Las Vegas er det rene vanvidd! Det er ingen by for sarte sjeler. Det var 20 år siden sist jeg og Erik var her. Da giftet vi oss i Graceland Wedding Chapel med Elvis og hele pakka. Nå har vi vært tilbake og gjort det samme igjen.
Men denne gang har vi valgt å være i tre dager, og ikke et døgn slik vi gjorde forrige gang. Er tre døgn litt mye i en så støyete og spesiell by? Det trodde jeg de første timene, men så sniker Las Vegas seg inn på deg som en slitsom beundrer på dansegulvet.
Vi har som nevnt vært her før og vet hvor viktig det er å bo bort fra støyen. Derfor flotter vi oss litt og booker inn på Nobu Hotel som ligger inne i selve Caesars Palace. Det er veldig fint og fjongt. Og ikke minst stille.
Ok, vi ankommer fra New York midt på dagen og er sultne. Vi vet at Timon Baloo fra Sugarcane Raw Bar Grill i Miami har åpnet et sted i Las Vegas nylig. Med tanke på den fantastiske maten vi fikk i Miami i fjor, frister det med det besøk her. Restauranten ligger inne i hotellet Venetian. Det er hotellet som ser ut som en miniversjon av Venezia med kanaler, gondoler og hele pakka. Sjukt. Inne i kjelleren på Venetian ligger mange kjendisrestauranter. Du kan spise hos Cake Boss og du kan spise hos Masterchef-dommere. Apropos det, Gordon Ramsey har tatt over halve Las Vegas og har restauranter i alle klasser. Han har til og med burgerbarer og Fish & Chips-sted.
Men vi skal ikke der, vi skal spise på Sugarcane Raw Bar Grill . Vi bestiller et hav av retter og alle er fantastiske. Dette er en blanding av asiatisk og moderne amerikansk comfort food delerett-stil.
Det ligger masse bra av restauranter i selve Las-Vegas-gryta og det meste ligger inne i hotellene. Jeg vil trekke frem Hotel Cosmopolitan som ekstra spennende. Her finner du kule steder som Eggslut, som er et eggested som egentlig er et frokoststed (den i Los Angeles åpner 08:00), men denne filialen i Las Vegas har mest pågang på natta. Det beste stedet for nattmat etter en fuktig natt på byen altså.
Ved siden av ligger Milk Bar og nyåpnede Momofuku. Begge stedene er det David Chang som står bak. Der har vi reservasjon på bryllupsdagen vår, men pga et privat event som skal være der, og de ikke klarer å få tak i oss for å fortelle oss det, dukker vi opp «All Dressed Up» uten bord på selve dagen. Det var jo jækla synd da, så Erik hamrer ned en klage på perfekt engelsk og sender den på mail. Selve bryllupsdagen feirer vi da heller på Restaurant Nobu, som heller ikke er noe tullested.
Momofuku beklager hendelsen og vil gjerne skaffe bord til oss dagen etter hvis vi er interesserte. Vi takker ja til det, for det er umulig å få bord på egenhånd. Det viser seg å være lurt av oss. Vi bestiller masse retter og en nydelig oransjevin fra COS (som Non Dos importerer i Norge). Det kommer en del ekstraretter inn på bordet med beskjed om at det er complimentary på grunn av vår uheldige situasjon dagen før. Det er jo utrolig snilt av dem!
Vi spiser og spiser og det er alt for mye mat, men det smaker fantastisk! Da vi ber om regningen får vi beskjed om «It’s all taken care of. Today you are our spesial guests». Såpass, ja. Her har vi spist og drukket for flere tusen kroner og så tar de hele regningen. Det er utrolig hyggelig og generøst av dem. Saft suse!
Det kan bli litt mye støy og blinkende lys. Det spilles musikk fra alle lyktestolper i byen, folk roper og skriker og går du inn et sted, sitter folk å røyker foran slotmaskinene. Det er fader meg spesielt. Det med røykingen er krevende. For en som meg som har kroniske luftveisproblemer er det krevende med den tørre ørkenluften kombinert med masse aircondition og sigarettrøyk. Men det er ikke slik i hele Las Vegas.
Området Fremont East ble redningen for oss. Området ligger i gamle downtown og må ikke forveksles med Fremont Experience som er området på andre siden av Las Vegas Boulevard. Det er Danskebåten på land x 1000. Der vil du ikke. Trust me. Det er East som gjelder. Her ligger det veldig mye bra. Både Fremont Street (East) og Carson avenue har veldig bra barer, restauranter og enkelte kule butikker. Det er slitent rundt her og du vil se skyggesiden av glamour-Las Vegas, men det ligger perler langs begge gater som du må få med deg.
Therapy er en restaurant som har nydelig mat, og Erik spiste den beste burgeren (laget på wagu beef) han noen gang har smakt her. Jeg er enig. Den var aldeles nydelig. Jeg spiste de legendariske Red Velvet Waffles med kylling, spicy majo og lønnesirup til. Vi delte en porsjon beef empanadas først som også var innertier.
Lengst nede i gaten finner du et fantastisk frokoststed. Du må gå så langt ned i gata at det nesten føles ubehagelig. Det tynnes ut med hus og folk, og de folka du ser der eier ikke hus. Men frykt ei, i enden av regnbuen er det gull.
PublicUS er stedet for de store, deilige frokostene, mimosas og nybrygget kaffe. Det er rett og slett en oase i en storby som er mildt sagt for spesielt interesserte. Misforstå meg rett, jeg har et love/hate-forhold til Las Vegas og finner byen fascinerende, men jeg er glad for å finne steder som PublicUS for å få litt balanse til all plastikken og lyden av enarmede banditter.
Ved PublicUS ligger det en tatoveringssjappe, hipster-barberer, vinylbutikk og en helt fantastisk uavhengig bokhandler. Litt lenger opp i gaten ligger Atomic Bar som er Las Vegas’ første bar med sjenkebevilgning.
Navnet Atomic har klare referanser til div atom-prøvespregninger som ble gjort i ørkenområdene i Nevada i sin tid. Du vil se ordet «Atomic» bli brukt flere steder i Las Vegas.
El Cortez er selve sentrum i Downtown. Hotellet og casinoen er Old School Las Vegas og en tur innom hotellet setter deg tilbake i tid – til en tid som sikkert var en storhetstid, nå bare et slitent sted, men med masse historie i veggene og en haug med sjarm. Det røykes og spilles her også, og aircondition-anlegget deres funker ikke like bra som på de moderne hotellene, for her stinker det sur røyk. Klientellet er litt mer rufsete og jeg tenker at dette er folk fra lokalområdet. Du finner ikke mange internasjonale turister her. Det er ingen forskjell på dette og de store, velpolerte casinohallene som ligger i luksushotellene. Det sitter skjebner begge steder. Noen vinner, men de fleste taper.
Det mest kommersielle du finner i Fremont East er Downtown Container Park. Dette er som navnet tilsier en kontainer-park med spisesteder, butikker og scene.
Et ypperlig sted å ha med barn for underholdning, en kaffe, iskrem eller en matbit. Inne i denne parken ligger faktisk en veldig bra cocktailbar. Oak & Ivy serverer blant annet perfekt barrel-aged Negroni og Boulevardier.
På Carson avenue ligger Carson’s Kitchen. Områdets kanskje aller beste spisested startet av Kerry Simon (som døde i 2015), kjendis-chefen som ble kalt Rock’n Roll Chef av magasinet Rolling Stone pga sine nære kontakter til kjente artister.
Dette er en fantastisk restaurant med deleretter av høy kvalitet. Vi bestiller et utvalg fra menyen og en fabelaktig flaske vin.
Men et besøk til denne delen av Las Vegas er ikke komplett uten en guidet tur til The Neon Museum. Her kommer gamle neonskilt for å leve videre.
Las Vegas ER neonskiltenes hovedstad og det er superinteressant å være med på en times guidet tur gjennom «gravplassen». Det anbefales på det aller sterkeste å bestille en slik tour hvis du er opptatt av historie og ikke minst typografi og design.
Rett nede i gata ligger også The Mob Museum. Hadde vi hatt mer tid, skulle vi definitivt fått med oss det. Tenk hvor mye innflytelse mafiaen har hatt på Las Vegas…
Las Vegas er definitive verdt et besøk. Det er en spesiell by på godt og vondt. Norwegian flyr direkte til Las Vegas på utvalgte dager, og reiser du så langt av sted ville jeg ha kombinert det med Los Angeles (der Norwegian også flyr til) som ligger 45 min unna med fly.
