En søndag i mai tok Erik og jeg turen opp til Geitmyras matkultursenter for å lære om spiselige planter. Dette var et gratiskurs i regi av Sopp- og nyttevekster.
Her lærte vi noen typer ugress og planter som er trygge og gode å spise. Etterpå fikk vi smake pasta laget med ugress og salat med ville vekster. Skal si dette var spennende! Har du hage eller tilgang på en «ren» eng i nærheten, er det bare å komme seg ut og plukke for harde livet.
Den første planten vi plukket var en skvalderkål. Dette er et ugress som er vanskelig å bli kvitt. De unge skuddene er blanke og lysegrønne, og det er disse som smaker best. Hvordan kjenne den igjen? Den har 3x 3 blader (9 stk totalt), trekantet stilk, bladene kan være litt sammenklistret. Stilken har ingen hår og den kan være rød nederst. Bladene er taggete og planten blomstrer senere på våren/sommeren.
Brenneslen: Pass på en viktig ting. Hunder liker å tisse i nærheten, så velg et sikkert sted å plukke. Hvis du brenner deg på denne, kan saften fra stengelen hjelpe til å dempe smerten. Bruk oppvaskhansker når du plukker den. Stengelen har brennhår på ruglete stilk. Bladene står to og to og er hjerteformede. Varmes stilken opp i 60 graders vann, forsvinner brenningen fra stilken. Har man planten i en foodprosessor forsvinner brennhårene. Planten er mildest og finest når den er liten, opp mot 10 cm høy. Men de øverste skuddene på planten kan også brukes. Bruk både blader og stilk. Brennesle kan brukes i supper (skyll gjerne et par ganger i vann før koking) eller i rå tilstand i en pesto. Breneslesuppe smaker litt som spinatsuppe.
Løvetann: Denne kjenner vi jo godt. Det finnes mange sorter, og alle er spiselige. Ta en kniv og skjær opp hele rosetten med rot og alt. Bladene som er flisete smaker ruccola-aktig og er gode i salat. De flate bladene er sterkere og bitrere i smaken. De små blomsterknoppene er lysegule og smaker nydelig. De gule blomstene smaker mer bittert, men egner seg superfint til å stø over retter. Løvetannen er i slekt med sikori-planten.
Vi lærte også om andre planter, og det er spesielt en jeg har lyst til å ta frem: Almenøtt. Disse har du garantert sett på bakken. De smaker deilig salataktig med et hint av agurk. Jeg har plukket slike fra trærne på Hoff etter at jeg var med på dette kurset. (Det står et stort og herlig tre ikke langt fra barnehagen der). Det kan være noen som har sett litt rart på meg, men det bryr jeg meg rett og slett ikke noe om.
Har du lyst til å lage en pesto med ville vekster som du finner i hagen din? Her er oppskriften vi fikk på kurset:
Vill pesto
(Ca 2,5 dl ferdig pesto)
2 store never ville vekster
1,5 dl revet parmesanost
1 ss ramsløkpuré eller 2 hvitløksfedd
4 ss gresskarkjerner
1 dl rapsolje
salt
pepper
Vask de sankede bladene godt og rens dem for grove stilker
Kjør det grønne + hvitløk i en blender. Rør inn olje og ost. Smak til med salt og pepper.
Server til pasta eller til et stykke godt brød.
