Jeg bodde i Trondheim mine første atten år, men jeg har aldri tidligere vært på Hitra.
Nå fikk jeg muligheten. For i løpet av mine dager i Trondheim i forrige uke i anledning den nordiske michelinguide-lanseringen var det lagt inn en tur til Hitra for en gruppe journalister. Ha, bra for meg!
Første stopp på turen er DalPro som sysselsetter folk som har falt utenfor systemet og som trenger å komme tilbake til arbeidslivet. Et fantastisk prosjekt.
På DalPro beiter hjort og villsau av øyas deilige lyng, urter og andre ville vekster. Hjorten har et stort område de kan løpe fritt rundt på.
Vi tilkaller hjorten med en bjelle og så kommer de til gjerdet i full fart. De vet at det er mat å få. Med muler myke som kattelabber spiser de fôr rett fra hånden min. Hællemåne, så søte!
Selvsagt skal vi også få smake et utvalg av saue- og hjorteprodukter som lages på DalPro Gårdsmat. Vi får også smake oster fra Hitra Gårdsmat og lokal honning i den hyggelige, nyåpnede kaféen der interiøret er dekorert med loppemarkedskatter og sauseskinnsfeller fra villsau som er til salgs. Alle produktene vi smaker på kan også kjøpes i kaféen.
Vi reiser videre i strålende solskinn og vårlig temperatur.
Neste stopp er det jeg har gledet meg til mer enn alt denne uken – nemlig skalldyrbonanza! Jeg kan nesten ikke uttrykke hvor glad jeg er i skalldyr uten å virke klin kokos. Men jeg gjør et forsøk.
For meg har skalldyr alltid vært det jeg har satt mest pris på å spise. Helt siden barndommen har dette vært noe jeg har kunnet glede meg til i mange dager før selve måltidet. Med hytte på Fosen i barndommen har jeg vært heldig å kunne få tak i fantastiske skalldyr. Jeg kunne spist skalldyr i en eller annen form hver dag resten av livet, så glad er jeg i denne maten.
Da jeg møtte mannen min fikk han etterhvert møte det han kalte for «krabbekvinnen». Han ble redd ved første møte. Det var på en skalldyrrestaurant i den sør-franske byen Sète, ganske tidlig i forholdet. Min Erik hadde ikke vokst opp med skalldyr som kosemat. En reke av og til, kanskje, men ingen skalldyrplatå med krabbe, hummer, østers og sjøsnegler. Det var nytt for unge herr Valebrokk.
Jeg hev meg over fatet som en ekspert med nøtteknekker og pirkeverktøy så skalldyrsaftene skvatt både på klær og i ansiktet. Dette syntes min mann var vel primalt. Han ble redd. Hvem var dette monsteret han hadde giftet seg med som ikke hadde tid til å se opp fra fatet?
Det ble ikke bedre med årene. Jeg fortsatte min voldsomme tilnærming til skalldyr, men heldigvis skjønte min mann at her er det bare å la seg rive med. Etterhvert spiste han også skalldyr som en ekspert og til og med østers har blitt en stor favoritt. Ja, man kan lære seg å like skalldyr.
Men det er ikke bare min mann som har reagert på min «skalldyrfetisj». På en strandrestaurant på et femstjerners hotell i Kerela i India spiste jeg en av de alle beste krabberettene jeg har smakt. Jeg nøt den åpenbart så mye at kokken ble tilkalt av de ansatte på restaurant for å se på den gale damen i hjørnet som spiste absolutt alt på krabben – med hele trynet. Det samme har skjedd i Singapore og sist i Madrid da jeg spiste den beste chilikrabben jeg noen gang har smakt.
Dette er vel og bra. Jeg kan ikke noe for det. Skalldyr er det beste jeg vet. Det skulle vise seg at jeg var i godt selskap da jeg kom til idylliske Hopsjøbrygga. Dette gamle handelsstedet har historie tilbake til 1731 og fungerte som kommersiell havn der eksotiske varer som sukker, krydder, tobakk, salt og vin ble lastet i land.
Nå kan man nyte et bedre måltid inne i den koselige restauranten eller på brygga hvis været tillater det. I den øverste etasjen på huset finner du et lite hvalfangstmuseum.
Det er Ansnes brygger som står for arrangementet denne dagen. Med grunder og kokk Ola Sirus Skjåk-Bræk bortreist, er det mamma Lise Skjåk-Bræk som står for vertskapsrollen. Du kjenner til den kjente klesdesigneren, ikke sant?
Ansnes brygger har skrevet en 10 års-kontrakt med handelsstedet Hopsjøbrygga der de skal drifte restauranten og holde arrangementer på den flotte handlestedet.
Aleksander Fjeldberg fra HitraMat forteller oss om hvordan skalldyrfisket på Hitra og Frøya har foregått det siste århundre. Vi får blant annet se bilde av da levende krabber ble fraktet i sjøfly til Stockholm for første gang.
Har du sett så store sjøkreps noen gang? 
Og det er HitraMat som nå står for leveringen av råvarene til det som kalles «Alt på bordet». Å, saft suse. Det som møtte oss inne i den koselige restauranten på Hopsjøbrygga var et bugnende bord fylt med det beste havet kan gi oss: Skalldyr. Å si at jeg var på gråten av synet er ingen overdrivelse. Her var det sjøkreps store som hummer, kamskjell, taskekrabbe, snøkrabbe, reker… og nybakt brød, Rørossmør, hvitløksmajones og alt du måtte trenge. Brød kan man spise hjemme så her lønner det seg å ha en plan om å spise så mye ren og eksklusiv sjømat som mulig. Det er min plan og den klarer jeg å gjennomføre helt til vi får beskjed om at det inn i mellom også vil bli servert en rekke retter…
Henrik Widquist var kokken vår denne dagen og jeg skal si vi fikk servert retter av høyeste kvalitet. Han kommer inn med den ene lekre retten etter den andre.
Vi får rått kamskjell med solbær og kamskjell med steinsopp rett fra grillen.
Henrik Widquist 
Vi får sjøkrepstartar med gåselever og lakserogn og en grillet variant med safransmør, pepperrot, tare og skjørbuksurt (herregud, er det mulig å lage noe så godt).
Så kommer snøkrabbe med yuzu – nok en vidunderlig rett.
Siste rett er fantastiske blåskjell. Nå er det ikke fysisk mulig å få ned en bit til. Og som jeg skal angre i ettertid på at jeg ikke spiste mer. Det skalldyrsbordet kommer jeg til å ha på netthinnen i mange år fremover.
Michelinspisesteder er ofte en fantastisk matopplevelse, men mellom oss er det absolutt ingenting som slår sprellferske skalldyr helt uten tilbehør.
Til info: «Alt på bordet» (bugnende skalldyrsbord + 6-7 retter) må bestilles i god tid på forhånd (serveres både på Hopsjø pg Ansnes brygger). Dette bordet koster 995,- pr pers og passer for min. 4 personer eller større grupper på ti personer eller mer.
Les mer: Magisk Michelinstemning i Trondheim
Til info: Jeg var invitert til Trondheim av den nordiske Michelinguiden og Visit Trondheim. Takk til Britannia Hotel for overnatting.
Lucky you.?
Gjett om jeg vet det:)