Hva er oransjevin, egentlig?

Årets store buzzord blant vindrikkende nordmenn er “oransjevin”. 

Vi er mange som har både snakket om og drukket oransjevin i mange år nå, men for noen er begrepet ganske så nytt. 

Grunnen til at man har begynt å snakke om denne vinstilen skylles mye at vinene er lettere tilgjengelig i butikk og at Vinmonopolet har opprettet et eget filter i nettbutikken for “oransjevin”. Vinmonopolets kundemagasin har til og med hatt en egen utgave med oransjevin som tema.

Jeg husker i år 2000. Da hadde jeg vært på ferie på den franske riviera og drukket så mange gode roseviner. Da vi kom hjem til Oslo skulle vi utforske utvalget på vårt pol på Frogner. Der var det slunkent. Mateus (konfirmasjonsvinen som alle hadde på bordet på 80-tallet) og Cabernet D’Anjou var de eneste to vinene i hylla. Nå har rosevinene meter på meter med plass i alle pol. Blir det slik med oransjeviner også? Neppe. Men utvalget vokser for hver måned. Det er i alle fall sikkert.

Flere og flere har fått øynene opp for denne vinstilen.

Hva er oransjevin?
Når man lager hvitvin siles mosten av grønne druer med en gang uten at mosten har kontakt med skallet og kjerner. 

Når man lager oransjevin bruker man også grønne druer, men vinen er i kontakt med skallet og kjerner i kortere eller lengre tid på sammen måte som når man lager rødvin (men da bruker man røde druer). 

Når man lager rosevin bruker man også røde druer, men skallkontakten er minimal.

Enkelt sagt: Rosevin er rødvin laget som en hvitvin og oransjevin er hvitvin laget som en rødvin. Skjønner?

I sosiale medier har anbefalingene om å prøve oransjevin haglet. “Prøv oransjevin til denne retten!” sier folk.
Det er fint og flott, det. Men med å si dette sier du egentlig ingen ting. Det er som å si “prøv rødvin til retten”. Man må snakke om drue og stil for å konkretisere det litt mer. Oransjevin blir for vagt. 

Hva smaker oransjevin?

Oransjevin kan smake som hvitvin, men det kan også smake funky som kombucha eller surøl. Det kommer helt an på stilen vinen er laget i, hvilke druer som er brukt og hvor lang skallkontakt vinen har hatt.

Man kan si at oransjeviner har utviklet mye aroma og smak ved lengre skallkontakt. De er også gjerne tørre og runde.

Påstand:
“Jo mørkere farge på oransjevinen jo lengre skallkontakt”.

Det stemmer ikke helt. Fargen på vinen kommer først og fremst an på druetypen. Noen viner kan faktisk se ut som hvitvin, men ha godt med skallkontakt og noen kan være gyllenbrune uten at de har hatt mange måneder med skallkontakt. 

Pinot Grigio får for eksempel en nydelig rød/rosa farge ved skallkontakt.

Hvor kommer vinen fra?
Det startet i Georgia. Oransjevin er ikke noe nytt og hipt. I Georgia har man funnet spor etter vinproduksjon som stammer 8000 år tilbake i tid. Måten man lagde vin på brukes også den dag i dag i småskala. Most, skall og kjerner blir lagt i leirkrukker dekket med bivoks kalt qvevri. Leirkrukkene er nedgravd i jorden for å holde konstant temperatur. I Georgia sier man gjerne at jorden skal føde vinen og derfor ligger noen av vinene i leirkrukker i ni måneder før man fjerner skall og kjerner. Vinene fra Kakheti øst i Georgia ligger med skallkontakt i 5 måneder og lengre, mens man i vest lar vinen ligge med skallkontakt et par måneder. Andre steder i landet lar man vinen ligge med kun et par dagers skallkontakt. Disse vinene vil praktisk talt kalles hvitvin. 

En av de mest kjente produsentene av kvalitets-oransjevin i Georgia er amerikaneren John Wurdeman. Han omtaler vinene som Amber Wines mye på grunn av de ravfargede vinene han lager, men også fordi Orange Wines fort kan misforstås å være viner laget på appelsiner, noe de ikke er. 

Sjekk ut oransjevinene fra Pheasant’s Tears. Du får noen varianter på Vinmonopolet. 

Jeg vil anbefale deg å prøve viner laget av Rkatsiteli- eller Kisi-druen etter at du har prøvd noen “snillere” varianter da disse er kraftige, tanninrike – men akk så nydelige.

Georgia – landet der oransjevin har vært trendy i 8000 år

Friuli-Venezia Giulia er et vinområde i Italia på grensen til Slovenia. Der holder Josko Gravner til. Han regnes som den moderne oransjevinens far for han begynte å blåse liv i den gamle tradisjonen med hvitvin laget med skallkontakt tilbake i 1997. Gravners viner er en nytelse å drikke. De er kostbare, men en gang i livet bør du smake et glass av hans viner – gjerne drukket fra hans spesiallagde runde glass. Det har jeg. 

Pinot Grigio-viner med skallkontakt laget i dette området omtales som “ramato” på grunn av den rødlige fargen vinene får.
Andre druer fra områder som man lager oransjeviner av er Friulano, Ribolla Gialla.

Sjekk ut disse produsentene fra Friuli-Venezia Giulia tilgjengelig på Vinmonopolet:
Radikon 
Villa Job
Damijan Podversic
Valter Scarbolo
Skerk

Påstand: 
“All oransjevin er naturvin».

Som med all vinproduksjon, så finnes det produsenter som lager naturlige, økologiske, biodynamiske, men også konvensjonelle viner. Dette gjelder også med oransjeviner. Dog skal det sies at mange av oransjevinene som er tilgjengelig på markedet er naturlige, økologiske eller biodynamiske. Men flere og flere konvensjonelle produsenter har fått øynene opp for den “nye” vinstilen. 

Påstand: 
“Naturvin går til all mat”. 

Det er mye riktig i denne påstanden. Mange retter kler vin med skallkontakt, men igjen kommer det an på mengden skallkontakt. For mye tanniner kan passe til noen retter, mens det blir helt feil til annen mat. 

Jeg er faktisk veldig glad i oransjevin med moderat skallkontakt til blant annet asiatisk og indisk mat. Mat som egentlig passer best til øl.
Jeg er også veldig glad i å kose meg med et glass lett avkjølt oransjevin på samme måte som et godt glass rødvin. 

Oransjeviner kan ha struktur som rødviner, men de er ikke like tunge. Du kan drikke oransjevin til tunge kjøttretter, fisk, modne oster og ikke minst grønnsaksretter, så sånn sett kan man si at oransjevin går til det meste. Spør på Vinmonopolet når du skal finne en oransjevin som skal gå til en bestemt rett.

Hvilken temperatur skal man servere oransjevin?
Kjøligere enn rødvin og varmere enn hvitvin. Det kan være en tommelfingerregel. Ca 12-14 grader er ganske så perfekt temperatur.

Ikke alle oransjeviner er merket som “oransjevin”. Det er opp til hver grossist (vinimportører og andre leverandører til Vinmonopolet) å oppdatere informasjon om vinene de tar inn og skifte fra “hvitvin” (filteret som oransjevin før lå under) til “oransjevin”. Så det enkleste, hvis du ikke vet hva du ser etter, men har lyst til å prøve oransjeviner, er å høre med de som jobber på Vinmonopolet slik at de kan guide deg i riktig retning. 

Les mer om hvordan du kan finne oransjeviner på Vinmonopolets nettsider her

Jeg har drukket mye oransjevin og her er noen forslag til deg som vil prøve den mye omtalte vinstilen. 

Italia:
Perlende og aromatisk: Camillo Donati Trebbiano
Smooth: COS Pithos Bianco.
Når du har prøvd noen snillere først: Cornelissen Munjebel Bianco
Solid! Foradori Fuoripista Pinot Grigio
Når du har prøvd noen snillere først: Altura Ansonaco dell’Isola del Giglio
Silvio Messana Bianco
Når du har prøvd noen snillere først. Fremdeles en av favorittene mine: La Stoppa Ageno
Når du har prøvd noen snillere først. Fremdeles en av favorittene mine: Dinavolino

Australia:
Funky: Patrick Sullivan Haggis Wine
Nydelig og litt funky: BK Wines Skin n Bones White

Spania:
Snill som saft: Bod. Cueva Orange
Lett å like: Entre Vinyes Oniric Sotaterra 
Lett å like: Còsmic Vinyaters Connexió Còsmica
Klassiker, elegant, favoritt: Escoda-Sanahuja Els Bassots

Tsjekkia:
Lettdrikkende: Krasna Hora La Blanca
Verandavin: Herr Gewurtz

Slovakia:
Når du har prøvd noen snillere først: Magula Oranzovy Vlk

Frankrike:
Funky: La Sorga Kukuyodel
Funky: La Sorga Eternel Retour
Klassiker. Dette er en god introduksjon: Matassa Blanc
Skjønn! Aromatisk, klassisk, nydelig: Riffault Sancerre Auksinis Maceration

Sør-Afrika:
Lett å like: Thorne & Daughters Tin Soldier Semillon
Aromatisk og lett å like: A.A. Badenhorst Geelkapel Muscat de Frontignan
Lett å like: Testalonga El Bandito Sweet cheeks

Østerrike:
Leskende verandavin. Lett å like. Meinklang Mulatschak
Aromatisk og deilig. Lett å like. Biokult Weisse Blumen
Denne er en perle: Heinrich Graue Freyheit

Slovenia:
Lett å like: Movia Rebula Ribolla
Når du har prøvd en enklere oransjevin først. Men denne er elegant: Burja Estate Bela White
Aromatisk og lekker: Stekar Kuisko

Tyskland:
Lett å like: Sybille Kuntz Riesling

Vinen skal være oransje i 2017