«Kjære dagbok! I dag skal jeg se premieren på Bond-filmen The Living Daylight her i Torquay. Men først skal jeg på skolen og lære litt mer engelsk og møte alle vennene jeg har fått her på språkreisen. Jeg gleder meg til filmen, for det er A-ha som har selve temalåten denne gangen».
Dette er 30 år siden. Jeg var på språkreise i Torquay sommeren 1987. Jeg var 16,5 år og jeg var på første utenlandstur alene. Det var også min aller første tur til England.
Som ungdom på 80-tallet var det især britisk musikk som fenget meg. I England denne sommeren hamstret jeg LP-plater og singler – spesielt fra favoritten Duran Duran.
Amerikaneren Terence Trent D’Arby kom med debutplata mens jeg var i England. Madonna og Whitney Houston toppet hitlistene. Det samme gjorde «It’s a Sin» med Pet Shop Boys. I en liten platebutikk i den rolige strandlandsbyen Babbacombe, rett utenfor bygrensen til Torquay handlet jeg plater. Jeg fant en butikk som solgte nye ting, men også gamle plater. Jeg husker at jeg kjøpte med med Madonnas «La Isla Bonita» på singel og «Love Like Blood» med Killing Joke. To meget forskjellige stiler.
Foruten å handle plater var jeg opptatt av å nyte Torquay. Jeg husker at jeg syntes at denne byen var fantastisk søt og koselig. Jeg hadde tre fine uker her.
Nå, 30 år etter er jeg tilbake!
Jeg er på leting etter engelsk matkultur og kulinariske skatter. England har et særdeles dårlig rykte når det kommer til mat. Stemmer dette i 2017? Dt skal jeg finne ut på min reise i Devon og Cornwall. Følg med på denne serien som jeg kommer til å legge opp som dagsrapporter. Du kan følge min reise i mange innlegg fremover her på bloggen.
Turen min denne gang starter på Paddington Station i London der jeg tar toget til Exeter med Great Western Railways. Jeg kjører førsteklasse og har Brit Rail-billett. For 19 år siden kjøpte Erik og jeg slike billetter da vi kjørte med tog rundt i Storbritannia i tre uker. Det er en slags interrailbillett for de britiske øyer. Strålende opplegg, for du kan hoppe av og på som du vil.
Exeter har jeg også vært i tidligere. Jeg husker at vi hadde en utflukt dit for å se på den kjente katedralen det året jeg var på språkreise. Byen gjorde ikke mye inntrykk på meg den gang, men det å se på kirker var liksom ikke helt på listen over hva en fjortis interesserte seg for den gang.
Besøket i Exeter er kort. Jeg er der rett og slett for Afternoon Tea på poshe Hotel du Vin. Dette er et designhotell av klasse og teseremonien er fantastisk. Alt de serverer er laget på huset og stilen er veldig moderne. Jeg faller spesielt for mini-croissantene med smeltet ost og skinke. Gin og tonic-sorbeten er heller ikke gal.
Fra Exeter er det taxi til Babbacombes bratte klipper og ned til stranden der Cary Arms and Spa on the Beach ligger. Cary Arms er et hotell i en gammel pub med hytter og moderne strandhus i tilknytning til puben.
Stedet har et fabelaktig spa der du kan sitte i bassenget og de utover havet og de røde klippene som området er ekstra kjent for.
På stranden og på piren nedenfor hotellet står fiskerne og fanger makrell. De står med en boks øl i hånden mens solen går ned og posen med fisk fylles opp. Måkene flyr lavt. De vet at det snart blir mer mat til dem.
Vannet er krystallklart og beltene av fargerik tang ligger langs vannkanten. Det er vakkert og det er stille. Langt oppe på klippekanten ligger den nå søvnige feriebyen. Sesongen er over og området har gått i hi. Ligger fremdeles vinylbutikken der, undrer jeg meg?
Det er tid for middag og inne på Cary Arms knitrer det i peisen. Et glass musserende nytes mens mørket senker seg.
Inne i restauranten kan man velge casual eller hvite duker. I casual-avdelingen sitter folk og koser seg med mat og drikke mens hundene deres ligger ved stolbeina. Ja, det er lov med hunder på restaurant her. Uvant for oss, men helt vanlig for britene. Devon og Cornwall er kjent for å akseptere hunder i restauranten, så da vet du det i tilfelle du vil ta med kjæledyret ditt på ferie. Men hunden må være «well behaved», som det står på skiltet utenfor.
Vi spiser i den litt finere avdelingen der vi har utsikt til den flotte blomsterhaven og havet. Utenfor sitte folk å koser seg med en pils ved utepeisen.
Maten på Cary Arms er bedre enn britisk mat sitt lurvete rykte. Jeg faller især for en rett med lokal and og rødvinssaus. Den moderne rekecocktialen til forrett med krabbe og kreps var kanskje ikke så moderne som de ville ha den til?
Jeg legger meg i et av de tre soverommene i hytten jeg har fått tildelt. Rommene er skikkelig fine og hvert soverom har eget bad. Det er også spisestue, kjøkken og stue i hytten. En praktisk løsning hvis man er en hel familie.
Natta, Babbacombe. Fint å være tilbake i området igjen!
Fremover kan du lese om flere av mine eventyr i denne delen av England. Her blir det mye å glede seg til.
Til info: Jeg har vært på internasjonal pressetur med Visit Britain.
