De siste ukene har handlet mye om Portugal. Jeg har ikke reist dit. Portugal har kommet til meg ved flere anledninger.
Denne uken har det vært portugisiske dager i Mathallen i Oslo. Jeg og Erik var der på et presseevent forleden dag der vi fikk smake sterk, portugisisk kaffe og den deilige, kjente kaken Pastel de nata. Vi fikk også smake deilige oster, skinker og syltetøy fra Portugal. Vi fikk høre om klippfisk og andre spesialiteter. I want to go back! Jeg har ikke vært i Portugal (i Lisboa) siden nyttårsaften 1999/2000. Mye har skjedd siden sist og jeg tror det vil være utrolig spennende å reise dit igjen.
Portugisiske kaféer og restauranter popper opp som paddehatter i London, og da jeg var der forrige uke så jeg flere Pastel de nata-steder. Flere enn da jeg var der sist for et år siden. Dessuten finner du en fantastisk portugisisk smårett-restaurant som heter Taberna do Mercado i Old Spitalfields Market som jeg spiste på i fjor. Her kan du lese om den.
Denne uken har det altså vært fokus på Portugal som matdestinasjon. Erik og jeg elsker disse små Pastel de nata-kakene og lørdag måtte vi rett og slett ha påfyll. Kaféen Pastel de Nata i Kongens gate 10 i Oslo har nemlig disse lekkersakene. Dessuten serverer de kaffe på portugisisk vis. Det er befriende med en kafé som ikke er en kjedekafé, slik nesten alt i Oslo sentrum er.
For noen uker siden var jeg også med på en fabelaktig portvinssmaking med Kopke, et av Portugals eldste portvinshus. Jeg må innrømme at jeg ikke er helt portvinsfan. Min svigerfar var meget glad i portvin og hadde mange flasker i vinkjelleren sin. Jeg takket som oftest nei til portvin da han bød på det. Jeg angrer nå for at jeg ikke prøvde hardere, for det finnes jo deilig portvin som ikke bare søtt kliss.
Jeg lærte om de forskjellige stilene, og her er en liten innføring:
White: Laget på grønne druer og lages i både tørre og søte varianter.
Ruby: Fargen på denne er dyp rubin. Dette er den yngste typen portvin, ofte blendet av viner fra flere årganger og er ofte lagret i rundt tre år på fat. En ruby skal drikkes ung.
Tawny: Kommer som både lagret og ulagret, eller standard tawny. En blanding av viner som er mellom et par år og opptil 50 år eller mer. De yngste vinene tilfører fuktigheter, mens de eldre birdrar med oksiderte aromaer, noe som gjør en tawny kompleks i aroma og smak. Denne er drikkeklar rett etter tapping på flaske.
Colheita: Dette er årgangs-tawny fra et spesielt godt år. altså blandes ikke med andre årganger. Kvaliteten er høy. Etiketten viser årgangen og vinen har et minimumskrav til 7 års fatlagring.
Late Bottled Vintage: LBV er en mellomting av colheita og vintage, uten en del av kompleksiteten som disse har. Dette er en årgangsvin som har 3-6 års fatlagring, deretter lagres vinen på flasken i opptil 10 år.
Vintage: Den beste og mest eksklusive portvinen fra et bestemt år, eller vintage. For at vinhuset skal kunne kalle en portvin for vintage, må den sendes inn og godkjennes av portvinsinstituttet. Den må ha 22-23 måneders lagring på fat før den tappes på flaske for videre lagring og utviklet. Etter åpning bør den drikkes relativt raskt.
