetmosbollene med kjøttfyll. De rulles i brødrasp og friteres. Bollene serveres med aioli og sterk chilisaus. Bollene symboliserer bomber, aiolien viser til lunten og den røde sausen symboliserer ilden fra bombene. Mat kan jaggu være et sterkt virkemiddel i krig også.
Nå er det fredelig i Barceloneta og på La Cova Fumada ryddes bord for nye kunder. Folk har ventet en stund og smiler bredt når de får plass.
Vi klarer ikke å gi oss og bestiller både stekte chistorras (tynne, ferske chorizo) og biter av stekt botifarra (katalansk svinepølse med sort pepper).
Oppgjørets time har kommet og vi ber om regningen. Den er av den enkle sorten og er nok kun forståelig for de som jobber der.
40 euro fattigere, men rikere på gode opplevelser og mette i magen observerer vi den voksende køen av håpefulle kunder som svinger seg nedover gaten. Det er verdt å stå i kø.
Adresse:
La Cova Fumada
Carrer del Baluart
Etter dine fine anbefalinger, skal vi spise lunsj på Cap de Creus om et par dager. (der har vi spist før) Og en annen kveld skal vi på Talla. Vi gleder oss skikkelig 🙂 Cadaques er en liten perle i Catalunya.
Heldige dere! jeg har abstinenser etter en uke borte fra deilige Cadaques. Kos dere masse!
Det er altid en høydare å spise der. Vi har vært der mange ganger. Du har jo tidligere også skrevet om Xampanyet. Til tross for at det har blitt en turistmagnet, er det fortsatt mange turister som kikker inn, men ikke skjønner konseptet og syns det blir masete og derfor ikke tør å gå inn. Vi har tatt med venner dit flere ganger, de er sjokkerte i starten og til slutt går de lykkelige ut med flere glass xampanyet innabords enn enn de hadde tenkt – og til den fine prisen! Vi har nå fått anbefalt et unikt sted som heter Can Paixano – rett bak 7 portes. Har dere vært der? Eller Bar Elictricitat i Barceloneta. Elsker alle de små stedene 🙂
Enig med deg! Xampanyet er sjarmerende for alle, også turistene som skjønner konseptet. Quimet Quimet er litt sånn. En perle det også. Ikke prøvd de stedene du nevner, men definitivt noe å prøve ved en senere anledning.