Det er ikke alltid det går som planlagt på mitt kjøkken heller. Sist uke gikk det faktisk åt skogen.
Settingen var egentlig perfekt. Jeg skulle lage gnocchi, noe jeg har gjort med stort hell mange ganger. Tre italienske rødviner skulle smakes. Jeg liker å smake forskjellige viner opp mot en rett når jeg har tid og lyst. Dette var kvelden.
Sett i lyset av jeg ikke fungerer 100% om dagen pga av søvnmangel (Jævla overgangsalderdritt), så burde jeg kanskje ikke sette i gang med dette prosjektet. Pasta er egentlig fryktelig enkelt å lage selv, men når huet ikke er med kan det bli fullstendig katastrofe. Det ble katastrofe denne kvelden.
På et tidspunkt slang jeg hulløsen tilbake i pastavannet og sa oppgitt: Det er bare å bestille take away. Dette er bare dritt.
I minuttene før dette hadde jeg brent pinjekjernernene to ganger. Kun en porsjon var igjen i posen. Erik fikk beskjed om ikke å forlate ovnen. Her skulle ikke de siste gå i søpla.
Selve gnocchiene ble egentlig ganske bra. Men de burde inneholdt mer mel for de var løse etter koking. Dette har jeg vanligvis full kontroll på. Jeg vet da hvordan en gnocchideig skal kjennes ut. Ikke denne gangen åpenbart.
Å lage mat når man ikke er helt i form er faktisk bortkastet.
Til gnocchien lager jeg nøttesmør med salvie. En prosess jeg har gjort flere hundrede ganger. Det som er viktig når man lager dette smøret er å få bort melkestoffene som skilles ut i smøret under kokeprosessen. Disse melkestoffene gjør at smøret brenner seg. Fjerner man disse kan man faktisk steke med smør på veldig hør temperatur. Jeg ville lage et lett brunet smør uten melkestoffer. Det vesentlige er å fjerne disse melkestoffene med en finmasket sil eller et kaffefilter. Dette er helt rutine for meg. Gjort det så mange ganger at jeg har ikke oversikt. Denne gangen gikk det ikke som det skulle. Noen melkestoffer ble med i det klarede smøret fordi jeg slurvet og da jeg skulle varme opp smøret og legge i salviebladene og hvitløk for smak ble smøret brent. Satan i …
Gnocchiene gikk nesten i oppløsning da jeg hentet dem ut av kokevannet og over i pannen med brent smør. Det hele var en katastrofe. Hva i all verden er det jeg driver med?
En prøvesmaking av den ynkelige og dvaske gnocchien på gaffelen fikk terningkast 1 for utseende og en grei 3’er for smak.
Ok. Take away eller middag til terningkast 2? (gjennomsnittskarakter for utseende og smak).
Tre flasker vin var åpnet og sto klarer til å bli smakt sammen ekte italiensk mat som jeg hadde gledet meg til hele dagen. What to do?
Vi gikk for gnocchi-retten under sterk tvil. Tredje batch av pinjekjerner var heldigvis fine. De få gnocchiene som beholdte formen i pannen ble ok. Det brente smøret smakte ikke for brent og salvie kan dekke over det aller meste. Det ble mat. Ikke god mat, men ok mat. Vinen var god, da. Og jeg kan bekrefte at italiensk vin går godt til italiensk mat. Hvem hadde trodd det?
Vi hadde to viner fra Piemonte og en fra Toscana. Tre nydelige viner og veldig god pris. Toscaner’n hadde nok passet mye bedre til et stykke grillet kjøtt, mens de to andre gjorde sitt til at middagen fikk en bedre totalkarakter.
Hva er moralen i dette innlegget egentlig? Tja. Ikke alt du ser på instagram er godt å spise, kan jo være en moral? Ikke alt vi matbloggere lager blir spiselig er kanskje en ting å ta med seg. Er dette noe jeg burde ha vist frem i det hele tatt? Jeg kunne ha latt være, men da hadde du jo gått glipp av innblikk i en matbloggers hverdag på godt og vondt.
Det skal sies at oppskriften jeg bruker vanligvis fungerer veldig bra, men fordi jeg ikke var 100% tilstede på kjøkkenet (eller i hodet) fungerte ikke retten i det hele tatt. Noen dager bør man rett og slett vurdere take away. Det burde jeg gjort på et tidligere tidspunkt.
Vil du lage gnocchi med salviesmør finner du oppskriften her. Men ikke begynn på prosjektet hvis du ikke har en god dag.
Takk for meg og velkommen tilbake på HellesKitchen når jeg er i stand til å koke vann.
Herlig Helle! I dag hørte jeg på en podcast om hage, hvor en hageblogger fortalte at hennes planter og blomster ofte døde. Hun mente at man burde være fornøyd om det ble noe av tre av fem. Det synes jeg var skikkelig oppmuntrende og jeg fikk lyst til å fortsette å plante selv om ikle alt jeg har satt i gang på balkongen har vært like vellykket ( for å si det mildt)
Når du er raus nok til å dele at ikke alt du lager blir perfekt får det samme effekt. Jeg har i det siste ikke vært så glad i å lage mat fordi jeg synes alle andre er flinkere enn meg, men nå skal jeg begynne med det igjen. Alt kan ikke bli perfekt alltid, og det hjelper å vite at selv de beste gjør feil.
Jann
Så hyggelig at du skal begynne å lage mat igjen! Vi må aldri glemme at ting ikke trenger å se perfekt ut. Det viktigste er at det smaker godt. Lykke til med matlagingen:)