Vi kan lese i avisene: «Dra hjem, turister! Vi vil ikke ha dere her!» «Dere ødelegger øya vår!»
Raseriet mot turister skal visstnok være sterkt. «Alle» i Barcelona og på Mallorca ønsker turistene til Helvete og enda litt lenger.
Er det slik?
Det var en mann på flyplassen på Mallorca som hyttet med et skilt der han helt klart raste mot turistene og klandret dem for all elendighet i livet sitt. Det er sant. Men at hele øya hater turister, det er faktisk ikke sant. Det samme gjelder i Barcelona.
Det er graffiti på noen vegger som ber turistene dra til gokk, og noen har hevet stemmen mot den økende turismen, men turisme er velkommen både på Mallorca og i Barcelona.
At det innføres regler mot å gå i bar overkropp i byen og at utagerende fyll må slås ned på er bare regler som kommer oss andre tilgode. Jeg vil ikke ha hårete mannebryst i paellaen min eller fulle russejenter som spyr på nabobordet mitt, så jeg er faktisk helt enig om at man må ta noen grep. Man kan ikke oppføre seg som aper selv om man har oljepenger.
Dyr champagne, sol og bad. Mallorca for turisten. 
Ikke at det er noe galt i det. 
… Men det finnes mange opplevelser utenfor solsengen som er verdt å få med seg.
Da jeg besøkte Mallorca for noen uker siden, snakket jeg med flere spanjoler om akkurat dette som vi her oppe på berget tror lokalbefolkningen tror om oss.
Turister er mer enn velkomne. De trenger oss, og det vet de.
Det er ca 40 år siden jeg var på Mallorca sist. Jeg var liten jente fra Trondheim på min første sydentur med familien. Jeg husker ikke så mye, men jeg husker en stor okse på en høyde, perlefabrikker og at jeg kom hjem med verdens største sombrero og et gitarformet pennal.
Reklameskiltet med oksen på høyden er der fremdeles. Det samme er perlefabrikkene. Jeg så ikke snurten av store hatter eller pennal, men så var ikke mitt fokus der lenger.
Innbyggerne på Mallorca har en plan for å møte turistene på en annen måte og det handler om gode mat- og drikkeopplevelser. Da jeg besøkte Mallorca møtte jeg flere kokker og turarrangører som vil vise turistene at Mallorca er mer enn strand, sand og billig alkohol.
Trenden er også at turister gjerne vil oppleve mer autentiske og lokale spesialiteter som forteller historien til stedet via mat, vin eller råvarer.
Dette er turistnærings ess i ermet. Det er en ny bølge av unge vinmakere, produsenter, kokker og bønder som har tro på Mallorca som mer en en sydendestinasjon. Jeg har møtt en drøss av dem og her kan du bli kjent med dem.
Alle opplevelsene kan du også booke.
Mallorca Wine Tours spesialiserer seg på å vise frem Mallorcas beste vinopplevelser. Du kan reise med vintog mellom vingårder, besøke vingårder eller en ekte finca (typisk spansk gård). Det serveres mat og det er selvsagt vin og mulighet for å kjøpe med seg kvalitetsvin hjem.
Mallorca har godt klima for vinproduksjon og du finne veldig bra produsenter her, både konvensjonelle og vinbønder som driver økologisk og biodynamisk.
Jeg var med på en slik tur der vi besøkte Mallorcas eldste vinprodusent, Bodegues Ribas (1711) i Consell og deres gård, Finca Son Maiol i Santa Maria.
Vinmakerenen heter Araceli Servera Ribas og hun er 13. generasjon vinmaker for Bodegues Ribas. Druene håndplukkes og kun de beste drues brukes. De andre ender opp som gjødsel. Vinene er sertifisert økologisk. De bruker kun litt kobber og svovel.
Stilen på vinene varierer fra år til år, og det er akkurat slik vinmakeren vil ha det. Hvert år er forskjellig, så hvorfor skal ikke det gjenspeiles i vinene?
Mantonegro er den mest kjente, lokale, røde vindruen, mens Prensal Blanc (Moll) er den vanligste lokale, hvite vindruen.
Ribas bruker 85% franske eikefat, and 15% amerikanske eikefat.
Ribas lager også viner for andre, som vinen Brutus (Son Fortesa), som jeg har drukket på Dos Pebrots i Barcelona.
Vi får en omvisning i det gamle, vakre kjøkkenet fra 1776 og så smaker vi på vinene i husets flotte bakhage. Til den deilige rosévinen får vi bellotaskinke som er tørket uten salt servert med brød og vingårdens egen olivenolje.
Ribas rosat er laget på 90% Mantonegro, 5% Callet og 5% Gargollassa. Den er lys lakserosa som man er vant til fra den franske riviera. Den dufter av sommerbær, men jeg synes smaken er tropisk med toner av papaya og ananas. En usedvanlig lekker og dekadent rosévin.
Vi smaker også Sió Negre laget av 60% Mantonegro, 25% Syrah, 10% Merlot og 5% Cabernet Sauvignon. Den serveres med lokale oster og kvedegelé. Vinene er fruktig og lukter sure kirsebær og smaken er bløt og rund. Skjønn!
Mantonegro er en tanninfattig drue. Viner laget på denne druen er derfor ikke så lagringsdyktige.
Vi drar til gården deres, Finca Son Maiol, som fungerer som agroturismo og som selskapslokale. Man kan gifte seg her eller ha store selskaper. Vi får smake på deres blå vin, Cap Salines Blue wine, som lages i småskala.
Hvorfor blå vin? Det er en greie, og de ville lage en blå vin som faktisk var god. Det er en tørr hvitvin tilsatt fargestoff fra en bestemt asiatisk jasminblomst, så den er helt naturlig i fargen, ikke som mange av de andre blå vinene på markedet. Gøy å prøve, og den skaper latter og forundring, men en gang er nok for min del.
sterk, tørket chili er mye brukt 
empanadas 
Sobrasada
Det mallorkinske kjøkken
Mallorcas kjøkken har røtter i romersk, maurisk (muslimsk) og nord-afrikansk kjøkken. Men også i spansk og katalansk tradisjon.
Vi får deilige pølser fra Mallorca som den berømte sobrasada-pølsen, en paprikakrydret smørbar pølse som gjerne servers med honning til. Søtt, syrlig og salt er smaker man forbinder med Mallorca. Sobrasada likner på den italienske smørbare pølsen ‘nduja fra Calabria, som er mye mer spicy.
På slutten av året er det tradisjon for familier å møtes til det som heter matança. Det slakter man en gris og lager sobrasada, butifarra og butifarron. Noen smaker som sylte, andre er rene blodpølser. Vi får smake alle typer pølse til den blå vinen, men også til en av vinene deres, Supernova som faktisk er laget på 100% Mantonegro.
Santi Taura i Lloseta er en gourmetrestaurant der kjøkkensjef Santi Taura serverer mallorkinske tradisjonsretter i en ny og moderne drakt. Dette er en fantastiske måte å smake lokal mat på presentert i små og lekre porsjoner. En meny koster 48 Euro. En meget hyggelig pris på restauranten som har Spanias nest lengste venteliste etter El Celler de Can Roca.
Linser og gresskar i karrisaus. Croquetas med hvit fisk og ailoli. 
coca med persille, løk og tomater
Santi Tauri stenger faktisk sine to restauranter straks. Men han åpner ny restaurant som kommer til å hete Dins Santi Taura i boutiquehotellet El Llorenç Parc de la Mar i Palma.
Botifarra 
Arroz med safranaioli og hummer. En fenopmenal smaksopplevelse og en nydleig tolkning av tradisjonell arroz. 
Bonito (atlanterhavets hvite tunfisk) mer teriyaki, aubergin og pinjekjerner.
Etter å ha smakt smaksmenyen til Santi Taura (noen av rettene på bildene ovenfor) kan jeg trygt anbefale deg å oppsøke hans nye restaurant som kommer til å servere mat i samme stil. En fin introduksjon til det mallorkinske kjøkken.
Boutiquehotell-restauranter er en greie på Mallorca. På det lekre Hotel Sant Francesc Singular finner du denne sommeren (og frem til oktober) en pop-up på taket som heter Coca Toneta.
Det er den legendariske kokken Maria Solivellas som har denne restauranten i sommer. Hun har restauranten Ca Na To Ne Ta i fjellområdet Tramuntana og er en av Slow Food-bevegelsens sterkeste stemmer på Mallorca.
Vermut-cocktail 
Blåskjell i mandelmelk 
Lokal naturvin
Maria lager enkel mat med lokale ingredienser som var i ferd med å gå i glemmeboken. Hun har spesialisert seg på Mallorcas svar på pizza, nemlig cocas mallorquinas. Dette er brød med fyll på toppen og hun baker den med xeixa-mel som er en eldgammel hvetesort.
Coca-bunnen er kjeksaktig, ikke deigete som pizza er. For å få til denne konsistensen må man bruke en del olivenolje i deigen samt en røffere melsort enn vanlig hvetemel.
Jeg spiste en coca-variant med pattegris-rillette laget av de lokale sorte grisene som er typisk for øya, servert med aprikossaus. Supegodt! For en opplevelse å sitte på taket ved poolen og se utover Palmas gamleby mens du drikker deres egen vermut tilsatt boblevann. De serverer også naturvin fra Mallorca på denne avslappede restauranten.
En annen boutique-hotell-spiseopplevelse er Andreu Genestra Restaurant på Finca Son Jaumell. Dette er en av de beste restaurantopplevelsene jeg har hatt på lenge. Andreu Genestra har bakgrunn fra El Bulli, Mugaritz og Arzak. Han arrangerte nylig en middag i tospann sammen med legenden Albert Adrìa (El Bulli, Tickets etc).
Andreu vil vise det nye Mallorca. Alle råvarene er lokale og 50% av vinene på vinkartet er fra Mallorca. Foruten å lage egen vin lager de også egen gin og vermut.
– Den nye gjesten vil drikke ny vin, spise lokalprodusert mat og oppleve noe annet enn å ligge på stranden, sier Andreu Genestra som ikke vil lage bestemors mat. – Jeg vil lage mat som er min stil, men med lokale ingredienser.
Andreu Genestra Restaurant har en michelinstjerne. De har også en enklere bistro i samme hotell for at hotellgjestene skal kunne velge fra a la carte-menyen på dager de ikke spiser i gourmetrestauranten.
Hotellet Finca Son Jaumell ligger på landsbygda, men har kort avstand til nærmeste strand. Neste gang jeg kommer til Mallorca vil jeg bo på dette flotte hotellet. Her kan du ligge ved poolen og se opp på fjellene og høre fuglene kvitre. Så vakkert!
Blekksprut på gresk, sukkerrør og honning-aubergin 
syltet blåskjell 
kråkebolle pica-pica
Brød og olivenolje 
Stilen i Andreu Genestra Restaurant er som nevnt gourmetmat med perfekte størrelser på porsjonene og med en nøye komponert reise i lett-tung-lett. Det er sjelden jeg klarer meg fint gjennom et slikt langt måltid, men her gikk det uten problemer. Det er faktisk en kunst å få til.
Barkofferten 
husets vermut. Nice.
Tar du turen innom denne restauranten (du må selvsagt booke) må du bestille en drink. Da kommer barskapet på hjul til bordet. Det er en gammeldags kofferter som åpnes og så åpenbares det kuleste barskapet du kan tenke deg! De har hele 40 forskjellige vermut i hyllene, og da er det selvsagt dette man bestiller. Jeg kan trygt anbefale deres hjemmelagde mørke vermut.
Sennepsis med årets første erter 
carpaccio av due med pesto av blomkarse.
Reke med rødt eple 
akkar, tang og ansjos 
breiflabb med pinjetreskudd
Kebab og kirkerter 
melkeis og anis 
aprikos med tahini og karve
Ostevogna er også et syn for guder.
Fem retter koster 65€, åtte retter koster 78€ og 10-retteren koster 105€. Drikke kommer i tillegg.
Ingen god restaurant uten gode råvarer.
Terragust er et konsept der man knytter gastronomi med naturen. En gjeng bønder og kokker tar deg med ut i åkeren for å vise frem de flotte råvarene som gror på Mallorca. Dette er en motreaksjon til supermarkedenes frukt- og grønnsaksdisker som f.eks selger appelsiner fra Sør-Afrika. Latterlig å tenke på når Spania selv er et appelsin-land.
De vil høste når råvaren er moden og er proppfull av solmoden smak. Alternativet er at frukten modnes på et lager før varen selges og ender opp i butukken helt uten smak. Under mottoet «Se, lær og spis» viser de besøkende få smake på Mallorca i sesong.
For 80 € får du en fantastisk opplevelse der besøk hos produsentene i Manacor er første stopp. Her kan man plukke med seg frukt og grønnsaker til eget bruk før man får aperitiff med snack og gode viner, samt en 5-retters meny laget med lokale råvarer i sesong med vin til.
Biel Llull Galmés 
Maten tilberedes av den unge kokken Biel Llull Galmés. Dette er en fantastisk opplevelse. Du sitter blant frukttrær og spiser nydelig mat.
Aubergin, rød salsa og tapenade 
Biel Llull Galmés
Bacalao med pok choy og sort hvitløk 
aprikoser med mandler, mynte og hvit sjokolade
Hvis det regner, slik det gjorde da jeg var der, dekker de opp i det flotte drivhuset.
Dette er en fantastisk måte å få med seg helt spesiell og lokal spiseopplevelse.
På Finca Son Moragues, ved foten av Tramuntana-fjellene kan du besøke en olivenlund og smake deres økologisk olivenolje samt deres hjemmelagde gin, marmelader, oliven og andre lokale spesialiteter.
Finca Son Moragues er en av olivenoljeprodusentene som lager olje av svært høy kvalitet. De har startet med de såkalte «Olive Oil Experiences» for å tilby turister en ekte, lokal opplevelse. Oliventrærne på området er mellom 500-800 år gamle. De har 10 000 trær.
Det er faktisk veldig hyggelig å sitte i olivenlunden og nippe til et glass hjemmelaget lemonade, gå mellom oliventrærne og lære om olivenolje samt smake på de lokale produktene.
Den kanskje flotteste opplevelsen på turen min til Mallorca var å bli med kjøkkensjef Pau Navarro fra restauranten Clandestí på handlerunde i Olivar-markedet i Palma.
Kokken Pau handler inn på markedet slik man gjorde før i tiden. Han liker å ha den personlige kontakten med de som jobber der, og han har sine faste boder han går til. Pau handler også på Pere Garau-markedet, som er et nabolagsmarked med gode priser.
Ariadna Salvador 
Lokal naturvin
Clandestí er en rocka restaurant som Pau driver sammen med kona Ariadna Salvador i en ombygd garasje i boligstrøket Bons Aires i Palma. Navnet på restaurant betyr hemmelig eller gjemt, og det er akkurat det Clandestí er – en hemmelig perle i en garasje i en sidegate i et boligstrøk.
Du spiser ved bardisken. Her er det plass til 12 personer. Rettene som serveres kommer med et lys- og musikktema. Du kan forvente Edith Piaf til en rett og Sex Pistols til en annen rett. Ingrediensene er lokale og i sesong. Pau lager det han føler for.
Men du kan også booke en slik opplevelse som vi hadde: Gå på markedet og så tilberede maten med Pau.
Vi som er med på denne presseturen lager mat sammen med Pau. Han introduserer oss til den typiske tapasretten, Variat, som faktisk består av flere retter på en tallerken. Det er litt som buffet der man legger alt på samme fat.
Jeg kommer tilbake til denne retten i et annet innlegg og da også med oppskriftene.
Som du ser har Mallorca mer å by på en fine strender. Sjekk ut en eller flere av opplevelsene jeg har beskrevet i teksten her og få litt mer ut av ferien samt kom hjem med kunnskap om øya som har så mye å by på kulinarisk.
Til info: Jeg har vært på pressetur til Mallorca med Visit Spain.
