På Abba-Björns suite - helleskitchen

Dag to av min store Smålands-tur bringer meg til vidunderlige Västervik. Dette er «Home of the Spork». Oh really? tenker du nok. Hva i all verden er det?

Les mer: Dag 1 i Småland

Jeg visste det ikke jeg heller. Spork er litt skje, litt gaffel og litt kniv – i et. Perfekt for friluftsliv. Noe jeg sjelden driver med.
Västervik er kjent for mer enn det. Byen ligger ut mot Østersjøen på samme breddegrad som Visby på Gotland, en av mine favorittøyer i hele verden.

Men Västervik er også kjent for å være byen som Abba-Björn kommer fra. Og han er åpenbart så glad i byen sin at han har åpnet et dritlekkert hotell i vannkanten med kun suiter. Det er datteren som driver hotellet og faktisk er han også i gang med å bygge et flytende hotell i tillegg til suitehotellet. Dette hotellet får 33 dobbeltrom

Björn Ulvaeus har altså Slottsholmen og jeg må fortelle litt om innholdet i suiten min. Den har vinylspiller og plater som du kan høre på. Hvert rom har et utvalg plater og selvsagt er mange av dem Abba-plater. Jeg vrenger opp lyden og har alene-hjemme-fest og koser meg glugg. Det går mest i et av mine favorittalbum gjennom tidene, Led Zeppelin IV. Men også Simon and Garfunkel «Greatest Hits» får kjørt seg. Knallanlegg og de beste forutsetningene for å bruke tid på rommet. Enten du bor på den ene eller den andre siden av bygget ser du vann. Jeg får soloppgangen, som er helt nydelig.

Suiten (som kalles studio) har sittegruppe, stor balkong, spisebord og kjøkken med kaffemaskin (det viktigste av alt) som kverner bønnene, ikke kapselkaffehelvete. Jeg er så happy for dette. Når man er på pressetur går det gjerne i ett fra tidlig morgen til sent på kveld, men på denne turen har de lagt inn litt ekstra tid på rommet for at vi skal få anledning til å bruke det ordentlig. Det føles som om jeg er på husmorferie, for jeg slapper skikkelig av og koser meg der jeg ligger i sengen under myk dyne, drikker kaffe, hører på musikk (høyt!) og ser utover vannet.

Senere skal jeg også spise i restauranten på hotellet. Mer om det senere i saken.

Seler i det fjerne. Jeg så dem. Kors på halsen.

Neste post på programmet er nemlig sel- og havørnsafari med skipper Lasse Nilsson. Det er en dårlig dag for begge deler egentlig. Vi ser ingen ørner, men selene leker i vannet et stykke fra oss. Vi holder avstand og lar dem holde på med sitt. Det er best. Men det er fint ute på sjøen og alle ombord koser seg i sola og den skarpe luften.

En kasse full av lokale spesialiteter.

Vi legger til kai på Hasselö der vi spiser lunsj på Restaurang Sjökanten der Alice og Salar serverer en herlig kasse med lokale spesialiteter.

Utenfor venter den lokale fiskeren Thomas Liew og firhjulingen. Han skal kjøre oss rundt på øya og den tilknyttede øya Sladö. Det er vakkert og vilt her.

Thomas er en skøyer og forteller vittig om øyene og historier fra hvordan det var å være fisker her.

Det eneste jeg egentlig kan tenke på er å komme meg tilbake under dyna, vrenge opp Led Zeppelin og bare være.

Det skal jeg også få anledning til. Ferden går tilbake til hotellet og det er akkurat nok tid til å slappe av før kveldens store middag.

Emil Henjer er kjøkkensjef på Slottsholmen og han presenterer en deilig høstmeny for oss med vinmeny til.

Første rett er rødbetetartar med langtidsstekt gulrot, geitostskum, lynsyltet agurk, estragon og persillerot. Jeg kunne ærlig talt klart meg helt fint med denne retten for den er nydelig, dog stor.

Rett nummer to er lettrøkt andebryst med fritert sellerirot, karse og kantarell. Wow, for noen smaker.

Vi går videre til kullgrillet sellerirot, en veldig moderne måte å servere vegetarretter på for selleriroten er så kjøttfull. Denne serveres med fløtekokte bønner, svartkål, brunt smør og hasselnøtter. Rett og slett veldig vellykket.

Ribben som serveres er helt fantastisk tilberedt. Den smelter i munnen og svoren er sprø. Til denne får vi steinsoppkrem, kålbuljong, løk og persilleskum.

Desserten er en is laget på langpepper servert med karamellisert hvit sjokolade, eple, romkake og sjokoladeskum. En skikkelig bra avslutning på et meget godt måltid.

Kaffen tar jeg på rommet til tonene fra Abbas «hasta mañana». Snakkes!