Det er tid for oppsummering og å se fremover. Jeg har holdt mine løfter fra forrige nyttårsforsett, og kommer til å leve etter disse løftene, også i 2014.
Tidligere i år navnet jeg om bloggen min fra «gjør hverdagen til en fest» til «Helles Kitchen – gjør hverdagen til en fest». Jeg føler at det nye navnet forteller litt mer om min stil på kjøkkenet. Jeg spiller selvsagt på navnet på TV-hitten «hell’s kitchen», men med litt ironi. Min blogg er fylt av spennende oppskrifter, krydder, restaurantopplevelser, betraktninger og annet matrelatert stoff. Det kan dukke opp banning og stygge ord, men da er det ofte en god grunn til det. Jeg sier det som det er, og det håper jeg du synes er greit. Jeg lager fremdeles hverdagen til en fest, og oppfordrer gjerne til å ta en glass vin på en hverdag, eller å lage noe ekstra godt midt i uka. Ja, til og med en kakeoppskrift på en mandag, synes jeg er helt greit. Jeg oppfordrer gjerne til litt sivil ulydighet ved å kaste alle regler rundt mat og hva som er vanlig. Lek med maten og utvikle nye retter og smaker. Spis fiskeboller med sølvtøy og porselen på en lørdag og spis en saftig biff på en tirsdag. Vi må ikke være så opphengte i hva som er rett eller galt. Nyt livet og ukedagene.
2013 har vært et fint matår. Jeg har spist spennende mat i Marrakech, India, Spania, Venezia, Stockholm og London. Innlegg fra disse turene kan du finne på bloggen min under «reiser». Jeg har spist masse spennede mat i Oslo også. Jeg vil især trekke frem Festningen restaurant og ikke minst Ylajali – som er min største restaurantopplevelse så langt i livet! Jeg har laget deilig mat og fått masse fine tilbakemeldinger fra dere. Tusen takk for at dere følger nuevo.helleskitchen.org.
Jeg har også vært med på kule ting som du vil kunne se resultatet av senere i år. Kan ikke si mer, men dette har i alle fall vært tidenes opplevelse for meg.
2014: En ting jeg kommer til å ha fokus på i det nye året er sløsing. Jeg er allerede bevisst på ikke å kaste mat, men kanskje det går an å bli enda flinkere? Vi kaster 51 kg mat per person i året her i Norge. Det må vi gjøre noe med.
I Danmark er de ganske ekstreme. Noen restauranter har innført bøter hvis du legger igjen mat på tallerken. En sushi-restaurant belaster deg 15 kr ekstra for hver sushibit du legger igjen. Har jeg sansen for dette? Nei, egentlig ikke. Men det jeg har sansen for, er å innføre Doggybags. Flere danske restauranter har startet med det. En Doggybag er egentlig et amerikansk fenomen. Jeg husker da jeg var i New York i 1980 og smakte pizza for første gang. En 8-åring kunne selvsagt ikke spise opp en hel pizza selv, så da ble det avlevert en Doggybag med restene ved utgangen. Tenk for en lykke å kunne spise enda mer pizza da jeg kom tilbake til hotellet!
Bestiller du take-away, blir det garantert rester. Her er et eksempel på en indisk take-away-rett som ble en herlig lunsj for meg dagen etter. Chicken tandoori i sprø mandelpotetlefse med godsaker.
En annen ting det snakkes om å innføre på danske restauranter er «seniorporsjoner». Det finnes, som vi alle vet, barneporsjoner, så hvorfor ikke seniorporsjoner. De spiser mindre enn oss som er midt i livet. Istedet for seniorporsjoner og barneporsjoner, kunne jeg ønske meg små og store porsjoner. Samme mat, bare i mindre porsjoner. Jeg husker da jeg og mannen min kjørte rundt i USA på bryllupsreise, kunne vi flere steder få halv eller hel porsjon av det vi bestilte. Det var veldig praktisk for oss, for vi hadde ikke sjanse til å spise full porsjon. Vi var rett og slett ikke vant til å spise så mye mat.
Det er mange der ute som synes rester er ekkelt. Det er det ikke, og hvis du lagrer rester riktig, kan du trylle frem deilige retter i dagene som kommer. Og det med lagring er viktig. Ikke sett varm mat i kjøleskapet, for det senker temperaturen i kjøleskapet og gjør at de andre matvarene blir dårlige. Kjøl maten ned på kjøkkenbenken med fryseblokker og sett det, godt pakket inn, i kjøleskapet eller merket i fryseren. Tenk kreativt på hva du vil bruke restene til for å skape en ny rett.
Vi må spise opp maten vår, og ikke kaste. Måten jeg, og sikkert mange andre, ble opplært i akkurat det som barn, var gjerne å måtte sitte ved matbordet til vi hadde spist opp maten vår. Jeg husker disse stundene som fortvilende. Jeg ville jo ikke kaste mat, men jeg hadde ikke mulighet til å spise mer. Tallerkenen var fylt på av voksne, og det var av og til vanskelig for et lite barn å ha apetitt nok til å spise opp.
All-inclucive-begrepet har blitt et kjent feriekonsept for mange. Her kan man fylle fatet sitt til randen med alt mulig av gode og ikke fullt så gode ting. Ingen steder kastes det mer mat enn på buffeter. Folk klarer ikke å spise opp alt de har forsynt seg med. Man kan spise hele dagen om man vil. Vi når aldri å bli sultne. Det er kanskje ikke bare på all-inclusive-feriene vi har det slik. Vi har det kanskje slik i hverdagen også? Når vi å tenke over om vi faktisk er sultne mellom snacks- og hovedmåltidene?
Og hvis du tror du kan gafle i deg fileter og velge akkurat hva du vil spise i fremtiden, må du tro om igjen. Vi må begynne å venne oss til å spise de tøffere kjøttstykkene. De som tar lang tid å koke, men som smaker himmelsk! Fisk forsvinner i havet eller er så truet at vi ikke får lov til å fiske den. Gamle og glemte fiskearter må frem i lyset igjen.
Og hva med insekter? Det er blitt spøkt med at vi skal knaske skorpioner som snacks. Det er ikke sikkert at det er en spøk om 10 år. Matmangel vil bli et faktum, og det er like greit å venne seg til tanken. Jeg nevnte det i fjorårets nyttårsforsett, det med å spise mindre mengder kjøtt, og heller fylle tallerkenen med bulgur, ris, quinoa og grønnsaker. Du vil bli forbauset over hvor mye det metter, og hvor mye sunnere dette er. Hos oss har vi egentlig helt ubevisst innført «kjøttfri mandag». Det er deilig å starte uken med et lettere måltid etter at man kanskje har kost seg litt ekstra i helgen. Dette kan anbefales!
Uansett hva ditt nyttårsforsett er i år, ønsker jeg deg et riktig godt matår og håper du vil fortsette å følge meg på bloggen min.
