pressetur Rüdesheim Tyskland Vin

Tyskland med tog: Munkekloster, vingårder og verdens aller største riesling-festival

september 19, 2018

Etter en natt uten søvn pga vinfestival og glade mennesker med alt for dårlig musikksmak og utestemmer triller jeg kofferten min til Rüdesheim togstasjon. Jeg skal til Hattenheim der jeg skal møte kjøkkensjef Josef Laufer på hotell Weinhaus Zum Krug.

Weinhaus Zum Krug

Hotellet og restauranten har vært i familien i tre generasjoner siden 1948.  De er kjent for god mat og en enorm vinkjeller. De fleste gjestene er lokale eller vinturister som kommer på grunn av den kjente vinkjelleren.

Josef Laufer

Josef Laufer lager moderne klassikere. Han er også utdannet sommelier og synes det er ekstra gøy å tilby den perfekte vinen til rettene han lager.

Jeg får en omvisning i vinkjelleren og snakk om godbiter som ligger der! Kjellerene innheolder 82% rieslingviner og resten pinot noir. Alt fra Rheingau.

kartoffelbaumkuchen

Inne på kjøkkenet lærer jeg å lage kartoffelbaumkuchen, som er en potetkake som de serverer til viltkjøtt i restauranten. Den lages med potetmos, eggeplommer, salt, rømme, smør, piskede eggehviter og muskat.

Smeten bres i tynne lag i en form og settes under grillen til det dannes en hinne. Så spres et nytt lag på og samme fremgangsmåte brukes til man har 12-15 lag. Potetkaken skjæres i små stykker. Det er nesten som en potetomelett. Den smaker helt nydelig!

Det flotte hotellet har en ny og en gammel del. Den nye delen har flotte, nye rom som alle har et vintema.

Unser Handkäse Käsekuchen og husets egen vin.

Jeg får smake en av rettene til Josef. Det er en ostekake laget av den underlige osten Handkäse, som jeg smakte i Frankfurt. Unser Handkäse Käsekuchen er supergod! Jeg er så glad for at jeg har smakt selve osten slik at jeg nå har en referanse når jeg smaker ostekaken.

Kloster Eberbach

Jeg skal videre og jeg møter min guide, Walter Schönleber. Vi skal i kloster, og det er selveste Kloster Eberbach vi skal til.

Jeg synes omvisninger i kloster kan være dritkjedelig. Det er det ikke denne gang. De har produsert vin i 800 år ved dette klosteret og du har helt sikkert sett viner herfra på polet. Ole Martin Alfsen har til og med egen vin der druene kommer fra denne vingården.

Men dette er ikke så interessant for meg. Det som fenger meg er at dette klosteret var selve innspillingslocation for filmen The Name of the Rose. Husker du den filmen med Sean Connery og Christian Slater fra 1986?

Så og si hele filmen er spilt inn i dette klosteret og hvert år, den 15. og 16. september vises filmen på storskjerm inne i klosteret. Det skulle jeg gjerne ha opplevd. Da kan man drikke vin og se på film. Guiden min, Walter fikk spørsmål om å være med i filmen, men takket nei fordi han ikke ville barbere seg på toppen av hodet for å spille munk. Tenk hvis han hadde sagt ja. Hvordan hadde livet hans sett ut nå?

Vin er viktig i denne delen av Tyskland. I Rheingau (Rhindalen) er det kvartsfjell som beskytter druemarkene og danner et slags mikroklima. Rhinen slynger seg langs terrenget og det gjorde området til et lettvint område å frakte vin videre til andre steder med båt.

Les mer: 24 timer i Frankfurt

Jeg har ikke så mye kunnskap om tysk vin, men finner litt info på det store interenettet som er nyttig for meg å vite:

«Kvalitet i tysk vin ble tidligere kategorisert etter sukkerinnhold i druesaften (mostvekt) før gjæring. I stigende rekkefølge finner vi: kabinett, spätlese, auslese, beerenauslese, eiswein, trockenbeerenauslese. De tre første kan være tørre eller søte. De tre siste kategoriene gir dessertviner, vanligvis med god balanse mellom syre og sødme.». Ser man det. Lurt å vite når man skal bestille vin.

På Kloster Eberbach kan du får omvisning på klosteret og ha vinsmaking samtidig. Jeg ser guider springer rundt med flasker og glass og turistene blir blidere og blidere. Hey! Hva med meg?

Jeg får hele historien om klosteret i stedet for. Om munkene som ble drevet på flukt av svensker. Svenskene drakk opp all vinene og brente ned masse av inventaret for å holde varmen, så stakk de. Svensker, ass. Så tok Napolen over.

Hvert år er det en stor musikkfestival her og 160 konserter spilles på historiske steder i området, der i blant Kloster Eberbach.

Fun fact: Sangeren Chris de Burgh leide hele klosteret og feiret 60-årsdagen sin her.

Etter omvisningen er det tid for vin og i klosterets vinutsalg er det bare å slå seg løs. Så lenge det ikke kommer masse svensker her igjen skulle det være nok av vin til alle.

Kafferast med bakverk på Becker i Eltville.

Vi kjører til Eltville og besøker en av områdets aller beste bakere, Backer.  De er gode på brød her og jeg smaker et bakverk med sauemelksost og syltede chilifrukter i. Supergodt. Til dessert unner vi oss en bollesak med kremost og aprikoser i. Vepsen er ivrig og vi må virkelig sloss for å få i oss søtsakene uten å bli stukket.

Eltville blir kalt Rosebyen, vinbyen, sektbyen (sekt er musserende vin) og Gutenberg-byen. Ikke så rart for byen er full av roser, vin og ja, Johannes Gutenberg bodde her. Du vet, duden som oppfant boktrykker-kunsten.

Eltville Electoral Castle

Eltville er en nydelig by. Gatene er brosteinsbelagte og husene er ekte bindingsverkshus malt i fine farger. Eltville Electoral Castle ligger nydelig til ved Rhinens bredder og når vi er der får vi med oss den flotte utstillingen, Black Magic av kunstneren Ottmar Hörl.

150 Gutenberg-statuer i rødt, gull og sort fyller roseparken ved slottet. Et kult prosjekt!

Vi går ned til Rhinens bredder og ikke langt nedover elven møter vi en av mange vinkiosker som finnes nedover elven. Hver uke er det nye, lokale vinprodusenter som tar over kioskene og skjenker vin – mot penger, selvsagt.

Du kan faktisk sykle eller gå langs elvepromenaden flere kilometer og stoppe opp for vin underveis. Det synes jeg er helt genialt! Narvesen, hører dere! Vinmonopolet Take Over nå!

Man kan ikke være i Rheingau uten en tur innom en kjent vingård.

Schloss Johannisberg er den eldste rieslingvingård i verden. De har egen birk- og eikeskog og lager sine egne tønner fra dette treverket.

Schloss Johannisberg

Vingården er også kjent for å være det stedet i verden der begrepet late harvest stammer fra. Du kjenner til dette ikke sant? Det er druer som blir høstet senere enn druer generelt. Druene krymper og får muggsoppen, Botrytis cinerea på seg, bedre kjent som Noble Rot. Druene er mer konsentrert enn andre druer fordi muggen prikker små hull i drueskinnet slik at vannet fordamper, men ikke druejuicen. Derfor blir saften mer konsentrert i smaken.

Begrepet Late Harvest ble til her på vingården. Det var Erkebiskopen som skulle godkjenne datoen for innhøstingen av druene og fordi han bodde et annet sted og ikke på vingåden, ble druene sendt med kurer for skriftlig godkjenning. Vinmakeren fikk først høste druene etter at signert brev var mottatt, og da var han pliktig å plukke druene.

Statue av kureren som kom tilbake for sent og forårsaket “Late harvest” står på vingården.

I 1775 kom ikke kureren tilbake til vingården før det var gått mange uker og vinmakeren vred seg i håret da han for hver dag som gikk så at druene «døde». Da kureren kom tilbake var vinmakeren nødt til å plukke druene og lage vin av dem. Han hadde ingen tro på at dette skulle bli god vin, men det viste seg å bli fenomenale viner. Den 20. April 1776 smakte vinmakeren på vinen for første gang og utbrøt: «Dette er den beste vinene jeg har smakt!» Disse vinene har fått navnet Spätlese.

Jeg takker guiden for lærerrike timer og setter kursen atter en gang med toget. Denne gangen er det tilbake til Wiesbaden der det hvert år arrangeres verdens største rieslingfestival. Det er 9 dager med vin, mat og glade mennesker i sentrum av Wiesbaden.

Noen har fått gullplass på kirketrappa hvor de nyter vin og mat. Kongeplass!

Festivalen er enorm og vinprodusentene har hver sin stand på de mange torgene som festivalsområdet omfatter.

Det er gøy å være på slik festival når man er mange, men alene blir det til at jeg tar et glass og trekker meg tilbake til hotellet – selvsagt etter å ha spist en porsjon av festivalmat nummer én – Currywürst!

Bli med på ferden videre. Neste stopp er Bremen!

Til info: Jeg har vært på individuell pressetur i Tyskland i regi av Tysklands turistkontor. Dvs. Jeg har reist alene rundt i Tyskland med tog. Programmet er spesiallaget for meg.

Kanskje liker du disse også

Ingen Kommentarer

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: