Skal du velge norsk drikke? Selvsagt skal du det!

Jeg skal være den første til å si at jeg som oftest velger fransk champagne til feiring og en god tempranillo fra Ribera del Duero til et godt stykke kjøtt. 

Men skal jeg servere rakfisk, så går jeg aller helst for norsk øl og norsk akevitt. Og jeg ville aldri ha servert cava eller prosecco til fenalår eller annen norsk spekemat. Da ville jeg har gått for en god, norsk sider. 

Hvordan tenker vi egentlig når vi velger drikke til mat? Er det slik at champagne er det vi ser på som det beste alternativet når vi skal feire en begivenhet? Og har vi ikke råd til franske bobler, så går vi for cava eller prosecco? Jeg tror det er slik. Vi lar oss styre av vaner. 

Er det derfor “alle” velger utenlandske dråper til 17.mai-frokosten? For lurt er det ikke. Å tylle i seg en drikk på 12-13 prosent på tom mage  kickstarter i beste fall dagen. Problemet er kanskje at man ikke holder så lenge som til barnetoget. Burde vi ikke heller ha norske bobler på dagen vår? Utvalget av sprudlende sider med lavt alkoholnivå er enormt, og det skader så absolutt ikke å prøve slike på en lang og festlig dag som nasjonaldagen.

Ikke alle velger drikke fra utlandet. Det viser tall fra Vinmonopolet. Norsk sider og fruktvin ble omsatt for nærmere 100 millioner kroner i fjor (total omsetning med gårdssalg, hotell og restaurant og taxfree kom på nærmere 200 millioner). I 2018 lå tallet på under 30 millioner kroner.  

Men fremdeles er det mange som ikke vet så mye om sider og bruksområdene drikken har. Det er også mange som tror sider er noe søtt kliss. Det har skjedd så utrolig mye på dette feltet de siste årene. Norsk sider har fått priser i utlandet for sin kvalitet og smak. Vi kjemper mot de store sidernasjonene som Frankrike og England, vet du det? Det er faktisk helt fantastisk! 

I 2009 fikk ”Sider frå Hardanger” geografisk beskyttelse på lik linje med kjente produkter som Champagne (fra Champagne) og Prosciutto di Parma (fra Parma). En slik utnevnelse innebærer at eplene som brukes i sideren må dyrkes og sideren må produseres innenfor et definert område i Hardanger – nærmere bestemt kommunene Kvam, Eidfjord, Ullensvang, Ulvik og deler av Granvin.

Vestlandet og Hardanger har hatt en voldsom utvikling de siste 10 årene og helt fra Rogaland og Ryfylke i sør via Hardanger og Sogn helt til Møre og Romsdal finner du eplegårder. Man kan reise mellom gårdene som en del av Siderruten, som går gjennom alle fire regionene. Man kan få omvisning i frukthager og til og med smake sider og eplemost i kombinasjon med norsk mat.

Vil du lære mer om sider? Klikk deg inn her.

Gårdsutsalg og reklameforbud

I 2015 ble det lovlig å selge sider direkte fra gårdene. Det gjorde sitt til at flere sidergårder har satset på produksjon. Tallet på antall gårder var i 2016 fem. Nå er tallet femdoblet. 

Men det er ikke bare på Vestlandet det lages sider. Det produseres sider i Trøndelag og på Østlandet også. Og det finnes så mange stiler innenfor sider. 
Det er ikke noe nytt, selv om det har skjedd en aldri så liten revolusjon de siste 10-15 årene. 
Sider og fruktvin har blitt produsert i Norge i over 200 år. 

Salget av fruktvin økte i etterkrigsårene frem til 1974, året før reklameforbudet for alkohol ble innført. Da snudde det. 

Vi har en av verdens strengeste alkohollover hva angår reklame. Jeg er selvsagt enig om at man ikke skal ha helsides annonser i avisene og reklameboards på motorveien, men det er nå slik at man nesten blir stemplet som kriminell hvis man snakker om alkoholholdig drikke eller viser en tom vinflaske på en vinbar. La oss være klare. Vin, brennevin og annen alkoholholdig drikke kan kun kjøpes og konsumeres av folk over 18 år (20 år for brennevin). Dette er voksne mennesker. Vi har lov til å drikke og spise det vi selv ønsker. Men gang på gang får vi pekefingeren hva angår alkohol. Det er altså et valg vi har. Å nyte eller ikke nyte alkohol. Og de aller færreste av oss har et problem med alkohol. Det finnes selvsagt stygge eksempler på det motsatte. Det samme gjør det med piller, mat og andre ting folk blir avhengige av. Men jeg gjentar: Vi er voksne mennesker som kan bestemme selv.

Og av og til glemmer vi at mat og drikke i kombinasjon er kultur. Det har de skjønt i andre land. Det kan være en deilig eplemost servert til svinestek, men det kan også være plommevin til norske oster. Vi må tørre å stole på at vi har det som trengs. Vi har faktisk “hele pakka”. Vi kan servere kun norsk drikke til norsk mat hvis vi absolutt vil, for det vi har er av så sinnsykt god kvalitet. Og det bør vi vise frem.

Lavere alkoholprosent

At trenden går mot lavere alkoholprosent og alkoholfritt er bare positivt. Og det hadde vært en utmerket mulighet for produsenter å kunne fortelle om produktene sine. Men det får de ikke lov til. 

Man kunne ha formidlet at norsk sider er lav på alkohol (mellom 2-13 prosent, men oftest rundt 6,5 prosent), noe som er positivt i forhold til viner på 13-15 prosent. 

Og ja. Denne diskusjonen må vi ta. Burde vi ikke kunne snakke om norsk drikke produsert med norske råvarer på samme måte som norskprodusert mat? Dette går hånd i hånd, mener jeg.

Det er jo en grunn til at mange nordmenn fremdeles tror norsk fruktvin er synonymt med den søte vinen Golden Power laget av rabarbra, eple og drue som forsvant i 2006. Vi har kommet så mye lengre etter dette. Nå finnes det mange forskjellige stiler. Vi har smaksatt sider, natursider, moderne norsk sider, istider og fruktvin. Er ikke dette noe forbrukerne hadde hatt nytte av å vite og lære om?

Å være selvforsynt med mat og drikke kan vise seg å være lurt i den usikre verden vi lever i. Og vi skal være takknemlig for de som står på for oss og som har tro på at vi i Norge kan produsere kvalitet på linje med det beste i utlandet. Og dette bør jo også serveringssteder og vinbarer i Norge satse mer på. Unge mennesker elsker naturvin og vin med lavere alkoholinnhold. Det burde være en selvfølge å velge norsk drikke oftere. 

Men vi skal ikke legge alt ansvar over på de unge. Det er mange andre som burde ta et hint. Ved offentlige mottakelser der franske, spanske eller italiensk bobler helt naturlig helles i glasset burde noen tenke en tanke: Vi har da vel gode nok produkter fra Norge som vi kan servere? Men i de fleste tilfeller er det jo ikke noen som tenker den tanken. Av gammel vane skjenkes det “vanlige”. Og kanskje man får litt italiensk spekeskinke ved siden av? Eller en asiatisk scampi? Vi MÅ begynne å bruke hodet og især de som skal representere og vise de som kommer til landet vårt hva vi har å by på. 

Dette er noe blant annet Erik J. Laeskogen ved Kampen Bistro i Oslo har meninger om:

– Det er jo lov å spørre seg hvorfor vi ikke bruker disse fantastiske siderproduktene på våre utenriksstasjoner istedenfor å servere importert champagne fra Frankrike. Dette er jo en tungt nedarvet tradisjon, og dette er tiden for å vise våre egne drikker. Norge har masse å by på, både når det gjelder sider og øl.

– Jeg har i flere år heiet på utviklingen av norsk sider, og derfor har det vært naturlig å følge en produsent som er så til de grader fremoverlent som Edel Sider. Arita er utdannet petroleumsingeniør, og har derfor en ganske akademisk tilnærming til å lage sider, men har også veldig god kunnskap om sidertradisjonen i Norge.

Laeskogen har mange tips til paringer med norsk mat og sider som han gjerne deler. 

– Edel Pet Nat som aperitiff er et godt og friskt valg, som anbefales på det varmeste til alle anledninger, men kanskje også spesielt 17. mai. Dessertvinen Edel Fylgje (både eple og plomme-variant) ble servert under årets Bocuse d’Or også, forteller Laeskogen som også opplyser at han ofte parer Edel Klassisk med ertesuppe laget på knoke, bøkling, røkt kolje og reker. Edel Premium serverer han til juleribba med surkål, vellagret rakfisk, sild og pinnekjøtt.

Kjent for brennevinet vårt

Når det kommer til brennevin er vi mer kjent utenfor landegrensene. Vi tar den ene medaljen etter den andre på gin og akevitt. Men det får man selvsagt ikke skryte av. Det er lover for slikt. 

Vi kan takke bartendere i Norge for å vise vei. Vi har barer blant verdens beste som er flinke til å vise verden hva vi har av norsk drikke. Flere av dem har lenge jobbet med gode produsenter av norsk fruktvin og brennevin. En av de som virkelig gjør en innsats er Himkok i Oslo. 

Norsk druevin og mjød

Det er andre spennende ting på gang når det kommer til norsk drikke og for første gang vil norsk druevin være med som en kategori under Norges Beste Drikke som foregår den 11. mars i år. De andre kategoriene som dømmes er eplemost, sider, issider, druevin, fruktvin, fruktbrennevin, norsk øl, akevitt, mjød og alkoholfritt. 

I forkant av 11. mars skal et dommerpanel smake seg gjennom Norge og finne vinnere i alle kategorier som blir presentert under en prisutdeling den 11. mars. Deltar du på Norges Beste Drikke kan du være med på fagseminar og lære om hvordan drikkeprodukter kan bidra til å utvikle destinasjoner. Du kan selvsagt også smake på norsk drikke. 

Når det kommer til mjød, er dette en spennende kategori som er i utvikling. Mjød er en av verdens eldste alkoholholdige drikker laget av honning, vann og gjær. Marlobobo fra Holmestrand er en av de som bruker norsk honning i drikkene sine. 

Og her kommer vi igjen tilbake til bruken av norsk råstoff i norsk drikke. Det at man bruker norske råvarer i produksjonen, altså honning, malt, frukt, bær, korn mm. er med til å utvikle landbruket i Norge. Det må da være bra? 

Hvis svaret er ja, så la oss få snakke om det!