drink tradisjoner

Å like akevitt bør være en borgerplikt

mars 3, 2019

Nå skal jeg pirke i et tema som er betent. Å oppfordre folk til å drikke er ikke noe som er helt innafor lovmessig her i Norge, og det er heller ikke det jeg skal gjøre. Men jeg vil oppfordre folk til å drikke akevitt, og jeg har mine grunner.

Akevitt er historie. Det er tradisjon og kultur. Akevitt ble første gang nevnt skriftlig i Norge i 1531. Poteten kom til Norge rundt året 1750. Dvs at akevitten den gang ble laget på korn.
Akevitt blir nå laget av potet og karve er det viktigste krydderet i drikken. Lovverket krever at man benytter minimum 95 prosent norske poteter for å kunne kalle produktet «Norsk akevitt». Det andre kravet til denne betegnelsen er fatmodning i minst seks måneder. Alt dette vet vi fra før.

Fremstilling av potetspriten var viktig for bøndene og i Sverige, som også er et pottit- og akevittland, tapte bøndene masse salg da kaffen kom til landet. Folk gikk på kafé fremfor å gå på bar å drikke sprit.

På 1800-tallet ble kaffen så populær og den var nær ved å utkonkurrerte spritbransjen. Potetbøndene (som produserte sprit) protesterte og ville ha kaffen forbudt fordi de mistet inntekt av det sviktende spritsalget.

Både spriten og kaffen har kommet for å bli både i Sverige og Norge.
Og det er ikke bare akevitt som lages på potetsprit. Også flere ginprodusenter lager spriten sin på potet.

Jeg hører ofte folk si at de ikke liker akevitt. Det synes jeg er trist, men selvsagt en ærlig sak. Men så slår det meg. Hvorfor liker de det ikke? Er det karven? Er det fordi sprit er sterkt og man er ikke vant til å drikke sprit uten at det er en del av en cocktail? Hva er årsaken?
Jeg mistenker at dette har noe med dårlige opplevelser å gjøre. På samme måte som tequila har en vond plass i hukommelsen, kan akevitt ha samme posisjon hos mange. Man har fått smake akevitt hjemme eller i festlig lag alt for tidlig i livet og dermed fått en dårlig opplevelse av drikken. Slikt brenner seg fast og gjør at mange styrer unna akevitt i fremtiden. Uttrykket “brent barn skyr ilden” handler om å ta lærdom av sine dårlige erfaringer og styre riktig videre i livet.

Her må vi ta oss selv i nakken og viske ut gamle, dårlige erfaringer.

Akevitt fortjener en ny sjanse. Det har skjedd så mye på akevittfronten de siste årene. Du har selvsagt de gamle klassikerne som Gammel Opland, Gilde, Løiten osv. Gode produsenter og produkter som Bareksten, Arvesølvet og Egge (som egentlig driver med epler) er noen navn som har gjort mye for å introdusere akevitten for et nytt publikum.

Smaksatte akevitt spesiallaget til spesielle matretter (bacalao, skalldyr, lutefisk, ribbe etc) har også vært stor butikk. Dillakevitt er noe folk setter pris på.
Folk liker å vite akkurat hva man skal bruke innholdet i flasken til, og da er spesialakevitter åpenbart populære produkter.

De senere årene har også kokke-Hellstrøm kommet på banene med spennende ting. Især sommerakevitten hans synes jeg var heldig. Det er fordi den er laget for å kunne brukes i drinker på samme måte som gin. Det har vært en stor trend de siste årene. Også Lysholm No 52 er laget for å brukes i stedet for gin i f.eks en gin og tonic. Dette er selvsagt et bevisst trekk for å få yngre mennesker til å oppdage akevittens fortreffelighet, og ikke minst ri litt på gin-bølgen som har skylt innover landet de siste fem årene. Til og med en av verdens aller beste barer, Himkok i Oslo har laget egen akevitt, også denne beregnet til å bruke i cocktails.
Verden elsker norsk akevitt! Hvorfor gjør ikke vi det?

Nordmenn elsker akevitt, men her må jeg være litt stygg. Nordmenn som allerede er opptatt av norsk tradisjonmat og -drikke elsker akevitt. Folk som tviholder på rakfisken og smalahove elsker akevitt. Dette er også folk som ikke vil at du skal kødde med drikken eller rettene. Sorry to say, men det er det altså. Alt skal være som det alltid har vært.
Greit nok det, men vi må videre. Vi må kunne utvikle både retter og drikker til der vi er nå – nemlig 2019.

Jeg blir så oppgitt når folk raser og hyler når man tør gjøre en ørliten oppjustering av en rett. Verden må gå videre. Mye har skjedd siden salt og pepper ble vanlig på matbordet, dere.

Slik er det i mange tilfeller med akevitten også. Det må være greit å finne nye bruksområder til drikken. Det må være lov å lage akevitten med nye ingredienser og det må være greit å gjøre den mer tilgjengelig for de som ennå ikke skjønner gleden med rakfisk og smalahove. Dette er gjerne noe som kommer i godt voksen alder og man må ikke prakke på folk dette før de er mottakelige for det, er min mening.
Det nytter ikke å tre ting over hodet på folk.

Når jeg skiver “Å like akevitt bør være en borgerplikt” handler det om noe annet. Det handler om å gjøre en innsats for å smake på det som ligger i røttene våre. Men også utforske den utviklingen som småprodusenter og ildsjeler legger ned i av arbeid. Vi skyller produsenter av både norsk tradisjonsmat og -drikke å anerkjenne både arbeidet og historien som ligger i produktene de lager. Og vi kan med stort hell vise nye måter å bruke både maten og drikken på.
Det blir kanskje for gammeldags å måtte servere begge deler sammen?
Hva med rakfisk som Street Food? Fisken må ikke alltid serveres rett fra illeluktende spann i Valdres eller i en tømmerkoie i skogen med strikkegenser og peis.
Det er ikke for alle. Vi må kunne finne nye bruksområder. Det gjelder som sagt både med tradisjonsmat og – drikke.

Det er derfor gledelig å se at akevitt har internasjonal anerkjennelse. Det er stort i USA. Akevitt har historie i dråpene og amerikanerne elsker en god historie. Det selger. Der borte har man klart å bruke akevittens egenskaper i kryddervalget til sin fordel i utsøkte cocktails. Det har man selvsagt også gjort her i Norge. Men vi sitter med denne “brent barn skyr ilden”-holdningen bakerst i hodet. Vi velger det ofte bort når vi ser ordet “akevitt” på barmenyen.

Jeg overdriver sikkert i stor grad her, men det er fakta at den yngre generasjon ikke helt skjønner akevitt, men bruker f.eks tid på å gå på rom- og whiskysmakinger. Hvem under 30 år går på akevittsmaking?

Det arrangeres årlig akevittfestival på Gjøvik. Tallet på besøkende er stigende, og det er vanvittig gledelig. På denne festivalen er musikk, mat og drikke hovedfokus og det betyr jo at man har truffet en nerve hos folk. Men er dette letter å få til utenfor Oslo? Er Oslo-folket mindre akevitt-interesserte?

Jørgen Dons på Oslo Ginfestival for noen år siden.

For å få litt mer innsikt i hvordan det er stelt med nordmenn og akevitt, tok jeg en prat med en av Norges aller beste bartendere og en stor favoritt her på HellesKitchen, Jørgen Dons fra baren Raus i Trondheim.

– Jeg vil vel ikke si meg helt enig i utsagnet ditt, da det finnes mange som nyter akevitt både til mat, som avec og som digestif.

– Det er selvfølgelig flere sider her. På den ene siden har man akevittelskere (NAV – Norske Akevittens Venner) og mange mennesker som er oppriktig glad i godsakene. Jeg har nå møtt på såpass mange at jeg kan si at denne siden ikke er så dominert av «kailla» som man skulle tro. Det er folk i alle kjønn og aldre som har uttrykt sin kjærlighet for det, noe som fryder en entusiast som meg selv.

– På den andre siden så er det en stigma rundt akevitt som ofte er litt lei. Den største feilen ligger i hvilken akevitt man blir introdusert til, og under hvilke forhold.
Mange forbinder akevitt med tunge måltider, magesyre, halsbrann og generelt ubehag. Dette gjør det vanskelig å snu folks inntrykk av spriten. Når det er sagt, så har folk et anstrengt forhold til mange ting, både lukter, smaker, lyder og teksturer. Dette kommer av ufrivillig minne, noe som vi alle har, både positive og negative, forteller Jørgen.

– Den beste måten for å få bukt med disse er å erstatte vonde minner med gode. Jeg har dedikert mye tid til å vende om folks oppfattelser av ulik brennevin. Dette gjør jeg via cocktails, smaking av mildere produkter, pairing med mat/frukt/søtt og ikke minst formidling av kunnskap om produktet.

– Det finnes mange måter å endre oppfatning av akevitt. Jeg mener fortsatt at drinker er en av de beste måtene. Å introdusere mennesker for karve i ulike grader, få de til å kjenne igjen smaken, men på en god måte, slik at den går fra gjenkjennelig, til ønskelig. Det er flust av produkter man kan bruke for å gi folk en ny opplevelse.

– Lysholm Nr.52 er fantastisk i drinker, både med tonic og i mer komplekse drinker.
Flere typer taffel kan nytes avkjølt, men man kan også ta et triks fra boka til Hendricks å servere de i en akevitt og tonic med agurk.
– Dill Akevitt er helt nydelig avkjølt på siden av ølen eller sjømat, også helt stunning i en Dry/Dill Martini.
– Den Gyldne Akevitt fra Inderøy er fløyel, har fortsatt til gode å møte noen som har mislikt den. Forøvrig verdens første akevitt med kun norske produkter.
– Gammel Opland Edel/Linie Double Cask er fantastiske eksempler på at vellagret akevitt kan stå opp i mot mange andre med en unik og fantastisk smak og kvalitet.
– Strand har lansert nye og spennende produkter som f.eks Dry Aquavit og Smør Akevitt som er utrolig kule tapninger.

– Det hjelper også at det finnes langt flere produsenter idag enn for 10 år siden. Flåklypa akevitten er en killer, Bareksten lager bra greier, Inderøy lager masse godt. Det finnes en hel bråte til, og så mye bra! Jeg tror akevitten aldri har hatt en så lys fremtid som den har nå, sier Jørgen Dons begeistret.

– Jeg vil også si at det finnes ingen feil måte å nyte akevitt på, så lenge du nyter det. Men tenk på at det er ikke sikkert at alle andre liker romtemperert Atlungstad Mandelpotet, personlig en av mine favoritter, men så er også jeg en særing, ler trønderen.

Jørgen Dons kommer med gode tips til servering av akevitt:
– Jeg ønsker å oppfordre folk til å prøve nye ting! Om du synes spriten blir litt stram, kjøl den ned, eller tilsett vann/is. Prøv å bytt ut gin med lys akevitt i en klassiker, og fatlagret akevitt i en Old Fashioned eller Sazerac. Lag deg en Akevitt Sour.
Bor du i Stavanger, dra på Pjolter og Punsj å drikk verdens beste akevitt Pina Colada. Om du ikke bor der, så oppsøk din lokale cocktailbar å få de til å lage deg noe digg. På Raus har vi alltid akevitt på menyen, og flere andre barer lager ekstremt gode drinker, som kan utvide horisonten din når det kommer til forståelse av et brennevin som faktisk, er i verdens klasse, avslutter Jørgen Dons.

Senere vil du få oppskrifter på gode akevittcocktails som Jørgen lager. Følg med, følg med.

Jeg har funnet mange akevitter de siste årene som jeg liker veldig godt. Forrige uke ble jeg oppmerksom på en produsent som jeg ikke kjente til fra før og jeg må ærlig innrømme at jeg er helt betatt. Strand Brænderi har tydeligvis vært tilstede i mange år.

Strand Brænderi ble etablert i Moelv i 1843 som Norges første bondeeide bedrift.  I 2016 inngikk Strand Brænderi en lisensavtale med Arcus om bruk av merkenavnet på akevitt. Arcus utvikler og produserer akevittene fra Strand Brænderi etter håndverksmessige metoder med moderne vri på Atlungstad Brenneri.
Strand konsernet er opptatt av vekst og utvikling. Vårt mål er å være innovative – også når det gjelder Strand Brænderi akevitt.  Strand er særdeles godt fornøyd med produktutviklingen og samarbeidet vi har med Arcus, og vi gleder oss til å utvikle stadig nye akevittprodukter sammen i fremtidenGeir Karlsen, Markedssjef i Strand.

Strand Brænderi Carvi2 Aquavit

Strand Brænderi Carvi2 Aquavit er noe av det beste jeg har smakt av sprit generelt – ikke bare når det kommer til Akevitt. Den er smækka full av karve – og ikke bare det. Karven er til og med røkt!

Strand Brænderi Carvi2 er en akevitt som består av tre ulike karvedestillater, der hvert destillat er produsert på forskjellige vis med forskjellige prosesser og teknikker. På den måten har man klart å utnytte – og oppnå smakene som kan fremkalles ved bruk av karvefrø.
Strand Brænderi Carvi2 har fått sitt navn fra det latinske ordet Carum carvi.
Kvadratet ( 2 ) symboliserer de forskjellige destillasjonsmetodene som har blitt brukt. Navnet spiller på at vi har gjort et dypdykk i karvens muligheter og smakskomponenter, forteller Morten Paulsen som er produktutvikler i Arcus.
Det har lenge vært et ønske blant produktutviklerne i Arcus å lage en akevitt som hyller karven.
– Inspirasjonen til å røyke karven, kom fra tradisjonene med røyking av malt som gjøres i Stjørdalområdet. Mesteparten av karven vi bruker i vår akevittproduksjon dyrkes på Inderøy som ikke ligger langt unna. I tillegg ønsket vi å fremheve ulike smakskomponenter fra karve med hjelp av bl.a. ulike destillasjonsteknikker, forteller Paulsen.

For å kunne produsere en slik akevitt, var man nødt til å tenke nytt.
Arne-Jøran, Arcus’ egen bøkker, måtte selv utvikle en røykovn, som han for øvrig koblet til et gammelt akevittfat. Røyken fra spånene (også laget av gamle akevittfat), og varmen fra røykeprosessen har bidratt til et kompleks fruktig og krydret smaksbilde, med diskret innslag av hetvin og røyk. Strand Brænderi Carvi2 Aquavit har en tørr finish med ettersmak av ristet karve.

Jeg liker denne akevitten bar, men lagde også et meget vellykket cocktail med den. Det finnes nemlig et produkt fra Fever Tree som heter Smoky Ginger Ale. Å blande noe som har røyktoner med en akevitt med røyktoner må da være godt? det var det også. Veldig bra, faktisk.
Jeg brukte 3 cl Strand Brænderi Carvi2 Aquavit og blandet med 10-15 cl Fever Tree Smoky Ginger Ale. Så tilsatte jeg 6 cl kullsyrevann, masse isbiter og en skive blodappelsin (vanlig appelsin går så fint). Det ble en fantastisk god og forfriskende drink som jeg anbefaler deg å prøve.
Fever Tree Smoky Ginger Ale er laget for å brukes sammen med røykfulle whiskyer. Da passer den selvsagt også perfekt til denne røyka karveakevitten.

Les mer: Her får du oversikt over norske akevitter som finnes på markedet

Fotocred, oppslagsbildet: Norsk Akevittfestival

Kanskje liker du disse også

3 Kommentarer

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: