Jeg var redd. Skikkelig redd!
Fredag kveld var jeg på plass på Oslos nykårede Michelinrestaurant, Maaemo. Forventningene var skyhøye og appetitten var på topp, men med tidenes Noma-besøk friskt i minne var det med litt skrekkblandet fryd jeg satte meg ned for igjen å bli servert retter med nordiske og økologiske/biodynamiske råvarer.
Jeg og Erik gikk for 9 retters meny med tilsvarende drikkemeny.
Potetgull til champisen: Deilige potetchips krydret med tare, servert med eggekrem (egg fra Korsvold gård. Heia Else og Dag!)
Først gikk vi for et glass deilig Champagne til de små herlighetene vi fikk servert før selve 9-retteren kom på bordet.
Kald nytelse: Nyr-ost med løjrom
Røykklokke: Lettrøkte kamskjell fra Frøya med rognmajones
Vakkert: Eplegelè med hibiskussmak, kyllinglevermousse og sitrontimian
Sukkertøy: Rødkålgelè med pepperrotkrem
Ildtopp: Rognkjeksrogn med karse
Vårfarger: Syltede agurkkuler og urtesaus
3D-rett: Østersemulsjon, drapert i gele av blåskjellkraft, overøst med lun dillsaus. Helt fantastisk!
Så var vi i gang med selve menyen:
“Gran fra i fjor & sjøkreps”
En helt vidundelig rett som vi skulle spise med fingrene. (Våt håndkle lå parat på en liten stein). Sjøkrepsen var glasert og injisert med all verdens godsaker. Den lå på en stein omgitt av fjorårets granbar. Tørris skapte en mystisk “haugtussa”-effekt. Sjøen hadde inntatt skogen. Vi var trollbundne.
Drikke: Riesling Kabinett, Schätzel 2010. Fantastisk match.
“Sellerirot & kjørvel”
Nomas “selleribiff” var noe av det beste jeg har smakt, så jeg var spent da jeg gikk løs på denne retten. Den var vårlig og frisk og flott å se på. Sellerien var deilig og myk etter å ha vært kokt i eple og kjørvelen passet til. Sellerien var formet som små kamskjell. Artig presentasjon.
Det ville vært urettferdig å sammenligne den med Nomaretten, så det skal jeg ikke gjøre. Dette er en helt annen rett.
Drikke: Verdicchio Tralivio, Sartardelli 2010. Nydelig følge.
“Hvete”
Karbofest: Andre serverer brød til maten. På Maaemo er det en egen rett. Og for en god idè!
Nydelige små rundstykker bakt med mel fra Holli mølle servert på et gammelt møllehjul og med rørt Rørossmør.
Drikke: Deilig hvete øl fra Bøgedal, 2012. Utrolig smart match. Og for et smakfullt øl!
«Brent Kveite fra Tromsø”
Kveite tilberedt i saltlake, brent med skibrenner . Tilbehør som gele av løk, løkkrem, crispy løkringer og en akevittsaus med smak av brent løk . Nydelig presentert og nydelig smak. Sausen var etter min smak litt kraftig.
Drikke: Her fikk vi servert en spennende pæresider som sto som en påle! Poirè, Eric Bordelet 2010.
«Kål og karamelisert løksaft”
Hvitkålspurè, kyllinghjerter, blomster, løksaft og røkt melkeskum. Denne retten ble vel krevende for min del. Syren fra løken og kålen var litt i overkant, men retten ble for meg reddet av det røkte melkeskummet som dempet syren fra løken.
Drikke: Puligny-Montrachet 1. cru, Merlin 2006. Deilig og tung hvitvin.
Bonusrett: Perfekt kokte egg fra Korsvold gård servert med hvete, kyllingskinn og honning. Denne retten kom til oss fra intet. Spennende og deilig, men mektig. Nå begynner jeg å kjenne at magen har fått mange retter.
“Vårtegn”
Nydelig tilberedt kylling med et karamellisert skinn. Jeg fikk et deilig minne om min mormors kyllingstek. Kjøttet var så vanvittig perfekt. Vårblomstene fra Oslo var flotte, men ramsløkssausen ble for kraftig og overdøvet den delikate kyllingsmaken. Nå er jeg ganske mettet av løktilbehør og syre. Skulle så gjerne sett en annen saus. Dessuten får vi nok en hvitvin servert. Denne retten hadde passet med en robust rødvin som en verdig avrunding på de salte rettene.
Drikke: Riesling Spätlese halbtrocken, Schäfer-Frölich 2006. Deilig vin, men skulle så gjerne hatt noe rødt nå.
“Syltet rødbet og fryst dill”
Min redning. Den søte, kalde isen var akkurat det min mette mage trengte. Nydelig rett.
Drikke: Brachetto Birbet. Malvira 2011. Lett musserende rødvin. Frisk, lett og deilig.
Bjørk”
Bjørkeiskrem med bjørkeskudd. Deilig is men i overkant mange bjørkeskudd, kanskje? Ble nesten redd for å utvikle bjørkepollenallergi….
Denne retten ble servert med bjørkesevje fra Sørkedalen. Og hva smakte det? Jo, vann, egentlig. Morsomt, men ikke mye smak. Det kan jo komme av at det har regnet mye i det siste.
“Smør fra Røros”
Nok en is. Tre retter med is blir litt mye og litt lite originalt. Men når det er sagt, var denne desserten helt fantastisk. Brødkrummer med kaffe og smør servert med en deilig kule smøriskrem og på toppen striper av brunet smør. Dette var retten sin!
Drikke: En superduper Vinsanto La Chimera, Monsanto 1995.
Kaffe på primus. Nydelig nostalgisk kokekaffe i messingkjele. Akkurat slik farmor serverte den. Slik kaffe har jeg ikke smakt på over 20 år. Det var en deilig avslutning. Sammen kaffen fikk vi servert brunost med plommegelè og karamellkuler.
Konklusjonen: Spennende, deilig, fantastisk service, nydelige smaker. Litt mye syre i noen av rettene i form av løk eller syrnede melkeprodukter og derfor litt manglende kreativitet på råvarene.
Å sammenlikne Maaemo med Noma er bortkastet. Dette er to helt forskjellige restauranter som serverer helt forskjellig mat og som har hver sin stil.
Jeg synes interiøret er litt kaldt. Dette også fordi lokalet og utsikten er litt kald. Men dette er og blir en juvel i Oslos asfaltjungel.
Vil jeg tilbake? Ja, takk!
Samlet pris for to glass champagne, to menyer med tilhørende drikke, to kaffe og en grappa: 5300 kr.
Goodiebag med hjem. Lynghonningdrops.
