– Georgia, du. Aner ingen ting om landet, sa jeg. Hovedstaden heter Tbilisi? Aldri hørt om, fulgte jeg opp med.
For jeg visste ingenting om hverken landet eller byen. Jeg har selvsagt hørt om georgisk vin og at dette er landet der man har produsert vin lengst – hele 8000 år! Ja, helt til man finner ut at et annet land har holdt på enda lenger.
Jeg elsker naturvin og især oransjeviner som får tunga til å bli som plysj. Det er tanninene i hvitvinene med skallkontakt som gjør dette and I like it!
For å komme til Tbilisi må du mellomlande. Vi reiste via Warszawa og landet i Tbilisi tre timer senere enn planlagt. De fleste fly lander midt på natten hvis du kommer fra vår del av Europa. Skulle man ta inn på hotell eller stikke rett ut for frokost? Etter en del research blir det klart at man i Georgia ikke finner A-mennesker. Ingen steder åpner tidlig på morgenen, så frokost i sekstiden kan du se langt etter. Da er det like greit å komme seg inn til byen og booke seg inn på hotell.
Taxi, ja. Der gikk vi på første smell. Det viser seg at man helst ikke bør ta hvilken som helst taxi. Det finnes en taxiapp som det lønner seg å laste ned først som sist. Taxify heter den, så da vet du det. Taxisjåføren som vi kjørte med inn til Tbilisi tok nemlig 5-gangern av det det skal koste. Dette skjedde oss en gang til på turen, men etter dette bestilte vi bare taxi via appen, og da gikk alt fint. Samme system som Uber. Supergreit og no cash.
Vi har booket oss inn på Fabrika Hostel. Å si at dette er hele hipster-Tbilisi samlet på en tomt er ikke å overdrive. Dette er stedet hvis man er ute etter å se hva som rører seg i byen. Det er et utrolig kult herberge, og Erik og jeg har bestilt rom med eget bad, så det er som å bo på hotell. Sovesal er ikke helt for oss, så dette ble en fin løsning.
Fabrika drives av samme eiere som har det kjente boutique-hotellet Rooms og det nyåpnede luksushotellet Stamba samt en fjellresort utenfor Tbilisi. Vi skal bo på de to andre hotellene i Tbilisi i løpet av oppholdet vårt for vi synes det er lurt å bo på forskjellige adresser når vi besøker en ny by, rett og slett for å bli bedre kjent med byen.
Fabrika er dritkult! Det er laget i ekte Ace-stil (kjenner du ikke til kjeden, bør du sjekke det opp. Jeg har bodd på Ace i London, New York og Portland). På Fabrika finner du et helt område i bakgården med uavhengige barer, butikker og restauranter. Dette området var tidligere en tekstilfabrikk under Sovjet-tiden. Nå er det Tbilisis kuleste strøk.
I området rundt finner du flere barer og butikker.
Går du mot sentralstasjonen kommer du til byens største matmarked.
På Dezerter Bazaar finner du fristende grønnsaker, honning, nøtter, krydder, fersk kjøtt og levende fisk som fiskes opp fra tanker samt varmt, nybakt brød. De kan brød i Georgia. Er du glad i napolitansk pizza vil du elske Georgia. Med så mange likheter på brødet så kan man egentlig spørre seg: Hvem lagde pizzadeig først?
Over alt bakes det brød. De fleste i store steinovner som likner på en indisk tandoor. Brødene festes mot veggen på ovnen og holder seg der til de løsnes og er ferdigbakte. Slik ovner heter «tone». Brødet vi kjøper når vi er på markedet heter Shoti Puri. Det er båtformet og smaker fantastisk. Puri betyr brød, akkurat som på indisk.
Khachapuri er et rundt brød med ost i midten. Tenk en fluffy quesadilla.
Adjaran khachapuri er kanskje den mest kjente retten fra Georgia. Dette er også en båtformet brød fylt med georgisk ost og toppet med en eggeplomme og en smørklatt. Man bryter av endene på brødet og dypper brødet i ost, egg og smør. Farlig godt!
På markedet er det lurt å kjøpe med seg krydder. Georgia ligger på det som en gang var Silkeveien og det er klart at de har fått ekstra med inspirasjon i matveien ved å ha denne posisjonen med tilreisende.
Kjøp også med fruktskinn, Tklapi. Dette er fruktsaft som er kokt inn og tørket. Man skjærer det i strimler og spiser det. De er laget av helt naturlige råvarer og smaker nydelig.
Churchkhela ser ut som salamipølser. Det er det ikke. I midten er det nøtter. Det kan være valnøtter eller kanskje hasselnøtter. Så trekkes dette i en blanding av druesaft, honning og mel. De tørkes så før de selges. Ved servering kuttes biter av «pølsen».
Smaken er litt som røde lakrisstenger, hvis du husker hvordan det smaker.
Mtkvari deler Tbilisi i to. Ved Dry Bridge finner du et fantastisk utendørsmarked der du kan få kjøpt antikviteter, gamle ting fra Sovjet-tiden, serviser og kunst. Kan det friste med en KGB-telefon?
Erik og jeg går ned til de varme svovelkildene som finnes i byen. Tbilisi er bygget på disse kildene og her finnes utallige badehus. Vi velger det minst kommersielle etter råd fra vår turoperatør som vi har booked utflukter ut av byen med. Sjekk ut Living Roots for flotte og skreddersydde turer.
Les mer: Vår vinreise gjennom Georgia
Vi velger badehuset Gulo’s Thermal Spa. Ja, til og med to ganger. Det gjør godt for kroppen. Det lukter råtne egg i hele området, men det er greit så lenge det gjør nytten. Et rom i en time koster noen hundrelapper. Da har du ditt eget basseng med varmt vann, et med kaldt vann, toalett og noen har til og med badstue. Du kan bestille skrubb i tillegg. Da kommer det en hardhendt dame eller mann inn og skrubber huden av deg. Vi sto over. Vi følte oss ikke så skitne.
Man blir sulten og tørst av å bade og i over 30 graders temperatur er det godt med iskrem. I Georgia handler alt om vin.
Det er vinranker i hele byen. Alle har dem i bakgårdene sine, eller laget som tak for å beskytte mot solen. Det er vinranker på kirkegådene, støpt i jern som pynt i porter. Ja, det er vinbarer, vinbutikker og vinrelatert kunst over hele byen.
Det er derfor ikke overraskende at også softisen er laget av vin. God er den også! Den smaker faktisk av søtlig vin.
I Tbilisis gamleby finner du den lille, koselige gaten Erekle II ligger det et par gode vinbarer. Den ene heter G.Vino og den andre heter Alcoholic. Begge er naturvinbarer og fabelaktige steder å smake georgiske viner.
G.Vino serverer utmerket mat. Her kan du smake deilige georgiske småretter og utvalget av viner på glass og flaske er imponerende. Du kan også kjøpe kaldpresset solsikkeolje som brukes over hele Georgia. Den har en fantastisk nøttaktig smak. Så god.
Du kan også kjøpe med deg vin hjem fra disse stedene. De er like mye vinbutikk som serveringssted.
Etter to netter på Fabrika skal vi altså flytte på oss. Vi har booket oss inn på Tbilisis aller nyeste designhotell.
Vi reiser over elven Mtkvari og til det litt mer poshe strøket som heter Vera.
Stamba ligger i et gammelt trykkeri og man kan se «restene» av trykkpressen i taket. Det er et helt fantastisk hotel. Dyrt som bare det, men det må prøves, tenker Erik og jeg.
Det er som å tre inn i en Wes Anderson-film. Litt Grand Budapest Hotel. Hotellet er pakket med kule detaljer og utsøkt, spesiallaget design. Hotellet har eget kasino, café og restaurant. De brenner kaffebønner selv og du kan kjøpe med poser hjem. Det gjorde vi.
Vi spiser frokost i kaféen og får nybakt brød rett ut fra steinovnen hver morgen.
Rommet vårt har messingbadekar midt i rommet og dusjen på badet er i messing med en underlig rørkonstruksjon som gjør at det kommer stråler fra hull i rørene som da dusjer deg over hele kroppen.
Det er første gang i historien at jeg tar bilde av en do, også. Så fin er den.
På rommet vårt er det også en egen kaffekvern og avansert, italiensk kaffemaskin som du vanligvis kun finner på ekte kaffebarer. Ja, den er så avansert at jeg rett og slett ikke orker å sette meg inn i hvordan den fungerer.
Stamba er et fabelaktig hotell og har du råd, bør du ta en natt her. Det brenner fremdeles i lommeboka vår, men vi har ingen anger.
Vino Underground er Tbilisis aller første naturvinbar og her får du naturvin fra hele verden. John Wurdeman ved Pheasnant’s Tears (vinprodusent) er en av ildsjelene bak denne fantastiske vinbaren hvor du også kan teste diverse georgiske viner for å få et overblikk over stiler og vindruer. Det er en smart ting å gjøre når man kommer til Tbilisi.
Du kan også spise ost og spekemat her, men er du sulten på mer mat ligger det to spennende steder ikke langt unna – også disse står amerikaneren John Wurdeman bak. Han er en guru i det georgiske naturvinmiljøet og er ansvarlig for at hele landet nå kaller oransjevinene som er laget i de tradisjonelle leirkrukkene (qvevri) for Amber Wine.
Poliphonia serverer eksperimentell georgisk mat. Den tyske kokken har tildigere jobbet på michelinrestauranter i Berlin, og nå lager han kreative retter av ingredienser i sesong.
Det georgiske kjøkken inneholder mye nøtter, frukt og bær i kombinasjon av grønnsaker og kjøtt.
Vi drikker en utmerket flaske rkatsiteli 2014 fra Dasabami (1 års skallkontakt) til maten.
Vi spiser oljeposjerte eggeplommer med fermenterte villasparges, jordbær og tahiti. Vi var skeptiske til kombinasjonen egg og jordbær, men det viste seg å være en utrolig deilig smakskombinasjon.
Vi får også deres legendariske rødbetefalafel med dill, persille, fementert rødkål, valnøtter og kefir. Disse ble også servert på naturvinfestivalen vi var på da vi kom til Tbilisi.
Du kan les mer om den her.
Flere retter kommer inn på bordet og neste er svin med solbær, hestebønner og hasselnøtter. Nydlige kombinasjoner. Siste rett er ovnsbakte fersken og aprikoser med ost basilikumolje og brødrasp.
Etter så mye mat er det bare å takke ja til en Chacha (grappa) for å fordøye måltidet. Chacha er sterke saker, men det hjelper.
Folka bak Vino Underground og Poliphonia har også Azarphesha – nok en vinrestaurant.
Ja, vinrestaurant er faktisk et nyord for meg, men det betyr altså en restaurant som også har fullt fokus på vin, foruten maten. Mens en vinbar har mest fokus på vin, men tilbyr litt å bite i. Ja, da vet vi det.
Azarphesha serverer tradisjonell georgisk mat, og det skal du definitivt ikke rynke på nesen over. Georgisk mat er noe av det beste jeg har smakt og jeg elsker delemat – smårettkonseptet. Nylig uttalte René Redzepi (på sin egen instastorie) at det mest undervurderte kjøkkenet i verden er det georgiske. Han har definitivt et poeng. Fermentert mat, masse friske grønnsaker, råvarer i sesong og et sosialt spisemønter. Det er slik mat jeg elsker å spise. Selvsagt også i kombinasjon med et glass lokalprodusert oransjevin.
DADI Wine Bar ligger like ved Liberty Square. Dette er også en fabelaktig vinbar som serverer lekre retter og iskrem laget av vin.
Eierne er svært kunnskapsrike når det kommer til georgisk vin og de har viner fra små, hemmelige produsenter som knapt lager noen hundrede flasker.
Stedet ligger i gaten Shalva Dadiani som også huser flere vinbutikker og ikke minst khinkali-steder. Veliaminovi er et slikt, tradisjonelt sted som servere khinkali og øl, smat andre klassiske georgiske retter – og selvsagt også khachapuri (brød med ostefyll).
Hvis du vil slippe unna turist-stempelet må du vite hvordan du spiser khinkali. Dette er dumplings fylt med kraft, okse- og svinekjøtt, løk og urter. De kan også lages med grønnsaksfyll og sopp.
Ok. Det du gjør er å ta fatt i «stilken». Bit et lite hull i siden på dumplingsen. Så suger du ut den deilige kjøttkraften. Spis så alt unntatt «stilken». Dette er bare en klump med deig og man lar den ligge igjen på tallerkene. Mange turister vet ikke dette og spiser «stilken» også. Det trenger du altså ikke gjøre. De lokale har skjønt det. Den fyller bare unødvendig med plass i magen når man heller kan gå løs på en ny og kjøttfylt khinkali.
Skola Coffee and Wine Bar ligger midt på Shota Rustaveli avenue. Her får du kaffe på skandinavisk vis. De lager fantastisk iskaffe – noe du vil sette stor pris på. Tbilisi er en brennvarm by med lav luftfuktighet. Skola serverer også mat og vin. Bra kombo, det.
På samme avenue finner du byens opera, flotte teaterbygninger og flere museer. Vi var en tur innom Nasjonalmuseet og det er definitvt verdt en stopp. Her kan du se de klassiske, georgiske malerne som Niko Pirosmanashvili, David Kakabadze, Lado Gudiashvili og Iakob Nikoladze.
Etter to døgn på fantastiske Stamba Hotel tøfler vi rundt hjørnet til Rooms Hotel – som eies av samme folka som Fabrika og Stamba. Og når jeg sier rundt hjørnet, så mener jeg rundt hjørnet.
Rooms Hotel er et meget lekkert hotell i retro-kolonistil. Det er så lekkert, så lekkert. Akkurat som de to andre stedene deres. Gjennomført til fingerspissene.
Rooms Hotel har også restauranten Lolita tvers over gaten for hotellet. Dette er et av Tbilisis insteder der du blant annet kan få fantastiske cocktails og pizza fra steinovn. Det er smekkfult her hver kveld, så sørg endelig for å ta en tur. Men bestill bord på forhånd.
Vera er et posh strøk av byen og i sidegatene finner du kule butikker, klubber og restauranter.
Sitio (Mikheil Zandukeli St.) er en liten, koselig vinbar i Vera som også serverer et utvalg spekemat og oster som kan nytes sammen med et glass lokal vin.
Jeg skal tilbake til Tbilisi og Georgia. Sjelden har jeg blitt mer slått i bakken av maten og vinen som her. Jeg har spist noen av de beste rettene jeg noen gang har smakt og jeg har drukket viner i verdensklasse.
Hverken jeg eller Erik opplevde noe som var utrygt eller farlig på turen. En tur i Oslo sentrum skremmer meg nesten hver gang.
Folk i Georgia er imøtekommende og hjelpsomme. De er nysgjerrige og så glade for at det kommer turister til landet. Prisnivået er lavt, hvis du da ikke bor på Stamba Hotel.
Jeg skal tilbake. Det er helt sikkert!
