Helsinki på 24 timer

Jeg har absolutt ingen kunnskap generelt om Helsinki eller Finland når jeg setter meg på flyet til Helsinki. Jeg er på pressetur og er invitert av Finnair. Det starter bra: Business Class og varm frokost på flyturen som er alt for kort. Hey, det er ikke daglig at jeg flyr business altså, så opplevelsen kunne fint ha vart lenger. Men på den annen siden så er jeg bare i landet et døgn, og da er det jo greit å komme seg ned på jorda og inn til sentrum.

Vi sjekker inn på Hotel Indigo, et trendy hotell midt på Bulivardi (den franskinspirerte poshe gaten i Helsinki). Dette lover godt.

Første stopp på turen er et litt spesielt sted. Det er nok ikke stedet de fleste turister vil finne på å besøke. Dette er nemlig en nedlagt legevakt med skiltet «Not a Hospital» skrevet over døren. Maria 01 Start Up Hub er en en arbeidsplass for nystartede grundere og bedrifter. Det er alt fra enkeltpersoner til større bedrifter som holder til her, men kriterene for at de skal kunne få leie kontorplass er at de driver innenfor teknologi, har et eget produkt, har ambisjoner om å vokse og ikke minst har et utviklingspotensiale. De får maks være her i tre år, men helst færre. Har de ikke lyktes innen den tid, er det på hue og ræva ut.

Men jeg er ikke her for å starte noe som helst. Jeg er her for å spise. Og de har nemlig en helt fabelaktig kantine som er åpen for alle, ikke bare de «på huset».

Spisestedet heter Starters og eierne driver fra før av en av Helsinkis aller beste cocktailbarer (A21, Flavour Studio og Kellohalli i Teurastamo). Maten er spennende, i sesong og meget vellaget. Det anbefales veldig å ta en tur innom for en lunsj.

Mitt reisefølge spiser rekepasta og flotte salater, mens jeg selv går for grisen. Ja, et perfekt langstekt stykke ribbe med svidd brokkoli, potetpuré og selleripuré. Selvsagt servert med en nydelig sky. Jeg er nesten misunnelig på meg selv helt til det går opp for meg at det faktisk er akkurat jeg som har bestilt den perfekte retten.

Ja, så tar vi jo en dessert også da. En for laget, liksom. Og den argrer jeg definitvt ikke på. Vi fikk en liten blåbærkake med sitroncrumbs og flotte blomster. En dessert til å bli skikkelig glad av. Og litt mett også. Har tross alt spist ribbe først…

Helsinki er ikke skandinavisk i stil. Heller nordisk og en smule russisk. Gullkupler troner over lave trehus og det er schvung over de store avenyene og plassene. Jeg har aldri sett noe slikt før, men så har jeg heller aldri vært i Øst-Europa bortsett fra Polen.

Helsinki har design-områder og flotte byggverk som den spesielle steinkirken som er bygget inne i et fjell. Også The Kamppi Chapel, som også kalles det stille kapell er verdt å kikke innom for å se den spennende arkitekturen.

Men igjen. Jeg er her for å spise og fristelsene står i kø. Michelinrestauranten Ask hadde vært gøy å prøve. Det samme med Restaurant Grön. De får vente til en annen gang, for bord er booket på nyåpnede Holiday.

Jeg elsker umiddelbart dette stedet. Etter å ha vært et par ganger i Miami det siste året + Hawaii er det akkurat den viben jeg lengter etter. Holiday dekker alle mine behov: Freshe cocktails, nydelig interiør, feriefølelse og fantastisk mat. Sa jeg at maten var fantastisk? Ja, jeg gjorde visst det.

Det er geniene Richard McCormick og Ville Relander som står bak restaurant og barkonseptet. De har fra før restauranten The Cock, som er et meget populært sted i Helsinki.

Vi nyter de herlige cocktailsen som lages i baren og vi er sultne som ville dyr etter en lang og fin dag med sightseeing i byen.

Det er helt sikkert unødvendig å si at vi trålet byen rundt og så på vakker design laget av Eero Aarnio (kjent bl.a for den superkule kulestolen i plast som henger ned fra taket), Iittala (glass og porselen, vet du) , Marimekko (fargerike stoffer) og andre finske designere. Det hører med. De er flinke på slikt her.

Men tilbake til Holiday og min umiddelbare favoritt så langt i Finlands hovedstad.

Vi bestiller et utvalg nydelige deleretter:

Japanske riskaker med myk kjerne servert med laksetartar, wasabi, ingefær, daikon og sesam. Disse forsvinner i munnen uten noe motstand. De er fantastiske!

En av de mest kjente retten hos Holiday er blomkålsretten. Du får et helt blomkål servert med bringebærtahini (tahini er en sesampaste) og sumac (syrlig krydder som egentlig er et tørket bær) . Dette er en herlig midtøsteninspirert rett som er tatt til nye høyder.

Så kommer vi til søtpotet-fries’ene deres. Ja, jeg lager fabelaktige søtpotet-fries selv. (og her er oppskriften), men disse… De serveres med majones og min favoritt-kryddermiks za’atar. Igjen er vi i midtøsten, for denne kryddermiksen er en blanding av villtimian, sumac og sesamfrø. Kryddermiksen er perfekt på stekt egg. Bare nevner det i tilfelle du kommer over den.

Vi drikker gresk vin fra Santorini, som tross alt er et område som produserer meget god vin. Så går vi videre til hovedrettene og de andre går for poke – den trendy fiskeretten fra Hawaii som har tatt Oslo med storm. Den er lekkert presentert med lettbrent laks (noe som gir en utrolig kul smak. Har prøvd det selv) og smaker visstnok helt fabelaktig. Jeg klarer ikke å få tanker og blikk bort fra ordene «Soft Shell Crab». Jeg elsker krabbe og er det noe jeg elsker enda mer så er det Soft Shell Crab.

Så da går jeg selvsagt for det og det er en innertier av en rett. Krabbene er fritert og kjøttet er mykt og perfekt tilberedt. De servers med en nydelig slaw med kokos, umubushi-majones (en slags saltet japansk plomme) samt en saus de har kalt Tokyo Gold. Den inneholder soyasaus, sesam, koriander, chili og et hemmelig japansk krydder. Jeg tipper at det er Shichimi Togarashi, men det vites ikke for sikkert. Det som er sikkert som i banken er at denne retten blåser sokkene av meg av ren begeistring.

Alle er klare for en liten dessert og hva er vel mer perfekt enn at de bærer inn et brett med softis med bakte epler, kanel, brunet smør og mandelflak! Når man trodde at det ikke kunne bli bedre, liksom.

Og iskremen kommer i tropiske beger dekorert med både ananas, palmer og kokosnøtter. Så passende på et sted ved navn Holiday. Jeg er helt i feriemodus og nekter nesten å gå ut i ruskeværet som Helsinki har servert oss denne kvelden.

Vi er trøtte som bare det og det bærer rett på hotellet for en natt på trendy hotell. Utrolig nok er man sulten igjen til frokost og det er jammen meg flaks for frokostbuffeten hos Hotel Indigo har absolutt alt man trenger og har lyst på. De har flott utvalg av eggeretter, pølser, bacon, sfisk som laks og sild, frisk frukt og fristende bakverk. Jeg gjenkjenner en snedig ting som jeg fikk servert på frokostbrettet på Finnair: En brød/kake med risfyll. Utrolig spesiell, men velsmakende. De heter Karjalanpiirakka (Karelia-pai) hvis du skulle lese om dem på det store internettet.

Etter en tre-retters frokost er vi igang. Vi skal i sauna. Selvsagt skal man i sauna når man er i Finland.

Allas Sea Pool ligger på havna i Helsinki. Dette er et rimelig nytt badeanlegg med tre basseng med tre forskjellige temperaturer. Et av dem er det rett og slett havvann og med den temperatuen det medfører. Litt for kaldt for meg, med andre ord. Badeanlegget ligger lekkert til og på en godværsdag (som ikke vi fikk oppleve) fungerer dette stedet også som champagnebar. Neste gong, jävlar! Neste gong!

Vi får en innføring i saunakulturen og hopper i badetøyet. Utstyrt med en boks Lonkero (den offisielle OL-drikken i 1952. Oppskrift på min versjon får du her.) hopper vi inn og ut av sauna og basseng. Viktig å holde seg hydrert og derfor blir det en slurk Lonkero mellom slagene. Helt min greie, denne saunakulturen. Dette kunne jeg ha gjort hver dag.

Man blir jo sulten av all denne sauna-flyingen mellom tørr varme og badebasseng, så derfor tar vi fergen ut til øya Lonna. Turen tar 10 minutter.

Øya Lonna har en interessant historie. På 1880-tallet ble den brukt av den russiske flåten til å lagre miner, og på 1920-tallet ble den brukt som base for rydding av miner. I etterkrigstiden ble skipene demagnetisert der.

I mai 2014 ble det åpnet en trendy kafé og restaurant på øya i den sjarmerende, røde mursteinbygningen på øya. Det er en av eierne av Michelinrestauanten Ask som står bak. Du kan til og med ta en runde sauna på øya. For 16 euro kan du være i den vedfyrte saunaen i hele to timer. Den fyres opp klokken 08.00 på morgenen (unntatt søndag og mandag) så da er det bare å komme med godt humør og badetøy.

Men jeg er på Lonna for å spise og restauranten, som også har en fantastisk idyllisk uteservering, serverer nydelig sesongmat og naturviner (Jippi!). Og vi nyter. Noe så infernalsk.

Forrettene går i lammetartar med ramsløk på tre måter (som støv, syltet og i majones), asparges med spelt og raspet egg, mens jeg går for jordskokk servert på fire måter (syltet, chips, stekt og skum) med nydelig rogn fra hvit fisk. Drikker Pét-Nat til og livet smiler. 

Det bæres inn diverse småskåler. Den ene inneholder salat med vinaigrette. Den andre inneholder smørdampet kål og persille. Den tredje inneholder en bønnesalat. Dette er tilbehør til smørstekt hvit fisk med sesongens herlige grønnsaker.

Vi når såvidt (før vi må reise med båten tilbake til Helsinki) en tår kaffe, selvsagt servert i Iittala-kopper. Vi er jo i Finland!

Tilbake i sentrum sjekker jeg ut den flotte Saluhallen som ligger på havnen. Jeg kjemper meg gjennom horder av japanere som ser på alt. Absolutt alt! Og som en fiskespisende nasjon er nok Helsinki paradis for dem for utvalget i butikkene i den flotte mathallen er helt ubeskrivelig flott. Hvorfor har ikke vi slike haller i Norge?

Det bugner av herlige lokale råvarer og tradisjonelle spisesteder som serverer delikatesser og selvsagt den kjente laksesuppen. Det er nesten så jeg ryker på en slik suppe, men med stor lunsj i magen skjønner til og med jeg at mine dose kalorier for dagen er fylt opp, og vel så det.

Jeg er kaffetørst. Jeg fikk jo ikke drukket opp den deilige kaffen ute på Lonna og jeg er kaffeoman! Og for en lykke at man er i Helsinki og Finland. For hvem er verdens mest kaffedrikkende nasjon? Jepp, Det er Finland! Sverige ligger på annenplass og Norge på tredje. Og der det drikkes mye kaffe finnes det også gode kaféer. Og helt korrekt. Jeg vandrer derfor over til byens hipsterområde, Kallio.

Det er lett å spotte Good Life Coffee. Hipster med hipsterhund utenfor som sitter å drikker etiopisk kaffe brygget med aeropress. Jeg er fremme! Good Life Coffee er muligens en klisjé av en hipster-kaffe-sjappe, men alt er tilgitt når de lager så Damn Good Coffee!

Jeg tar selvsagt med meg en pakke bønner derfra før jeg hopper på trikken og kjører over til den andre siden av byen. Jeg skal til Kaffa Roastery. Kaféen og røsteriet deler bygg med en utrolig kul sjappe som heter Moko Market Café & Store. Dette er en kombinert butikk og kafé. Sjekk den ut hvis du er i området.

Jeg er ikke her for å shoppe, så jeg stikker inn til Kaffa Roastery for nok en kopp av det sorte gull. (Det er kanskje betegnelsen for olje når jeg tenker meg om, men whatever!)

Dette er en seriøs kaffelab og kafé som definitivt vet hva de driver med. Jeg tar med meg en pose bønner og en kopp kaffe før jeg vandrer ut i solen (ja, for den kom frem faktisk). Jeg må tilbake til hotellet og møte de andre før avreise til flyplassen.

Litt klar for å bare bli igjen å spise herlig mat og drikke mer kaffe, men tenker det er praktisk å bli med de andre hjem til Oslo.

Og sånn blir det. Ut til flyplassen og rett i Finnairs Business Lounge, som er en av de fineste loungene jeg har opplevd.

La meg oppsummere mine tanker etter et hektisk døgn i Helsinki: Jeg er dypt imponert over nivået på spisestedene i byen. Jeg vil definitivt reise tilbake å prøve flere steder som jeg har på blokka. Jeg vil også drikke mer kaffe, for Helsinki har mange flotte kaféer som selger skikkelig kvalitetskaffe. Jeg vil ha mer sauna og jeg vil drikke champagne i solskinn på taket av Allas Sea Pool. Jeg vil besøke flere av de fine og idylliske øyene rett utenfor havnen. Jeg vil prøve Afternoon Tea på ærverdige Hotel Kämp og jeg vil spise mer mørkt, søtt brød med jomfrusmør på.