Tiden står stille i Greve in Chianti denne torsdagen. Det er skjærtorsdag, men livet går sin vante gang. Jeg har vært her flere ganger. En gang på vinfestival (i september. Verdt å få med seg) og en gang på vennetur.
Denne gangen er det jeg og Erik (mannen min) som har tatt bussen fra Firenze og til Greve. Turen er idyllisk. Man kjører opp og ned åser og forbi vingårder og små elveleier. Turen tar ca 50 minutter.
På torget i Greve kan man ta et glass lokal vin på vinbaren. Vinkartet er imponerende!
Men nå er det vel på tide å gjøre enda viktigere ting? Enten kan man dra på det imponerende vinmuseet i byen og smake seg gjennom Chianti, ellers kan man oppsøke Antic Macelleria Falorin som er slakteren i byen. Dette er en serverdighet, det kan jeg si deg. Vær oppmerksom på at det alltid er mange mennesker i denne butikken, som er spredt over mange rom og kjellere. Det er et populært sted.
Hos Falorn selger de lokale spesialiteter som fennikelsalami, villsvinpølser, spekeskinker, lardo, oster, vin, fersk kjøtt osv. Butikken selger smarte pakker med vakumpakkede skiver slik at det er enkelt å ta det med seg hjem i kofferten.
I butikken er det også flere spiseavdelinger. Du kan få sandwicher med spekemat, spekematplattinger osv, samt vin. Du kjøper et kort til 5 eller 10 euro og stikker det inn i de forskjellige vinmaskinene rundt om i butikken. Her kan du smake deg frem til kortet er tomt. Da kan du enten få tilbake de pengene du ikke har brukt opp, eller du kan fylle på mer penger.
Falorni har også en avdeling i Firenze. Der kan du spise og kjøpe med varer hjem. Du finner restauranten/butikken i Via Palmieri.
Ok, nå har vi smakt oss i gjennom viner og skinker. Da er det på tide med lunsj!
En av grunnene til at vi tok turen til Greve, er å spise villsvin. Og det får vi!
Det ligger mange koselige restauranter på torget, men vi har en favoritt som vi har vært på tidligere. Den ligger rett ved hotellet på torget og heter Restaurante Il Fortico.
Etter en dag med seriøs eting, tar vi bussen tilbake til Firenze. At vi sov på bussen er unødvendig å fortelle…
