Albania er årets charternyhet og jeg besøkte landet nå i høst. Landet ligger vis-a-vis hælen på Italia og grenser til Hellas, Makedonia, Kosovo og Montenegro.
Hovedstaden er Tirana. Sånn. Da har vi det geografiske på plass.
I sommer besøkte jeg Georgia (landet, ikke staten). Det frister mer og mer å se denne delen av verden som man ikke automatisk tenker på som feriemål. Jeg er nysgjerrig på å besøke steder som ikke er fullstendig ødelagt av rosastekte briter og fulle russ. Derfor fristet det også med Albania.
Albania er definitivt annerledes. Landet er i startgropen hva angår turisme og man kan vel sammenligne det med hvordan charterdestinasjonene var i Hellas for 30 år siden. Det må man ta med i betraktningen når man reiser dit. Men det er et land der folk tar deg i mot med smil og åpne armer. De vil så gjerne ha deg som gjest.
Jeg var positivt overrasket over Albania på mange måter. Maten var fantastisk god. Det finnes masse god vin produsert i Albania og du får solseng på stranden uten å måtte sloss med håndklemafian. Det er vel disse tre tingene ferie handler om, er det ikke?
Apropos mafia. Det er ikke å stikke under en stol at den albanske mafiaen er en av verdens mest fryktede. De styrer alt av narko og prostitusjon i England og de får den italienske mafiaen til å se ut som korgutter.
Det er ikke dermed sagt at alle albanere er mafia eller biltyver. Tvert i mot. Befolkningen lider under denne stigmatiseringen. Myten om at alle albanere går i treningsbukser og gullkjeder med gønner’n i bukselinningen kan jeg altså avkrefte her og nå. Jeg så ikke en eneste en. Jeg så dog «gull»kjeder til salgs på gata – på samme måte som i Italia, Hellas, Spania og andre sør-europeiske land. Helt vanlig, altså.
Matmessig er Albania et interessant land. Det finnes mange regionale spesialiteter og en av de mest kjente rettene er kalvekjøtt og grønnsaker som langstekes i ovnen i keramiske former.
Løk og hvitløk er grønnsaker som nesten alltid brukes i rettene. Paprika, tomater, squash og aubergin er også vanlig å finne. Dill og persille er vanlige urter. De bruker også søtt paprikapulver.
I Albania er de opptatt av ost og du finner en type fetaost (Djath i Bardh) som kan minne om den du finner på Kreta foruten mange andre deilige oster.
Mais er en viktig ingrediens og brukes især i brødbakst.
Börek er selve street food-retten som du får kjøpt på hvert hjørne. Dette er enten små pakker eller firkanter med lag av filodeig. Den er ofte fylt med spinat og ost og smaker himmelsk. Ingen slankemat, men gud så godt.
Apropos gud og religion. Albania er multireligiøst, selv om majoriteten er islamsk. De har en fargerik president som også kaller seg kunstner. Dette har resultert i at du vil kunne se utallige fargerike hus i hovedstaden Tirana samt andre steder i landet. I byen Dürres kan du se et helt kvartal med prikkede hus, mens selve Departementet for byutvikling og turisme i Tirana som ser ut som en stor gavepakke.
En ting du må sørge å spise i Albania er grillmat. De er fantastiske på dette og det grilles kjøtt og pølser (særlig de deilige grove kyllingpølsene) over åpen ild. Det lukter grillet kjøtt og rotisseriekylling på alle landeveier og veikryss over hele landet.
Markedet Pazari i Ri i Tirana var et gammelt og tradisjonelt marked med masse små boder. Nå er markedet pusset opp og det har blitt dyrere å stå her og selge varene sine. Dette er det mange som er imot.
Markedet er vakkert og inndelt i to deler: En del med salgsboder og en del med kurs- og presentasjonsmuligheter. Da jeg var der var alle de viktigste kokkene i Albania tilstede og hadde et kulinarisk seminar. Også sous chef hos Noma i København var der.
På markedet kan du kjøpe frukt og tobakk akkurat slik man kunne i gamle «Frukt og tobakk»-butikker hjemme. Ja, de selger ruller av tobakk på markedet og den produseres i Albania.
I butikkene rundt markedet finner du krydder, tørkede frukter, oster, fisk og kjøtt.
Jeg kjøpte med flotte keramikkskåler som tåler å stå i ovnen. Den bruker jeg kjempeofte.
Albanere tror på symbolikk og derfor vil du se mange kjører rundt med bamser eller hvitløk i bilvinduet. Dette skal bringe lykke.
Menn og kvinner i Albania vet mye om mat, men det er kvinnene som lager maten.
I fjellene bruker de ville vekster i matlagingen og oliven og olivenolje er vanlig. Det dyrkes oliven i områdene rundt den historiske byen Berat.
Kaffen du får servert er like sterk som i Italia. Et godt tips er å kjøpe med seg bønner eller kvernet kaffe fra en av de mange kaffebutikkene du finner i byene. Den er helt nydelig! Billig er den også – som det meste i Albania. Ja, du kan komme til å ha med deg penger hjem igjen fordi du ikke har fått brukt opp alt. Da er du advart.
Går du til fiskehandleren kan du kjøpe et imponerende utvalg av fisk og skalldyr. Ikke så spesielt akkurat dette. Det som er unikt er at du kan få fiskehandleren til å tilberede og varmebehandle fisken for deg. Du kan avtale tid for når du skal komme å hente fisken, og da er middagen så og si i boks. Du trenger bare å tenke på tilbehøret.
På restauranten Season, som ligger ved matmarkedet, serverer de pizza. Og dette er albanske pizza. Det er stort. Italia ligger på andre siden av Adriaterhavet og det er åpenbart at disse to landene har felles mathistorie. Du finner pizza på hvert hjørne. Og de lager skikkelig gode pizza. Pasta også. Men her har albanerne en egen variant som heter Jufka.
Pastadeigen er laget med durumhvete, melk, egg og salt. Den serveres ofte med helstekt kylling. Saftene fra kyllingen trekkes opp av pastaen og smaker derfor helt magisk! Denne retten får du over hele landet.
Tilbake til pizza’n. På Season spiste jeg også en fantastisk pizza med pølse, tomat, sopp og trøffelpaste. Vi var fem personer som spiste masse pizza, salat, spekemat og grillede pølser.
Vi drakk øl, vin og vann. Regningen kom på 495 kroner. Det må kalles godt innafor.
Hva drikker man?
Selvsagt må man prøve lokal, albansk vin.Jeg drakk kun albansk vin hele oppholdet og kom ikke bort i en dårlig. Jeg skal snakke mer om det i dette innlegget.
Men du må også prøve lokalt øl og selvsagt raki – anisbrennevinet som du sikkert kjenner igjen fra Kreta og Tyrkia.
Dhallë er en underlig drikk og første gang du smaker på den får du nok et lite sjokk. Det er en yoghurtdrikk som alle drikker. Den er tilsatt litt krydder og salt. Det er rimelig spesielt, altså. Jeg er ikke helt fan, men sunt er det, skal man tro de lokale.
Sky Tower er stedet for å ta en Aperol Spritz eller en annen drink. Dette har de kontroll på. Du tar heisen opp til toppen av tårnet som i løpet av en time snurrer rundt sin egen akse 360 grader. Der har du fantastisk utsikt utover byen. En Spritz (som i tillegg er perfekt blandet) koster 25 kroner. Dette går for å være et dyrt sted.
Strøket rundt Sky Tower heter the Block og er det mest moderne i byen. Strøket pleide å være kommunistlederenes villaområde før regimet falt i 1991. Nå finner du kule barer, restauranter og butikker her.
En av de mest spennende spiseopplevelsen du kan ha i Tirana er hos kjøkkensjef Bledar Kola på restauranten Mullixhiu (som betyr mølleren). Han har jobbet på danske Noma ved tre anledninger (2010, 2011og 2012), Pied à Terre i London og svenske Fäviken.
Inspirasjonen til interiøret på Mullixhiu hentet han fra Fäviken. Det ser ut som en hytte innvending. Mørkt treverk og ild i peisen. Det er så koselig og maten er moderne albansk med tradisjonelle ingredienser.
Da han jobbet på kjente Le Gavroche i London under Michel Roux Jr. gikk han lei av å høre klisjeene om at alle albanere er kriminelle biltyver. Her lærte han å lage mat med eksklusive råvarer som kaviar og foie gras. Råvarer som var så langt fra hans egen hverdag i Albania. Men det var først etter å ha jobbet på Noma at han fikk selvtillit nok til å se på albanske råvarer og kokekunst som noe som også kan være Fine Dining. Nå er han svært aktiv i Slow Food-bevegelsen i Albania.
I peisen på Mullixhiu tilberedes flere av rettene. Denne kvelden er det langstekt kje som koser seg ved flammene.
Bledar Kola anbefaler å reise til gården og restauranten Mrizi i zanave lezhe som ligger i Nord-Albania for gode Slow Food-opplevelser. Det skal jeg definitivt gjøre neste gang jeg drar til Albania. Ja, for jeg vil gjerne tilbake. Jeg likte meg svært godt her.
Dajti er også et fint sted å dra til for å få oversikt over Tirana. Med gondolbanen, Dajti Ekspres tar det 15 minutter å nå toppen og turen koster 75 kr (1000 albanske Lek) for en tur/returbillett.
På toppen kan du gå fotturer i fjellet eller sitte å nye utsikten med en deilig lunsj. Det ligger også et hotell på toppen.
Jeg fikk ikke tid til å gjøre så mye mer i Tirana. Jeg bodde en natt på Prestige Hotel, som var et fint og sentralt hotel. Tips: Dropp frokosten på hotellet og gå heller på en av de koselige kaféene i smuget bak frokostrommet. Der sitter de lokale før de skal på jobb.
Jeg fikk også besøkt Bunk’Art 2 i Street Abdi Toptani. Dette museet forteller historien om Albania under kommunismens styre. Sjokkerende, men viktig for å skjønne landets historie og økonomi. Jeg anbefaler å ta en tur for å få litt kunnskap om hva Albania handlet om før 1991, da kommunismen falt.
En av de flotteste opplevelsene du kan foreta deg hvis du er opptatt av god vin og mat er å reise til Uka Farm som ligger et lite stykke utenfor Tirana på vei ut mot flyplassen. Her kan du slumpe til å møte på Rexhep Uka eller sønnen Flori.
Rexhep var tidligere landbruksminister i Albania og er en høyt respektert forsker og universitetsprofessor innenfor agrikultur. Han driver biodynamisk på gården. Der har de 2 hektar med 200 forskjellige planter. Ved å plante så mange forskjellige planter får du flere insekter.
– Insekter er ikke fienden, det er vi som er fienden, sier Flori. Derfor driver de gården med minst mulkig menneskelig innblanding.
Han er vinmaker og broren har ansvar for restaurantdriften på gården. De har vineri, destilleri og restaurant, samt full grønnsaksproduksjon.
I 2014 åpnet de restauranten som praktiserer konseptet «farm to table» der de serverer mat laget av fantastiske råvarer. Det var her jeg fikk et av de beste måltidene på turen.
Flori har jobbet på gården siden han var 11 år. Det var hardt arbeid.
Han sier selv at faren drepte friheten hans, men ga ham et fantastisk utgangspunkt for å drive med gårdsdrift. Det interesserte ikke unge Flori. Han tok en James bond-escape og studerte informatikk. Han likte det ikke. Han ville studere vin. Broren gikk på restaurantskole i Sveits og snakket så varmt om vin. Det ble en øyeåpner for Flori at han faktisk kunne dyrke egen vin på farens gård. Da var han bare 19 år gammel. Faren ble så glad for at han ville gjøre det. Etter å ha studert, jobbet han på vingårder i Italia for å få erfaring.
I 2005 startet de å dyrke druer og det var cabernet sauvignon som var første prosjekt, for dette er en av de mest kjente vindruene.
Nå dyrker de nesten bare lokale druetyper og produksjonen er på hele 150 000 flasker. De eksporterer blant annet USA, Danmark og (snart) Sverige.
– Vi lager bedre merlot- og cabernet-viner enn i Frankrike, skryter Flori.
Flori kunne ha dratt ut i verden og jobbet med kjente produsenter, men han valgte å holde seg i Albania og ta fatt på sitt lands egen vinhistorie. Han fant ville druetyper som overlevde vinlusa (Phylloxeroidea) som tok livet av de aller fleste vinplantene i Europa, og druearter som var glemt.
På Uka Farm bruker de ikke gjødning i vinmarkene. De bruker plantenes egenskaper til å rydde opp selv. De sprøyter med kobber tre ganger i året. Det er det eneste.
– Jeg håper andre vil satse på vinproduksjon i Albania. Vi har stort potensiale for å kunne klare det. Albania har et perfekt mikroklima, men vi mangler gode vinmakere og kunnskap. Skal du være vinmaker er det en 24/7-jobb, avslutter Flori før han haster ut i vinmarken igjen.
Vanlige albanske vindruer er: Kallmet, Shesh, Vlosh, Serinë, Pulës, Cërujë, Mereshnik, Debin, Kryqës, Mjaltëz, Mavrud, Manakuq, Kotekë, Vranac, Stambolleshë, Babasan og Tajgë.
Arbëri er også en vinprodusent du bør se etter. Du får vinene i delikatessebutikken på flyplassen i Tirana. Reserva-flaskene, som er skikkelig gode, koster 25 euro stykket.
Albania er mer en Tirana, selv om jeg virkelig anbefaler deg å bli en dag eller to i byen. Dette lar seg lett kombinere med Durrës – som er en av charterdestinasjonene til Apollo. Jeg bodde på Premium Beach, et lekkert strandhotell helt ytterst på strandpromenaden.
Durrës er den største havnebyen i Albania og byen kan deles inn i tre deler. Du har selve byen, så har du en by som strekker seg langs veien og ytterst ligger strandbyen. Det er to mil mellom strandbyen og selve byen, så er du klar over det, men byen går så og si i et.
På Premium Beach har du late dager med perfekt badestrand og alt et strandhotell bør ha av aktiviteter. Fabelaktig frokostbuffet og fine, store rom. Det ligger hoteller tett i tett nedover hele stripen og det er klart du kan spise her. For meg er det hakket mer interessant å ta turen inn til selve Dürres. Her finner du masse shopping, restauranter og barer.
På promenaden ved bystranden kan du spise street food som nygrillet mais eller de beste smultringene du kan tenke deg. Petulla te gjyshi (bestefars smultringer) lages med yoghurt, egg, soda og mel før de friteres og serveres rykende varme. De er fantastisk gode.
Men du bør også spise fisk når du er i Durrës. Det finnes mange steder som kan tilby fristende retter med fisk eller skalldyr.
Jeg spiste på Rimini som er en klassisk fiskerestaurant. Enkelt og smakfullt.
For god italiensk mat og knallgode pizza anbefaler jeg 4 Stinet på samme stipe ved sjøen.
Her ligger det også mange gode gelateria. Ja, til og med is har de kontroll på og stilen er italiensk, og hvem liker ikke det?
Durrës er en spennende by med et eldgammelt amfi midt i byen ved siden av byens store moské. Torvet ved rådhuset er et koselig sted å sitte ute å ta en kaffe eller en drink.
Jeg besøkte flere andre steder da jeg var i Albania. Berat er kjent for gode oliven, vin, jordbær og okra. En kjent slow cook-rett herfra består av løk, okra, tomater og dill.
Byen er over 2400 år gammel. Dette er en UNESCO-by som representerer både øst og vest, kristne og muslimer.
Innenfor slottsmurene på toppen av byen kan du besøke fantastiske The Cathedral of Shën Mëria der du kan se over 100 ekte ikoner fra 1500-tallet. Jeg har aldri sett ekte ikoner på så nært hold. For meg var dette en stor opplevelse.
Ikontegnerne omtales som skrivere, ikke malere for de forteller en historie. Før i tiden kunne man ofte ikke lese og da måtte man være i stand til å fortelle historier via tegninger og malerier. Treverket som ble brukt til ikonene er valnøttre og tegningene har masse symbolikk. I samme kirke kan du også se noe så sjeldent som tegning av djevelen. Det forekommer vanligvis ikke innenfor et kirkerom.
Innenfor borgmuren ligger hele 30 kirker, så er du opptatt av historie og kultur er en tur hit et must. Men pass på. Barat er det varmeste stedet i hele landet og temperaturen kan nå opp i 50 grader i skyggen.
Inne i selve byen, i bydelen Mangalem ligger en perle av et spisested. Lili Homemade food serverer hjemmelaget mat. Og ja, Lili driver restauranten i sitt eget hus og kona står på kjøkkenet. Pappaen til Lili lager vin og raki og da trenger du faktisk ikke så mye mer.
Jeg har aldri i mitt liv sett makan til grusom meny. Pekemat. Ja, pekemat. Det er vanlig å finne en slik oversikt over rettene man serverer. I syden bør man styre unna slike spisesteder. Pekemat kan være ensbetydende med dårlig mat. I østen er det litt annerledes. I Japan er det for eksempel en bra ting å ha pekemat. Ikke bare det, men der lages det dyre 3D-replika av rettene i plast som vises frem i restaurantvinduet. Jo dyrere plastretter jo bedre og dyrere retter.
Hos Lili i Berat vet jeg ikke helt hva man skal si. Ok. Rettene på bildene ser helt like ut. De er brune og ser ut som tykke pølser. Med andre ord ikke så appetittlige. Hadde det ikke vært for at jeg faktisk har sett retter som ser fristende ut på internett, ville jeg aldri ha satt meg ned her. Ikke ut fra innsalget på pekemat-plakaten.
Det viser seg at alt er fantastisk! Fargerikt, nydelig og proppet med gode smaker. Lili vet ikke hva godt han kan gjøre for oss og han bærer ut karafler med vin og deilige retter rett fra kjøkkenet. Vi får dolmes (vinblad-ruller som du kjenner fra Hellas), krydrete köfte slik man kjenner fra Tyrkia.
Imam Bayildi er en nydelig rett med bakt aubergin som jeg forelsket meg helt i. Vi får börek og den deilige retten Ferges som består av den albanske fetaosten som jeg nevnte ovenfor kokt med tomater, løk, paprika og chili. Det bæres inn ostefylte svinerulader og risretter med bakte, fylte tomater. Også den klassiske salaten med tomater og agurk står på bordet i den koselige lille bakgården.
Lili er 44 år og sammen med kona Miralla (41 år) har de to barn. Mirella lærte å lage mat av svigermor som var kokk i kommunisttiden.
De serverer ikke øl, cola eller pommes frites, forteller Lili. Her er det kun nærproduserte ting som havner på bordet, som Babas (bestefar) rødvin, som er overraskende god. Vi får en halv karafel om gangen. – Den må være avkjølt i denne varmen, sier Lili.
Når vi har spist er det tid for en liten raki. Babas raki. Lili skåler alltid med gjestene sine. Godt det ikke er mer enn noen få bord i den lille bakhagen.
Før du drar må du ta en tur innom toalettet.
Det er inne i huset og du må ikke bli forundret hvis du støter på familens hund som ofte tar en liten lur i badekaret.
En annen utflukt du bør vurdere når du er i denne delen av Albania er å dra til Kruja.
Dette er den tidligere albanske hovedstaden. Jeg ble med på en jeep-tur som også inkluderte Golem Beach, Kepi i rodonit, Bize, Ishem, lunsj i Korriku og Kruja.
En superfin tur der man får sett knallblått hav, klipper, kirker og strender.
Kruja har en livlig basar hvor du kan gjøre gode kjøp hvis du er ute etter antikviteter eller kanskje en gammel kommunisthjelm.
Takk for nå, Albania! På gjensyn!
Til info: Jeg har vært på pressetur med Apollo