Så kom den til Barcelona også. Den skandinaviske bølgen slår over den hippe storbyen om dagen. Liker jeg det? Tja. Faktisk blir det litt rart å se en helt annen kultur omfavne det som vi har på hvert et hjørne i Oslo: Tim Wendelboe-kaffe og gravlaks. Kaffekulturen er definitivt i forandring i Barcelona. Det veies kaffebønner, de males og vann helles sakte over i sirkulær bevegelse. Det er V60 og aeropress over hele linja. Til og med Figgjo-koppene designet av Tim Wendelboe får du servert kaffen din i.
Slik lager du perfekt kaffe hjemme.
Så har du maten. Røkte og gravede fiske- og kjøttprodukter servert med fermentert kål og surt tilbehør. Dette er slik hipster-Barcelona ser ut om dagen.
Personlig kan jeg ikke få bedre kaffe enn en deilig cafe con leche på mitt lokale matmarked i byen. Den er rik, kraftig og kremete. Nordisk kaffe brygget tynn og lunken er godt til sitt bruk, men det foretrekker jeg når jeg er hjemme i Oslo.
Jeg er også litt kritisk til måten slik kaffe serveres noen steder. På Studio i København (forøvrig en glimrende restaurant) fikk jeg servert kaffen i høye stetteglass, lunken. Det var visstnok den beste måten å drikke denne kaffen på, som var fra Kenya. Kaffen var forøvrig laget på syphon – en glasskuppel med gassbluss under. Det er show. Det er en forestilling. Vinkelneren smiffet til glasset mitt før jeg fikk servert kaffen… Men please! Jeg synes at dette kaffetøyset har gått langt nok. Etter et måltid vil jeg ha en kopp kraftig kaffe. Og den skal være varm og ikke mulig å se gjennom. Velger jeg gjennomsiktig kaffe er det fordi jeg har blandet meg en karsk.
Dessuten kan jeg nevne at jeg har vært mange, mange ganger i Kenya og fått servert glimrende kenyansk kaffe. Den er ikke laget på syphon, V60 eller aeropress. Den er kraftig, rund, glovarm og helt vidunderlig.
I Italia har de et uttrykk som sier: » Henger kaffen igjen i koppen etter at du har drukket den, er det en god kaffe».
Barcelona har nå hoppet på bølgen. Steder som Satan’s Coffee Corner, Satan, Nømad og Onna er noen av de mest kjente kaffesjappene som kjører den skandinaviske metoden. Det skal sies at jeg synes denne kaffestilen passer perfekt til cold brew og nitrokaffe. Det er de gode på.
Og så har vi maten. Pastrami Bar er et nytt sted i El Born. Deres røkeri Rooftop Smokehouse, som også har pop-ups, leverer fantastisk røkelaks, makrell, pastrami og andre røkte godsaker. Pastrami Bar serverer plattinger med røkte produkter, fermentert kål og surt tilbehør. Surdeigsbrød og røkt makrell-røre er også en av spesialitetene deres. Og de har naturvin. Maten er glimrende og supernordisk. Pastrami bar er et artig sted. Knøttlite med to barkrakker ved disken, to i vinduet og to bord utenfor. Men det går stadig folk inn. Hvor blir de av? Ja, de går inn i «kjøleskapet» og videre inn i den fantastiske cocktailbaren Paradiso. Du går rett og slett inn en falsk dør, og drinkene venter på deg. Glimrende!
Så liker jeg at Barcelona har tatt en skandinavisk vending? Det er nok bare en fad, tenker jeg. Men det som er så typisk når andre land adopterer trender fra andre land (du ser det i Oslo også) er at det blir så forbanna nerdete. Men det skal sies, jeg var nyskjerrig og jeg oppsøkte stedene. Satan’s Coffee Corner har jeg til og med vært på flere ganger fordi jeg elsker iskaffen deres laget på cold brew-metoden. Jeg kommer til å stikke innom Pastrami Bar ved en senere anledning også fordi maten er skikkelig god. Men det blir ikke en vane. Når jeg er i Barcelona vil jeg helst spise og drikke lokalt. Jeg vil drikke spanske viner, sterk kaffe, spise tapas og sjømat. Men hei, det er meg!
