Slik er maten på verdens beste restaurant

Vi er på sommerferie, jeg og Erik. Vi er i den koselige badebyen, Cadaques, tre timers busstur fra Barcelona. Her er vi på ferie hvert år. Samme opplegg, samme hotell osv. De sistre tre årene har vi stått på venteliste på El Celler de Can Roca. Dette er en restaurant som ligger i Girona, halvannen times biltur fra Cadaques. Restauranten har tre michelinstjerner og er kåret til verdens beste restaurant i år og troner på toppen av St Pellegrino-listen.

Dagen starter som den pleier for oss når vi er i Cadaques på ferie, med frokost på hotellet. Erik spør meg «Hvor skal vi spise lunsj i dag da?». Herregud, er det mulig å spørre om det nå, liksom? Det blåser sterk kuling utenfor og jeg er sånn passe halvsur. Vi må legge oss i le på en av bystrendene og vi ligger å hutrer. Etter en stund går vi tilbake til hotellet. Telefonen ringer: «Hello! This is from the restaurant El Celler de Can Roca. We have a last minute cancellation. Do you want to come for lunch at 1.30?» Jeg dirrer! Jeg ser på klokka. Den er halv tolv. Vi har ingen bil og vi befinner oss i Cadaques hvor det ikke finnes taxier. Shit! What the f… to do? Jeg stormer inn i resepsjonen på hotellet og spør vår venn Xavier om han kan hjelpe oss. Han rister litt på hodet, men ringer til en taximann i nabobyen og sjekker. Først er det opptatt. Så er det opptatt igjen. Klokka går. Ok, nå tar mannen telefonen. Yes, han kan være her om en halv time. Jeg ringer og bekrefter på El Celler de Can Roca, og de klapper nesten i hendene over at vi klarer å få det til. Så er det å hive seg i dusjen, male på seg trynet og komme i finstasen. Kamera pakkes ned og vi setter oss i taxien som kjører oss til Girona. Turen tar som sagt ca 1,5 time og vi ankommer El Celler de Can Roca i tide. Nå kan vi klype oss i armen og tenke, skjer dette faktisk oss? Dette har vi ønsket oss så lenge!

Taximannen som redder dagen for oss.

Vil du lese hva Erik har skrevet om restauranten og opplevelsen, kan du klikke deg inn her og lese på hans blogg.

Nå er vi fremme på verdens beste restaurant og blir guidet rundt på de forskjellige kjøkkenene før vi blir ført til bordet vårt. Det jobber 35 mennesker på kjøkkenet, og 20 serverer. Det er plass til 50 gjester per servering (dvs 100 per dag). Restauranten drives av de tre brødrene Joan, Josep og Jordi. De er henholdsvis kjøkkensjef, sommelier og dessertchef. Da kan vi med andre ord føle oss trygge på både mat, vin og søtsaker.

Joan Roca er på jobb. Det er alltid minst en av brødrene på jobb hver dag, og vi fikk møte selve kjøkkensjefen på vår omvisning i kjøkkenet.

Vi er sultne, og fremdeles forvirret, men lykkelige. Let the show begin!

Albet i Noya ”Classic” El Celler Brut Rva D.O. Penedés. Spesiallaget cava for restauranten.

Først blir vi invitert til et glass cava (vel, det ble tre faktisk, for de fylte på hele tiden). Vi studerer menyen. Vi kan velge mellom to menyer: «Classic» til 170 euro + vinmeny 55 euro eller «Feast» til 195 euro + vinmeny til 90 euro. Vi går for den store. Tross alt. Nå har vi brukt nesten 2000 kr på taxi (t/r), så da der det liten vits i å spare.

Og så kommer det som alltid er noe av høydepunktet på slike flotte restauranter: snacksen. Man vet aldri hva man får, for de står ikke på menyen.

“The World” – fem snacks fra rundt om i verden.

The World.

Memories of a bar in the suburbs of Girona: Breaded squid, kidneys in Sherry, potato and onion omelet, anchovy bone in rice tempura, Campari bonbon.

Crispy corn with Ibereian suckling pig rind

Oliventre med små oliven (med is inni) hengende på grenene: Green olive’s ice cream

Snacksrunde 4: Coral: Pickled barnacles with bay leaves and albariño. Sea bream ceviche.

Saint George’s mushrooms bonbon and Truffled brioche

Så begynner vi på rettene i menyen.

Nydelig grønnsakssuppe.

Improvisació 12 D.O. Penedés

En versjon av den klassiske mandelsuppen de serverer i Andalusia. “Ajoblanco” ice cream with meringue of Jerez, chlorophyll and sardine

Vin til retten over: J. Landron Le Fief du Breil Sur Lie 07, A.O.C. Muscadet Sévre et Maine

Vin til retten under: Alba 13 San Lúcar de Barramed

Mackerel with pickles and mullet roe, mackerel sauce with white wine, lemon, capers and chilies in vinegar, fried tomato, mullet row, mackerel marinated in sugar and salt.

Vin til rettten under: Domaine jean Foillard Côte du Py 11 A.O.C. Morgon

Favoritten? Elderflower infusion, cherries with Amaretto, gingered cherries and smoked eel

Heymann-Lövenstein Uhlen ”R” 08 VDP Mosel

Prawn marinated with rice vinegar, head juice, crispy prawn legs, seaweed velouté and phytoplankton

La Bota de FlowerPower Equipo Navazos 57 Mas Allá D.O. Jerez

østers

Domaine Valette 13 A.O.C. Mâcon-Villages

Confit skate with mustard oil, beurre noisette, honey, chardonnay vinegar, bergamot, aromatic mustard, confit capers and smoked hazelnuts

Vin til fisken nedenfor. Sumoll er en gammel druesort fra før vinlusepesten traff Europa. Pardas Sumoll 06 D.O. Penedés Smaker høgg alene og som en sommervind sammen med maten.

Blackspot seabream with “samfaina”

Finca Peruco Goya Gracia Viadero 11 D.O Ribera de Duero

Iberean suckling pig with charcoal-grilled young garlic, garlic pesto, black garlic, “nyores a l’all”

La Solana 11 Suertes del Marqués D.O. Valle de la Orotava

Lamb with eggplant and chickpea purée, lamb’s trotters and spicy tomato

Veal shin and tuber aestivum, marrow, tendons and avocado

Kongevin til kalven! Dette går for å være en av de mest kjente spanske vinene av toppkvalitet. Vega Sicilia Valbuena 03 D.O. Ribera de Duero

“Suspiro limeño”: Milk, lime, coriander, milk caramel, pisco

Reichsgraf Von Kesselstatt Scharzhofberger 06 Spätlese VDP Mosel

Orange colourology

Matías i Torres Malvasia D.O. La Palma

Her får vi servert et lite shot kaffe og en vin fra 1965: Cafe Etiopía Hachira PX Toro Albalá 65

Chocolate anarchy

Og nå selvsagt litt godterier til kaffen!

Et utvalg fine ting.

Regningen kommer på 595 euro for oss to.

Jeg har tidligere kåret (for meg selv) NOMA til min beste restaurantopplevelse, så ble den slått av Ylajali i Oslo. Nå er det en ny restaurant som troner listen, og den heter El Celler de Can Roca! Er det verdt pengene? Gjett om det er. Dette er ikke bare en lunsj, det er en forestilling.

Hva er det som gjør at en restaurant kan servere rett etter rett og du gleder deg til neste tallerken med mat og ikke blir overmett? Det er en kunst. Jeg har vært på mange restauranter der man gruer seg til neste rett, selv om maten er fantastisk, men man er så mett. El Celler de Can Roca kan kunsten med å servere passe store porsjoner, maten er fantastisk pen å se på, smakene er akkurat dempet såpass at de som enkeltstående retter kunne hatt mer smak, men som en del av et stort bilde, passer brikken perfekt inn. Tilsammen skal opplevelsen være en slags tilstand av velvære og drøm. Vinpakken var den beste jeg noen gang har fått servert. Variert, spennende og til tider overraskende.

Taxi!

Et glassbur med trær i midten av lokalet. Bladene faller og du føler at du sitter i en skog.

Flott bygg.

Greit sted å ta seg en sigg, for den som driver med slikt.

Fra et av kjøkkenene.

Og til slutt må man jo i shoppen og kjøpe kokebøker og restaurantens selvutviklede parfyme.

Det er den yngste av brødrene Jordi Roca som har utviklet denne parfymen som er inspirert av en dessert bestående av en sky av sitron og kakebunn. Jeg har den på meg nå, og den dufter aldeles vidundelig.

Må forresten nevne at turen på dametoalettet anbefales. Der er det små tannpbørstesett, bind og tamponger og selvsagt håndklår med monogram og såpe fra Aasop.

Herr og fru før lunsjen. Spente som små barn.

Bilder fra saken: Erik Valebrokk og Helle Øder Valebrokk.